Hva er bronkitt og forskjellen på dette og annen luftveisinfeksjon? Skal det behandles?

Sist endret: 13.04.2013




Bronkitt betyr betennelse i luftrørene. Symptomene kan minne om vanlig forkjølelse, men man kan ha slimhoste og piping i luftveiene i tillegg. Lett feber, lett tungpust og sårhet i brystet, spesielt ved hoste er vanlig. De fleste får bronkitt etter først å ha hatt forkjølelse eller influensa. Forkjølelsen "går over" til en bronkitt. Mange startet med en forkjølelse, men så gikk den aldri over. Det er viktig å utelukke lungebetennelse og det er viktig å finne de av pasientene som stadig får bronkitt, fordi dette kan bety at de faktisk kan ha astma eller KOLS, og ikke bronkitt.

Hvordan skille luftveisinfeksjonene fra hverandre?

Hva er bronkitt?

Man skiller mellom akutt og kronisk bronkitt.

Akutt bronkitt

Den akutte er den som oppstår etter en forkjølelse eller influensa. Akutt bronkitt er derfor en inflammasjon (betennelse) av luftveiene som følge av virus (90 %) og bare unntaksvis bakterier (10%). Derfor skal ikke akutt bronkitt behandles med antibiotika. Antibiotika hjelper ikke mot virus. Det er bare enkelte grupper pasienter som bør behandles med antibiotika om de får akutt bronkitt. Det er pasienter med dårlig immunforsvar (gamle, kronisk syke, KOLS-pasienter etc.), fordi dette er personer som har lettere for å få bakterieinfeksjoner generelt. Ofte får de antibiotika allerede før man er overbevist om at bronkitten er komplisert med bakterier i tillegg. Dette er for å unngå at de får bakterieinfeksjon, noe som kan gjøre immunsvekkede veldig syke. Alle andre (90%) vil ikke ha nytte av antibiotika fordi bronkitten skyldes virus. Antibiotika er altså ikke noe legen gir fordi han synes pasienten nå har slitt lenge nok, eller er syk nok

Kronisk bronkitt

Med kronisk bronkitt mener man bronkitt som plager pasienten mer enn 3 av årets 12 måneder og har gjort så de siste to årene. Kronisk bronkitt skyldes ikke mikroorganismer (virus/bakterier), men kronisk irritasjon med røyk eller luftforurensning. Akkurat som betennelser andre steder i kroppen kan en betennelse i luftrørene (bronkitt) bli kronisk. Begynner bronkittene å bli tilbakevendende så ta signalet. Det kan være utvikling av KOLS på gang! Eller når det gjelder barn: Astma.

Nedenfor strupehodet er det vanligvis sterilt fordi støv og andre irritanter som pustets inn børstes ut igjen ved hjelp av små flimmerhår som sitter på overflaten av slimhinnecellene i luftveiene. Dersom flimmerhårene skades så vil mikroorganismene kunne bli værende. Dette irriterer og forstyrrer immunforsvaret i slimhinnen som i sin tur blir inflammert (hevelse), slimer og kan få kramper. En slik slimhinne blir et enklere mål for virus eller bakterier å slå seg ned i. Flimmerhårene kan settes ut av spill etter en forkjølelse eller influensa og gjøre at forkjølelsesviruset eller influensaviruset derfor får lov til å irritere luftveien og gi en akutt bronkitt. Akutte bronkitter varer gjerne i 3-4 uker og man blir etter hvert veldig sliten og lei og reiser til legen (igjen), bare for å reise tomhendt hjem for antibiotika nok en gang. Dersom flimmerhårene ikke bare er midlertidig skadet/hemmet, men ødelagt, etter mange års røyking eller inhalering av støv eller luftforurensning vil man kunne utvikle kronisk bronkitt.

BRONKITT: Alt som gjør immunsystemet dårligere gjør at det blir lettere å pådra seg sykdom generelt, luftveisinfeksjoner inkludert. Men ekstra disponert blir man dersom flimmerhårene er ødelagt. Da blir støv og andre irritasjonsmomenter værende igjen i det vanligvis sterile området. Irritasjonen som oppstår gjør det mulig for mikroorganismer å få rotfeste slik at luftveiene blir betente. Slimhinnen sveller. Cellene begynner å slime. Muskulaturen som sirkler seg omkring luftrørene trekker seg sammen i krampe. Nervefibre irriteres. Alt dette forklarer symptomene ved bronkitt: Hoste dag og natt, med eller uten slimproduksjon, tungpust, sårhet, lett feber og eventuelt piping i luftveiene (legen må ofte lytte over lungene for å finne ut av dette).

Slimløsende og ikke minst mye vanndrikking kan lette på slimingen og astmamedisin kan også forsøkes dersom man er tungpustet. Man må være klar over at bronkitter som stadig returnerer, som har effekt av astmamedisin (utvider luftveiene ved å få muskulaturen rundt luftrørene til å slappe av) og hvor blodprøvene (senken eller hurtigsenken) er normale kan være astma eller KOLS under utvikling.


Hva er årsaken til bronkitt?

Man kan godt få bronkitt et par ganger i året uten at dette nødvendigvis betyr at flimmerhårene i luftveiene er ødelagt av røyking (aktiv/passiv), støv eller annen luftforurensning eller at immunsystemet er svekket. En helt vanlig forkjølelse eller en influensa kan også svekke flimmerhårene. Dette kan føre til bronkitt. En bronkitt følger derfor som regel en forkjølelse. Idet forkjølelsen i seg selv begynner å bli bra så begynner bronkittsymptomene. Bihulebetennelse kan også disponere for bronkitt. Det samme kan faktisk sure oppstøt (mellomgulvsbrokk) fordi sterkt irriterende magesyre kan renne over i luftrøret i løpet av natten.

Hva er symptomene på bronkitt?

  • Sår hoste dag og natt. Hosten kan etter hvert gjøre vondt. Det føles som at det "river" bak brystbenet og man gruer seg for å hoste. Mange pasienter peker på brystet sitt når de skal forklare: "Det sitter her", sier de, og gnir seg over midten av brystkassen. Dersom hosten er tørr kan man benytte hostedempende. Mange har ikke effekt av reseptfrie og må søke legen for resept på noe sterkere.
  • Hosten kan være tørr i starten, men blir ofte slimete (grønt opphost) etter en ukes tid avhengig av hvor irriterte slimhinnene er. Bemerk at grønt slim ikke behøver å bety at det har tilkommet bakterier og at antibiotika er et behandlingsalternativ av den grunn. Er slimet grønt behøver det altså ikke bety bakterieinfeksjon, mens er slimet blankt så kan man sikkert si at det ikke er bakterieinfeksjon. 
  • Kramper i luftveiene. Dette gir tungpust og legen kan høre at det piper i lungene når han lytter med stetoskopet. Merk likevel at det ikke er det vanligste å ha tungpust ved bronkitt og at man bør tenke i retning av astma eller KOLS dersom man stadig får bronkitter som gir tungpust og som har effekt av astmamedisin. Har man høy feber, tungpust, pustesmerter og føler seg skikkelig dårlig må legen tenke på lungebetennelse. Lungebetennelse må behandles med antibiotika. Hurtigsenken (CRP) er da høy og legen hører knatring over lungen i bare et begrenset område (bronkittknatring er mer spredt).
  • Feber og hodepine, men man behøver ikke å føle seg så veldig syk.

Hva er behandlingen for bronkitt?

Tilstanden går nesten alltid over av seg selv, men man kan forsøke å lindre symptomene underveis:

  • Røykeslutt: Både passiv og egen røyking må avsluttes. Dette er kanskje den viktigste faktoren som både fører til, lindrer og forkorter bronkitten.
  • Ro
  • Paracet: Hvis man har ubehag av feberen.
  • Hostesaft (hostedempende) kan tas av ungdom og voksne før leggetid dersom de ikke har lidelser som påvirker luftveiene eller pusten fra før. Dersom legen hører pipelyder når han lytter over lungene så betyr dette at luftveiene er innsnevret og hostedempende bør ikke tas. Hostedempende skal dessuten bare tas dersom det er tørrhoste (f eks: Noskapin, Cosylan eller Kodein) og aldri for slimete (produktiv) hoste. Dette gjelder ikke bare ved bronkitt. Slimete hoste (produktiv hoste) skal ikke hemmes. Slimet skal hostes opp, fordi det øker tungpusten og gir grobunn for mikroorganismene. Barn har for små lufteveier til at hostedempende kan anbefales. Hostedempende påvirker nemlig også pustingen. Barna kan heller forsøke Efedrin som er både slimhinneavsvellende (reduserer hevelsen) og luftveisutvidende.
  • Man bør ellers unngå å hoste så godt det lar seg gjøre siden dette øker slimhinneirritasjonen som igjen øker ubehaget og forlenger reparasjonen av slimhinnen.
  • Efedrin mikstur: Avsveller slimhinnen og utvider luftveiene. Det er ikke hostedempende eller slimløsende.
  • Slimløsende: F eks Bisolvon, Solvipect eller Tussin. Gjør det enklere å hoste opp slimet for dem som eventuelt har det. Husk at vanndrikking er minst like viktig og ofte tilstrekkelig alene. Det er viktig å få hostet opp slimet.
  • Drikke rikelig med vann: Blir man dehydrert så blir slimet seigere og vanskeligere å få opp. Drikker man mye virker dette slimløsende.
  • Ligg høyt med hodet om natten og hold kroppen også mest mulig oppreist gjennom dagen.
  • Astmamedisin: Dersom man har tungpust og legen mistenker at det er innsnevring av luftveiene som er årsaken kan astmamedisin forsøkes. Legen kan lytte over lungene etter pipelyder eller ta PEF-måling hvor pasienten blåser hardt ut i et rør. Piper det, eller om PEF-målingen er lav så betyr det at luftveiene er innsnevret og kan ha hjelp av astmamedisin. Lytting og PEF kan også brukes for å avgjøre om det skal tas hostesaft eller ikke. Ved piping eller lav PEF skal man ikke ta hostesaft selv om hosten er tørr. Astmamedisinen (f eks det adrenalinliknende stoffet ventoline mikstur, eller diskus, eller kortisonmiddelet Flutide diskus) virker avslappende (Ventoline) og betennelsesdempende (Flutide) på luftrørene. Dersom bronkitten har ført til kramper i luftrørene så bidrar dette til tungpusten og astmamedisin vil kunne lindre i løpet av noen minutter. Det er ikke så vanlig å bli tungpusten av en akuttbronkitt. Dersom dette skjer hver gang man har "bronkitt" bør legen vurdere å utrede for astma eller KOLS. Hos barn er det vanskelig å stille astmadiagnose siden de ikke klarer å blåse i pusteapparatene som måler pustekapasiteten. De minste barna får derfor diagnosen astma dersom de har tilbakevendende "bronkitt"-symptomer som har effekt av astmamedisin. Røykeren bør slutte å røyke på dagen får å hindre KOLS.
  • Antibiotika? Bronkitt skal nesten aldri behandles med antibiotika. Et unntak er hos personer med KOLS-forverring siden disse forverringene ofte skyldes at de har fått en bakterieinfeksjon "oppå" bronkitten, i tillegg til at disse pasientenes luftrlr lettere tar skade av bronkitter. Et annet unntak er dersom CRP stiger, sykdommen, hosten og feberen vedvarer og opphostet (slimet) er grønt. Da kan det være riktig å forsøke en antibiotikakur. Ikke minst fordi det også kan dreie seg om utvikling til lungebetennelse.
  • Kortisonkur? Dette gis veldig ofte sammen med antibiotika mot bronkitt. Både kortison og antibiotika bør forbeholdes de som vil ta skade av bronkitter, dvs de med KOLS eller immunsvikt. Luftrørene til KOLSere har lettere for å ta skade av en bronkitt, også akutt bronkitt, dessuten er sannsynligheten større for at en akutt bronkitt hos en KOLS-er skyldes bakterie. Derfor antibiotika. Kortisonet avsveller luftveiene og gjør det lettere for dem å hoste opp slimet

LES OGSÅ: Hvorfor får enkelte antibiotika mot forkjølelse mens andre ikke?

Kan bronkitt være farlig?

Bronkitt går nesten alltid over av seg selv uten at man gjør noe som helst, men tiltakene over lindrer og kan forkorte plagene noe. Det man imidlertid kan ha i bakhodet er at bronkitt, akkurat som vanlig forkjølelse, bihulebetennelse og influensa kan utvikle seg til lugebetennelse. Dette kjennetegnes som regel ved at man idet man begynner å bli frisk plutselig blir verre igjen, og da med økende feber, tungpust og dårligere allmenntilstand. Opphostet kan bli tiltakende grønt og når legen tar hurtigsenken ("stikket i fingeren") så har denne blitt høy. Det er vanlig å få antibiotika mot lungebetennelse, selv om enkelte har så god allmenntilstand at det er trygt å se situasjonen an for å la den kureres av kroppens eget immunsystem.

KOLS-pasienter har lett for å få lungebetennelse i tillegg. Derfor behandles bronkitt hos KOLS-pasienter ofte med antibiotika på et tidligere stadium. Kanskje får de beskjed om å øke dosene på KOLS-medisinen sin i tillegg.

Astmapasienter må som regel øke på dosene sine de også, i tillegg til at de må forsterke med en type medisin i tillegg, kanskje også kortison.
LES OGSÅ: Derfor får noen astma

Dersom man ikke blir bedre i løpet av 2-3 uker, man hører piping i pusten eller man ofte får bronkitter så må man søke legen for en sjekk.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon