Høyt blodtrykk (årsaker og diagnose)

Sist endret: 25.09.2018




Hva er egentlig høyt blodtrykk og hva regnes som for høyt? Når må det behandles? Hva kan man gjøre selv? Hvordan bør det måles? Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv og gir ikke symptomer før det er for sent, dvs når det har ført til sykdom i organer som hjerte, hjerne eller nyrer (infarkt, slag eller nyresvikt).


Generelt

Tenk deg at du skrur på vannet i hageslangen din. Siden slangen er laget av gummi vil den utvide seg der hvor vannet strømmer gjennom fordi veggen er tøyelig/fleksibel. Dersom veggene hadde vært stive ville trykket mot veggene blitt større når vanntrykket kom. Slik er det også med blodårene. Det er derfor viktig å holde blodårene myke og tøyelige så ikke blodtrykket mot blodåreveggene stiger. Høyt blodtrykk har over tid uheldige konsekvenser. Det aksellererer åreforkalkning noe som øker faren for at de tetner eller sprekker.

I begynnelsen kompenserer hjertet for det økte motarbeidet det høye blodtrykket gir gjennom å vokse (hjertemuskelveggene blir tykkere), men før eller siden kommer det til et punkt hvor det ikke klarer å vokse/bli sterkere. Da starter hjertet å svikte (hjertesvikt) og klarer ikke å pumpe like mye blod ut som kommer inn. Blod blir stående i kø bakover i systemet og dette øker trykket i sirkulasjonen på disse stedene og presser vannet fra sirkulasjonen ut i vevet. Derfor har hjertesviktpasienten vann i lungene (surklete pust) og i bena (hovne ben). Ved overgang til hjertesvikt kan blodtrykket synke.

HØYT BLODTRYKK: Økt trykk og/eller begynnende tetting av årene vil kunne føre til:

  • Hjertekrampe (angina, dvs melkesyre i hjertemuskelen; et forvarsel til hjerteinfarkt)
  • Drypp: Akkurat som angina (begynnende åretetting) er forvarsel til hjerteinfarkt (helt tett åre) er drypp forvarselet til hjerneslag
  • Hjerteinfarkt (tett blodåre til hjertet),
  • Hjerneslag (tett blodåre til hjernen),
  • Hjertesvikt (utslitt hjerte)

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Årsak

Foreløpig har man ikke helt funnet årsaken til hvorfor blodtrykket blir høyere hos flesteparten (95 %, essensiell/primær hypertensjon), men man har en del tungtveiende antakelser omkring det (arv, inaktivitet, overvekt, kosthold etc). Derimot vet vi at mindretallet skyldes bestemte lidelser (5%, sekundær hypertensjon). Noen av årsakene er reversible, dvs mulige å snu. Tar man vekk eller kurerer årsaken vender det opprinnelige blodtrykket tilbake.

Blodtrykksårsaker

De fleste har essensiell hypertensjon, dvs man ser ingen klar årsak til det høye blodtrykket.  Det antas å være forårsaket av en kombinasjon av årsaker. Hos 5 % av alle med høyt blodtrykk finner man årsaken (Cushing, akromegali, nyrebesvær etc). Slik sekundær hypertensjon skal man mistenke dersom:

  • Ung pasient (< 40 år)
  • Blodtrykket synker ikke med minst 10% på natten under 24-timersmålingen
  • Blodtrykket holder seg altfor høyt (180/110 eller høyere) lenge
  • Når det må tre eller flere typer blodtrykkssenkende til og blodtrykket allikevel ikke lar seg normalisere.
  • Bilyd over området for nyrearterien (trang pulsåre til nyren)
  • Forskjell i blodtrykket i de to armene (coarctatio aortae/subclaviastenose)
  • Samtidig bruk av visse typer medikamenter

Pasienter med sekundær hypertensjon skal som hovedregel henvises til spesialisthelsetjenesten på sykehus.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

Henvisning til spesialist

  • Sekundær hypertensjon (se over)
  • Alder < 30 år
  • Bruk av 3 eller flere medikamenter (inkludert et vanndrivende) uten tilstrekkelig effekt
  • Komplisert hypertensjon, dvs organskade: EKG viser forstørret hjerte, urinprøve viser lekkasje av eggehvitestoffer, vedkommende har hatt hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag.
  • Øyebunnsforandringer (ofte sett av øyelege eller optiker, eventuelt fastlegen)
  • Redusert ankel:arm-indeks (røykebein)

LES OGSÅ: Hvor ofte bør jeg ta helsesjekk og hva bør sjekkes?

Overtrykk og undertrykk

Overtrykket er det pulstrykket som utøves mot innsiden av blodårene når hjertet slår. Overtrykket kalles derfor også arbeidstrykket.
Undertrykket er det trykket som er inne i blodåren når hjertet hviler. Hviletrykket kan vi derfor også kalle det.
Målt på legens kontor aksepterer man ofte et overtrykk (pulstrykk, eller systolisk trykk) opptil 140 og et undertrykk (diastolisk trykk) opptil 90. Dette skrives 140/90 (uttales "140 over 90"). Måler en person blodtrykket hjemme selv, med vanlig blodtrykksapparat (håndledd vanligst) er grensen 135/85 og måles det hjemme med et bærbart blodtrykksutstyr (ambulant blodtrykksmåling) er grensen enda lavere; 130/80 gjennomsnittsverdi for hele døgnet, 135/85 dagtid og 120/70 natt).

Måles et blodtrykk stadig over 140/90 på legekontoret (eller over 135/85 ved egenmåling hjemme) må man utredes for andre risikofaktorer og eventuell organskade for å avgjøre om medisinoppstart må tilrådes (se lenke Norrisk 2 lenger ned) eller om det er forsvarlig å bare se det hele an med røykeslutt, kost- og mosjonsendringer i opptil et år. Måles det over 160/100 eller det er påvist diabetes eller organskade er anbefalingen medisinoppstart umiddelbart, dvs uten å ta seg tid til å avvente effekten av røykeslutt, kost- og mosjonsendringer. Blodtrykk som ligger mellom disse sonene vurderes hver for seg, og til hjelp for å vurdere medisinoppstart hos dem med blodtrykk lavere enn 160/100 benyttes en risikoberegningsmodell kalt NORRISK 2.

Ved beregning av risiko ved hjelp av NORRISK 2 tar man i tillegg til blodtrykket hensyn til andre risikofaktorer, blant annet alder, røyk, sukkersyke, overvekt, total-kolesterolverdien og arvelig disposisjon. Beregnes risikoen å overstige en viss prosent anbefales oppstart av medisiner. 

Les mer om dette her: NORRISK 2.

LES OGSÅ: Blir du svimmel når du reiser deg?

Overtrykket sier mest om fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom. Det øker frem til man blir 80 år. Undertrykket øker frem til 50-årsalderen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Blodtrykksmålingen

Istock 000006511072xsmall Dersom det måles normalt blodtrykk er alt vel, men måles det for høyt eller i grenseland må man være sikker på at blodtrykket ikke bare er tilfeldig økt på grunn av situasjonen (anspent på legens kontor) eller fordi vedkommende ikke har rukket å hvile nok før målingen (skal sitte minst 5 minutter først). En blodtrykksmåling skal derfor gjennomføres tre ganger, helst på tre ulike legebesøk, sittende, etter 5 minutters hvile, og mansjetten som er festet rundt armen (og som blåser seg opp under målingen) skal være på høyde med hjertet. Det tas gjennomsnitt av de to siste målingene. Hos eldre og hos diabetikere skal det også måles 1 og 3 minutter etter at vedkommende har stått oppreist. Første gang må det dessuten måles på begge armer, siden enkelte lider av sykdommer som gir forskjellig blodtrykk i de to armene.

Videre må legen bruke en blodtrykksmansjett (den delen som festes rundt overarmen og som blåses opp) som er tilpasset størrelsen på armen. Blodtrykksmansjetten skal ikke være bredere enn 2/3 av overarmen og den skal nå lett rundt armen, men uten å overlappe så mye at man ikke klarer å feste den med borrelåsen skikkelig. Passer ikke mansjetten skal legen huske å benytte en annen størrelse. For stor mansjett gir falskt lavt-, og for liten gir falskt for høyt blodtrykk.

LES OGSÅ: NORRISK 2 (beregn din egen risiko for å utvikle hjerte-karsykdom eller om du bør starte med medisiner)

Hjemmemåling

Det er ingenting i veien for å måle blodtrykket hjemme, men grensen for hva som regnes som for høyt blir da lavere. Dersom det benyttes et blodtrykksapparat med batteri og opptaker som legen utleverer og som måler blodtrykket automatisk gjennom 24 timer (ambulant blodtrykksmåling) så er blodtrykk over 130 i overtrykk og/eller over 80 i undertrykk regnet som for høyt (døgngjennomsnittet). Målt på kontoret måtte det altså være 140/90 eller mer. Dersom du måler blodtrykket hjemme på egen hånd med eget apparat er grensen 135/85.

Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Vi snakker om et overtrykk og et undertrykk (f eks 163/85 som er et for høyt overtrykk, men normalt undertrykk). Jo bedre kolesterol og blodsukker, jo mindre overvektige, jo mindre vi røyker, jo mindre vi stresser og jo heldigere vi er med arven/genene og om vi ikke har diabetes etc, desto høyere kan blodtrykket være før det må behandles, men allikevel aldri over 140/90 over lengre tid, og aldri høyere enn 160/100 på noe tidspunkt. Trykkene mellom 140/90-160/100 vurderes behandlet dersom NORRISK 2 beregner en forhøyet risiko. Om det ikke er så mye høyere enn 140 og/eller 90 kan legen anbefale pasienten et halvt år å forsøke å senke blodtrykket selv. Dette krever omlegging av eventuelle risikofaktorer, slik som røyking, høyt saltinntak, alkohol, overvekt, stress (ikke bevist), dårlig kost og for lite mosjon. Når det kommer til selve arvelighetsfaktoren er det ikke alt som arves som ligger i genene. Vi arver også livsstil (aktivitet og kosthold) og den kan vi gjøre noe med.

Grensene for hva som er normalt blodtrykk avhenger også som nevnt av hvor man måler det, dvs om man måler det på legens kontor, måler det på egenhånd eller ved hjelp av 24-timers måleutstyr utlevert på legesenteret. Det er til opplysning blodtrykket målt på legens kontor som benyttes ved beregning av risiko for hjerte-karsykdom (NORRISK 2).

  • Normalt blodtrykk: Under 140/90 (både under 140 i overtrykk og under 90 i undertrykk). Hjemmemålt: <135/85 og 24-timers måling < 130/80 (gjennomsnitt natt < 120/70, snitt dagtid <135/85, dvs som egenmålt i hjemmet). Legg altså til henholdsvis 5 og 10 mmHg dersom det er målt av personen selv hjemme eller ved 24-timers registrering. For personer > 80 år er målet overtrykk < 150 mmHg (bør ligge mellom 140-150 mmHg).
  • Mild blodtrykksforhøyelse:140-159 i overtrykk og/eller 90-99 i undertrykk. Legemidler startes om det er mange/alvorlige risikofaktorer. Det er typisk i disse tilfellene man har nytte av NORRISK 2 beregningen som hjelpemiddel til å ta stilling til behovet for medikamentoppstart nå, eller om det kan være tilrådelig å se an kost- og livsstilstiltak.
  • Moderat blodtrykksforhøyelse:160-179 i overtrykk og/eller 100-109 i undertrykk. I mange tilfeller startes umiddelbart med legemidler ved dette trykket, men i tilfeller hvor det er åpenbart at trykket vil reduseres ved for eksempel skifte av jobb, når en sykdom går over, graviditet avsluttes, et høyt stoffskifte behandles, et medikament avsluttes eller andre åpenbare forklaringer så kan man velge å se det an.
  • Alvorlig blodtrykksforhøyelse:180 eller mer i overtrykk og/eller 110 eller mer i undertrykk. Legemiddeloppstart alltid nødvendig, og man starter med større doser og/eller flere medikamenter.

Når må man sette i gang behandling med medisiner?

Legemiddelbehandling (blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende, blodplatehemmende) bør vurderes hvis:

  • Forhøyet totalrisiko (Se NORRISK 2) og blodtrykk under 160/100: Ved beregnet risiko ≥ 5 % for aldersgruppen 45-54 år, risiko ≥ 10 % ved alder 55-64 år og ved risiko ≥15 % ved alder 65-74 år, når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt innen 3-12 måneder.
  • Selvstendige risikofaktorer: Oppstart av behandling (medisin eller inngrep) tross normalt blodtrykk/totalrisikoberegning.
    • Kolesterolet: Hvis forhøyet over en viss verdi vurderes medisinoppstart tross normalt blodtrykk/risikoberegning; se under Blodlipidene nedenfor.
    • Arvelige kolesterolsykdommer (familiære hyperlipidemier): Medisiner vurderes uansett risikoberegning/blodtrykk.
    • Overtrykk/systolisk blodtrykk ≥ 160 mmHg, undertrykk/diastolisk trykk ≥ 100 mmHg målt flere ganger på legekontoret.
    • Organskade (nyresvikt (blod- eller urinprøve), forstørret hjerte (EKG), røykebein (ultralyd/MR), netthinneskade (oftalmoskopi), gjennomgått drypp (MR), angina (AKG, EKG, kontrastundersøkelse), slag eller hjerteinfarkt…). Se under.
    • Diabetes: Vurderes oppstart av blodtrykks- eller lipidsenkende behandling tross normal risikoberegning. Her gjelder egne retningslinjer.
    • Visse bindevevssykdommer: Hvert tilfelle vurderes for seg

Blodlipidene

Måling av lipidprofilen betyr at man tar blodprøve av det "gode" (HDL) og "dårlige" (LDL) kolesterolet, totalkolesterolet og fettstoffene (triglyseridene). Kun totalkolesterolet er med i NORRISK-2 instrumentet, men lipidverdiene kan og være så høye at de skal vurderes behandlet selv om risikoberegningen ikke er forhøyet for alderen, og det er når LDL er ≥ 5 mmol/L, totalkolesterol ≥ 7 mmol/L eller triglyseridene ≥ 10 mmol /L. Ved lavere verdier av disse er det oftest ikke nødvendig å behandle med kolesterol- eller fettsenkende dersom NORRISK 2 – beregningen er normal.

Det anbefales å begynne å måle lipidprofilen i 40-årsalderen og deretter ca hvert 5. år dersom det var normalt. Mistenkes arvelige tilstander, nyresykdom, diabetes eller symptomer på hjerte-karsykdom kan de måles tidligere i livet.

Med unntak av triglyseridene (fettstoffene) trenger man ikke å være fastende når man måler lipider. Man kan godt måle triglyseridene ikke-fastende også, men da må man gjenta prøven dersom verdien er > 4 mmol/L. Laboratoriet trenger ikke måle LDL-kolesterolet (det "dårlige" kolesterolet) direkte, men kan beregne mengden indirekte ved hjelp av Friedwaldsformelen dersom triglyseridene er under 4,5 mmol/L:

LDL-kolesterol = Totalkolesterol − HDL-kolesterol − (0,45 × triglyserider) mmol/L

Siden triglyseridene inngår i denne formelen må man være fastende dersom LDL skal beregnes.

Kolesterolet fraktes rundt i blodet av lipoproteiner. Disse lipoproteinene har proteiner som kalles apolipoproteiner i overflaten. Enkelte apolipoproteiner kan gi tilleggsinformasjon om risiko hos visse pasienter (kan tas ikke-fastende):

  • Apo B/ Apo A1 – ratio kan vurderes målt på de pasientene med metabolsk syndrom som har normalt LDL, samt på pasienter med familiær kombinert hyperlipidemi i slekten. Mye Apo B som det er mye av i LDL og i Lp (a) gir økt risiko. Mye Apo A1, som det er mye av i HDL, gir redusert risiko. Ratio > 0.7 hos menn og > 0,6 hos kvinner øker risikoen.
  • Lipoprotein a (Lp(a)): Aktuelt å måle hos dem med stor forekomst av hjerte-karsykdom i familien.Man ønsker lave verdier av dette.

Det er ikke bare arv og kost som kan gi uønskede lipidverdier. Nyresykdom, stoffskifteforstyrrelse, leversykdom, medikamenter og diabetes kan og forårsake dette og må utredes før man velger å kun behandle lipidverdien blindt. Oppdages en slik sykdom skal disse behandles, noe som kan ha stor innvirkning på lipidverdiene.

Referanseområder

Når det gjelder referanseområder for lipidene tilsvarer ikke dette de ønskede verdiene da det er ønskelig at verdiene er lavere enn hva som er referanseområdet i dag. Referanseområdet er de verdiene vi måler hos friske mennesker. Ofte er det blodgivere som testes da vi har nokså godt grunnlag for å påstå at disse er friske etter at de er kontrollert og utspurt før en blodgivning. Når tilfeldige friske testes finner vi altså referanseområdene for lipidene:

Totalkolesterol

Referanseområde
18- 29 år: 2,9 – 6,1 mmol/L
30-49 år:  3,3 – 6,9 mmol/L
≥ 50 år:    3,9 – 7,8 mmol/L

Ønsket område
Ideelt: < 5 mmol/L
Bra: 5-6 mmol/L
Lett forhøyet: 6-7 mmol/L
Forhøyet: 7-8 mmol/L
Betydelig forhøyet: > 8 mmol/L

HDL

Referanseområde
Kvinner 1,0-2,7 mmol/L
Menn 0,8-2,0 mmol/L

Ønsket område
Kvinner: > 1,3 mmol/L
Menn: > 1 mmol/L

Totalkolesterol/HDL-ratio

Ratio > 4 gir økt risiko for hjerte-karsykdom

LDL

Referanseområde
18-29 år: 1,2 – 4,3 mmol/L
30-49 år: 1,4 – 4,7 mmol/L
≥ 50 år: 2,0 – 5,3 mmol/L
Forhøyet: > 5 mmol/L er en selvstendig risikofaktor, dvs bør behandles selv om totalkolesterol og NORRISK 2 er normale (unntatt kvinner uten forhøyet NORRISK 2 etter overgangsalder). Når man starter behandling bør man sikte mot det ønskede området.

Ønsket område
Ellers friske: < 3 mmol/L
Diabetikere:  < 2,5 mmol/L
Personer med hjerte-karsykdom (angina, hjerteinfarkt, drypp, hjerneslag, røykebein) < 1,8 mmol/L

Triglyserider

Referanseområde
Kvinner og menn: 0,45-2,6 mmol/L.

Ønsket område
Kvinner og menn: < 1,7 mmol/L.

Apo B/Apo A1 – ratio

> 0.7 hos menn og > 0,6 hos kvinner øker risikoen.

Lett og alvorlig sykdom kan gi forbigående falskt lave totalkolesterolverdier i henholdsvis 3 uker og 3 måneder og man må derfor vente tilsvarende lenge med å måle kolesterol. Det er LDL og totalkolesterol som benyttes for å følge effekt av behandling. Triglyserider og beregnet LDL må måles fastende.

Når behandle lipidene forebyggende?

Å behandle forebyggende betyr å iverksette behandling før det oppstår en organskade, som hjerneslag eller hjerteinfarkt som følge av åreforkalkning til eksempel.

Personer under 75 år skal vurderes for behandling med kolesterolsenkende dersom:

  • Totalkolesterol over 7 mmol/L dersom LDL er over 5 mmol/L
  • LDL > 5 mmol/L (selvstendig risikofaktor)
  • Totalkolesterol 3-5 mmol/L og LDL 3-5 mmol/L dersom NORRISK 2 -beregningen viser forhøyet risiko for alderen.

Forklaring:
De to øverste punktene over gjelder ikke for kvinner som først utvikler slike verdier etter at de har passert overgangsalderen, med mindre de har forhøyet NORRISK 2 i tillegg. Overgangsalderen bekreftes av symptomer og blodprøve.
Dersom man ikke har lipidprøver å sammenlike med fra en tid før overgangsalderen må man vurdere om kvinnen allikevel kan ha rukket å utvikle de forhøyede kolesterolverdiene før overgangsalderen og derfor skal tilbys behandling.
Dersom kvinnen har fått utregnet forhøyet risiko for sin aldersgruppe med NORRISK 2 – instrumentet skal hun tilbys lipidsenkende behandling (kolesterolsenkende) mot forhøyet kolesterol (total og/eller LDL) selv om hun har passert overgangsalderen.

Vedr første punktet kan man lese at kun det å ha totalkolesterol > 7 mmol/L ikke nødvendigvis trenger medikamentell behandling dersom LDL er 5 mmol/L eller lavere og NORRISK 2 beregner normal risiko for alderen.

Vedr pkt 2: Blir LDL høyere enn 5 mmol/L er det aktuelt for behandling selv om totalkolesterol er lavere og selv om NORRISK 2 er normal.

Vedr pkt 3: Legg merke til at man anbefaler å behandle lipidverdier selv om de er innenfor referanseområdet hvis NORRISK 2 er forhøyet. Men óg motsatt: Totalkolesterol utenfor (over) referanseområdet trenger ikke nødvendigvis å behandles dersom LDL er < 5 mmol/L og NORRISK 2 risikoberegningen er normal.

Forfatter: Pål Branæs

Referanser:

  1. Norsk legemiddelhandbok: Hypertensjon
  2. Helsedirektoratets veilder for behandling av hypertensjon

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon