Høyt stoffskifte – Graves´ sykdom

Sist endret: 30.09.2018




Legen tar ofte blodprøve for stoffskiftet i utredningen av uklare symptomer siden stoffskifteforstyrrelser kan gi så mange symptomer, og av en vág og uspesifikk natur. Forstyrrelser i stoffskiftet kan likne veldig på symptomer som man får når man er stresset, utbrent eller overbelastet. Har du slike uklare symptomer kan det være en idé å ta blodprøver for stoffskiftet.

Legens møte med en pasient kan enkelte ganger bære preg av at pasienten er rastløs, har et klamt håndtrykk, skjelver, sover dårlig, mister vekt ufrivillig, har diaré og er lett irritabel og uforklarlig sliten. Vedkommende lurer på om han er utbrent eller kanskje trenger vitaminer eller jern og kommer primært for en blodprøve. Selve legebesøket førte ikke til noen befriende forklaring, men etter noen dager ringer fastlegen for å opplyse om blodprøvesvarene…stoffskiftet er forhøyet. Hva skjer nå?

Skjoldbruskkjertelen styrer stoffskiftet

La oss først forklare noen begreper:

  • Høyt stoffskifte kalles også hypertyreose, hypertyroidisme, eller tyreotoksikose.
  • Lavt stoffskifte kalles også hypotyreose, hypotyreodisme eller myksødem.
  • Struma betyr bare at kjertelen er forstørret og sier ikke noe om den er hypertyreot, hypotyreot eller normaltfungerende (eutyreot).
  • Thyroidea: Skjoldbruskkjertelen.
  • TSH - ThyroideaStimulerende Hormon. Dette hormonet skilles ut fra hjernen og stimulerer thyroideakjertelen til å skille ut stoffskiftehormon (FT4). FT4 virker hemmende på TSH-utskillelsen. Når FT4-mengden i blodet stiger så synker etter hvert TSH-utslippet. Dette vil da dempe FT4-utslippet til et nivå det ikke virker hemmende på TSH-utsondringen lenger. Slik holdes stoffskiftet stabilt, med mindre det oppstår sykdom (slik som autoimmune antistoffer som simulerer TSH, betennelser i kjertelen som irriterer den til å slippe ut hormoner eller FT4-produserende svulster – mer om dette nedenfor).
  • FT4: Uttales "Fritt T4". Dette er selve stoffskiftehormonet. Det er dette som sendes med blodet ut i alle kroppens hjørner og som (etter omdanning til FT3) styrer kroppstemperatur, energi, modning, vekst, tarmbevegelser og muskelfunksjoner osv (se symptomer). Ved høyt stoffskifte viser blodprøven høy FT4-verdi, og derfor, lav TSH. Ved høyt stoffskifte blir derfor TSH lav og FT4 høy, som forklart under TSH-punktet over og illustrert på figuren lenger ned.
  • T3: FT4 er egentlig ikke det virksomme stoffskiftehormonet, men en forløper. FT4 må omdannes til T3 før det kan virke på cellene. Det er stort sett FT4 som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen, men litt T3 slippes også løs. T3 måles som regel ikke. Kun i tvilstilfeller. En svært sjelden gang skyldes høyt stoffskifte at T3 er forhøyet.

Stoffskiftehormonene er viktige for forbrenningen i kroppen, normal vekst og utvikling og for å opprettholde kroppstemperaturen.

Skjoldbruskkjertelen ligger i halsen foran luftrøret. Kjertelen skiller ut stoffskiftehormoner (FT4 og litt FT3) etter kommando fra hormonet TSH. Et høyt stoffskifte betyr at kjertelen skiller ut for mye FT4. TSH vil i slike tilfeller bli lav (mer nedenfor). Et lavt stoffskifte betyr at det skilles ut for lite FT4. Kroppen forsøker å motvirke dette ved å skille ut mer TSH. Ved lavt stoffskifte er altså FT4 lav og TSH, fordi den forsøker å presse opp FT3, høy. Dette er til orientering tilfellet dersom sykdommen sitter i selve stoffskiftekjertelen (svulst, betennelse etc). Dersom sykdommen sitter i hypofysen vil både TSH og FT4 være lav ved lavt stoffskifte og både TSH og FT4 være høy ved høyt stoffskifte.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva er symptomene på høyt stoffskifte?

Har du for lite stoffskiftehormoner (lavt stoffskifte) nedsettes intensiteten og hastigheten på en rekke prosesser i kroppen. Har du for mye av de (høyt stoffskifte) skjer det motsatte:

  • Det høye stoffskiftet skaper mye varme. Man blir varm sammenliknet med andre (får "hetetokter") .
  • Avføringen er blitt løsere (høyt stoffskifte fører til raskere tarmpassasje)
  • Vekten går ned selv om matlysten er god og du spiser som før
  • Nervøs eller lett irritabel og man kan skjelve
  • På grunn av høy aktivitet over lang tid blir man etter hvert lett sliten og trett
  • De som har Graves sykdom som forklaring på det høye stoffskiftet kan få øyebesvær: Svie, lysskyhet, stirrende blikk (øyelokkene løftes og trekkes bakover siden selve øyeballen sveller ut), dobbeltsyn. Dette kallles oftalmopati.
  • Kvinner får menstruasjonsforstyrrelser (oligomenoré) siden stoffskiftehormoner og kjønnshormoner påvirker hverandre på måter som minner om hvordan FT4 og TSH påvirker hverandre.
  • Blodtrykket kan være forhøyet, pulsen kan løpe raskt og det er også noen som får atrieflimmer.
  • Skjoldbruskkjertelen er forstørret; enten hele (diffust) eller deler av den (knute). Dersom betennelse er årsaken kan den i tillegg være øm å ta på
  • Dersom symptomene blir svært kraftige kan det dreie seg om såkalt tyreotoksisk krise

Ved for lavt stoffskifte vil omtrent det motsatte finne sted.

Årsaker

Et forhøyet stoffskifte kan skyldes autoimmun sykdom, svulst (godartet adenom eller ondartet carcinom), betennelse (thyroiditt) eller medisiner. Det første som må vurderes, i tillegg til blodprøver og å kjenne på kjertel og forhøre seg om symptomer og sykehistorikk, er å få tatt en ultralyd for å være sikker på at det ikke er en svulst som er årsaken til det forhøyede stoffskiftet. Samtidig tar man ekstra blodprøver for å lete etter forskjellige antistoffer som kan hjelpe legen med å avgjøre om det dreier seg om autoimmun sykdom eller bare en betennelse. De fleste viser seg å ha den autoimmune varianten (Graves´ sykdom) som betyr at kroppen lager antistoffer som virker som TSH mot skjoldbruskkjertelen. Når dette er avklart kan behandlingen ta til. Behandlingen kan være tyreostatika (hemmer dannelsen av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen), eller, om dette ikke virker; radioaktivt jod eller kirurgi. De to sistnevnte ødelegger kjertelen. Sistnevnte begrenses så mye som mulig pga potensielle bivirkninger.

  • Autoimmun sykdom: Nesten tre fjerdedeler av alle med hypertyreose har det som kalles Graves´ sykdom (kaltes tidligere for Basedows sykdom). Dette er en autoimmun sykdom, hvilket betyr at det foregår en automatisk produksjon av antistoffer som binder seg til TSH sin plass i skjoldbruskkjertelen. På ultralyd ser man en diffust (jevnt) forstørret kjertel, blodprøvene viser at TSH er lav og FT4 forhøyet.
  • Tyreoiditt: Betennelser (tyroiditter) er en vanlig årsak til hypertyreose. Betennelsen kan for eksempel skyldes antistoffer (anti-TPO) eller virus.
  • Svulster/knuter: Hos eldre kan årsaken være godartede eller ondartede svulster. Svulstene produserer FT4 som vanlig, men produksjonen lar seg ikke kontrollere av TSH lenger.
  • Medisiner: Hypertyreose kan også være medikamentutløst. Siden FT4 er avhengig av Jod for å produseres vil FT4-produksjonen kunne øke om Jodtilførselen tiltar. Medisiner som inneholder Jod er hjertemedisinen Amiodaron. Videre kan overdosering av Levaxin (medisin for lavt stoffskifte) eller inntak av Jod i seg selv føre til høyt stoffskifte.

Graves´ sykdom – den vanligste årsaken til forhøyet stoffskifte

En vanlig årsak til høyt stoffskifte er den autoimmune sykdommen Graves sykdom som innebærer at kroppens eget immunsystem lager antistoffer mot skjoldbruskkjertelen. Vanligvis fører antistoffer til betennelse/skade av organet de fester seg på, men i dette tilfellet fester antistoffene seg på mottakere som til vanlig tar imot hormonet TSH fra hjernen. Det er dette kommandohormonet som bestemmer om stoffskiftet skal økes eller reduseres. Skjoldbruskkjertelen tror altså at antistoffet er kroppens eget kontrollhormon TSH.  Siden kjertelen tror antistoffet egentlig er kommandohormonet TSH så reagerer den som den ville gjort om det var TSH som festet seg; nemlig med å øke stoffskiftet (skille ut mer FT4).

GRAVES´ SYKDOM: Ved Graves´ sykdom kan cirka halvparten få "stirrende" blikk. Normalt skal man ikke kunne se det hvite over regnbuehinnen ("øyefargen") til en person, men ved Graves´ trekker øyelokkene seg opp og bakover på grunn av en hevelse/inflammasjon bak øye-eplet.


Normalt vil stoffskiftehormonutskillelsen (FT4-utskillelsen) avta når nok er skilt ut fordi store mengder FT4 i omløpet gir hjernen beskjed om at nå kan den skru av TSH-produksjonen. Det vil den gjøre i dette tilfellet også, men hva hjelper det når det er det TSH-liknende antistoffet som har overtatt kommandoen av kjertelen? Den vil fortsette å utsondre FT4. Og som følge av dette vil TSH bli veldig lav.  Ikke målbar. Graves´ sykdom diagnostiseres derfor ved at blodprøven viser høy FT4, lav TSH i tillegg til tilstedeværelse av de TSH-liknende antistoffende TRAS eller TSI. Siden TRAS og kan virke på en hemmende måte og ikke alltid stimulere til økt stoffskifte kan man aldri være hundre prosent trygg på at tilstedeværelse av TRAS betyr Graves sykdom, mens TSI er et  antistoff som kun virker stimulerende på kjertelen og aldri blokkerende og har derfor overtatt i diagnostikken av Grave´s sykdom enkelte steder.

Det viser seg at de med Graves´ sykdom ofte har andre sykdommer i tillegg, slik som diabetes (sukkersyke), perniciøs anemi (B12-mangel) og en muskelsvakhetssykdom som heter Myastenia gravis. Dette er sykdommer som kan gi uklare besvær så det kan være en idé å ta blodprøver for å se om en eller flere av disse følger med det høye stoffskiftet. Spesielt dersom du synes du ikke har noen effekt av behandlingen.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Blodprøvene som måles ved stoffskifteproblemer heter TSH og FT4

Hjernen lager TSH (TyroideaStimulerende (skjoldbruskkjertelstimulerende) Hormon) som fester seg til mottakere i skjoldbruskkjertelen. Kjertelen øker da stoffskiftet, dvs øker utskillelsen av stoffskiftehormonet FT4 (Fritt T4). Fritt T4 sendes så ut med blodet ut til alle kroppens hjørner og hormonet går inn i cellene og øker stoffskiftet i disse.

For mye FT4 bremser utskillelsen av TSH. Derfor kan ikke stoffskiftet bli for høyt eller lavt om systemet fungerer som det skal. For mye FT4 hemmer TSH og når TSH synker så synker FT4 igjen. Når FT4 da begynner å synke så vil TSH stige igjen osv. Derfor vil stoffskiftet variere lite hos den som er frisk.

STOFFSKIFTEREGULERINGEN:
1
: Hypofysen i hjernen sender ut hormonet TSH.
2: TSH stimulerer skjoldbruskkjertelen til å skille ut FT4.
3
: Dersom det blir for mye FT4 virker dette hemmende på hypofyseutskillelsen og da vil TSH synke, hvilket også FT4 da snart også vil.
4
: Om det blir for lite FT4 reduseres hemmingen av TSH-utskillelsen i hypofysen hvilket fører til økt TSH og derfor også økt FT4, i en velfungerende kjertel og hypofyse.

Noen har for høyt eller for lavt stoffskifte. Blodprøvene for mennesker med lavt stoffskifte vil vise lav FT4. Når FT4 er lav må derfor TSH bli høy siden utskillelsen av det ikke hemmes lenger. Dette er grunnen til at det må tas blodprøve av både TSH og FT4, ihvertfall i starten.

Mennesker med høyt stoffskifte har høy FT4. Derfor vil de også ha lav TSH siden TSH-utskillelsen blir hemmet når FT4 blir for høy.


Når måler man T3?

Det er ikke så mange med høyt stoffskifte (hypertyreose) som har forhøyet T3. Derfor måles bare T3 om FT4 er normal, mens symptomer og lav TSH allikevel gir mistanke om at vedkommende kan ha høyt stoffskifte (T3-thyreotoksikose)

Hvilke andre blodprøver og tester bør man måle ved utredning av høyt stoffskifte?

Det er ikke nok å bare finne ut at vedkommende har høyt stoffskifte. Man må finne grunnen til det også slik at behandlingen blir riktig. Symptomene er allerede bekreftet. Deretter ble det tatt blodprøve (TSH og FT4) som bekreftet at stoffskiftet var høyt, men ikke hvorfor. Det neste skrittet består i å ta flere blodprøver (for å lete etter antistoffer) og dessuten ultralyd for å se om kjertelen er jevnt forstørret, som ved Graves, eller om det kan være knuter der som årsak til det høye stoffskiftet. Finner de knute må de gå enda videre med vevsprøve/nålebiopsi for å se om knuten er god- eller ondartet.

  • TRAS: TSH-reseptor antistoff. Har man den autoimmune sykdommen Graves´ sykdom så produserer kroppens immunsystem dette antistoffet som likner så mye på TSH at det kan feste seg på de samme mottakerne (reseptorene) i skjoldbruskkjertelen som TSH gjør. Skjoldbruskkjertelen tror det er det virkelige TSH som har festet seg og begynner å skuffe ut store mengder med FT4 stoffskiftehormon. TRAS kan derimot virke blokkerende også, derfor har laboratorier begynt å ta i bruk måling av et annet antistoff, kalt TSI:
  • TSI: Thyroideastimulerende immunglobulin. Virker som TRAS, men aldri blokkerende.
  • Anti-TPO: Dette er en blodprøve som tester om du har antistoffer mot thyroideaperoksidase. Slår prøven ut på dette kan det tenkes det er en betennelse i skjoldbruskkjertelen som er årsaken til det høye stoffskiftet.
  • Tg: Tyreoglobulin. Måles under kreftbehandling for å holde oppsyn med eventuelt tilbakefall.
  • Blodprøver for diabetes, B12 og antistoffer for Myastenia gravis kan vurderes. Dersom ikke diagnosen er klar hender det også at man utreder for en sykdom som kalles feokromocytom.
  • Ultralyd: Kan skille mellom cyster (blærer) og adenomer (godartede svulster/knuter)
  • Scintigrafi: Det gis et radioaktivt middel (en isotop) som tas opp av skjoldbruskkjertelvevet. Dersom isotopen tas opp mer i et begrenset område sammenliknet med resten av kjertelen kalles det en varm knute (overaktiv). Dersom det mangler opptak i et begrenset område betyr dette at kjertelen ikke er aktiv i dette området. Dette kalles en kald knute.
  • Nålebiopsi: Man tar vevsprøve med en tynn nål fra en påvist knute for å se om den er god- eller ondartet (Nålebiopsi kalles også FNAB: Fine Needle Aspiration Biopsy)

ULTRALYDSCANNING AV SKJOLDBRUSKKJERTELEN. Når blodprøven har vist forhøyet stoffskifte må man ta ultralyd for å være sikker på at det ikke er en knute i kjertelen. Knuten behøver ikke være ondartet. En nålebiopsi kan finne ut av akkurat det. Både godartede og ondartede svulster kan produsere FT4 og føre til høyt stoffskifte. I de fleste tilfellene ser man ingen knuter, men heller at hele kjertelen er jevnt forstørret. Dette er typisk for Graves´ sykdom. Finner man i tillegg TRAS/TSI antistoffer, høy FT4 og lav TSH er diagnosen sikker. Da kan behandlingen starte.


Hvordan behandles høyt stoffskifte?

Dersom det høye stoffskiftet skyldes svulster må det opereres.

Betennelsestilstander kan gå over av seg selv, men kan dra fordel av betablokkere i ventetiden for å dempe symptomene.

Ved Graves´ sykdom er det vanligst å gi neo-Mercazole, en medisin som hemmer dannelsen av stoffskiftehormonene. Jo høyere dose, desto lavere blir stoffskiftet. De første ukene gis det store doser (20-60 mg/døgn fordelt på 2-3 doser), deretter stadig lavere etter hvert som stoffskifteprøvene normaliserer seg.

I de periodene det justeres på dosene kan det bli problematisk med tanke på hvordan du vil føle deg. En for stor og brå reduksjon av dosen kan lett føre til at stoffskiftet øker igjen, og med dette får du også tilbake symptomene. I en slik periode kan det lett bli til at dosen økes og senkes og økes etc fordi prøvene og symptomene svinger slik. Derfor bør man i perioder med dosejusteringer ha hyppigere kontroller med blodprøvetakinger og symptomgjennomgang.

Dersom det viser seg vanskelig å kontrollere symptomene med neo-Mercazole finnes det andre alternativer. Man kan benytte en teknikk som heter "block- and replace" hvor man øker dosen på neo-Mercazole for å undertrykke kjertelens egenproduksjon av stoffskiftehormon fullstendig, men da må du i tillegg få Levaxin (FT4 i tablettform). En annen mulighet er å ødelegge kjertelen med radioaktivt middel eller kirurgi, men dette er selvsagt valg lengre ned på listen.

Det vanligste er at man slutter med medisinen etter 12-18 måneder og man antar at stoffskiftet har blitt normalt inntil da. Noen får dessverre tilbakefall, men dette er først og fremst de med stor kjertel (struma) eller som fortsatt har høye TRAS-verdier.

Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon