Hva er forskjellen på angina og hjerteinfarkt, utblokking og bypass?

Sist endret: 14.09.2011




Hjertet forsyner seg selv med blod gjennom små blodårer som slynger seg rundt og inn i hjertet. Disse blodårene kalles kransårer (koronararterier). Dersom en kransåre begynner å gå tett kan man enten blokke den ut eller legge en blodåre rundt det tette området.

Hjertekrampe er som en krampe i en hvilken som helst annen muskel

Når en muskel ikke får nok oksygen begynner det å svi og gjøre vondt i den. Dette er fordi det dannes melkesyre når muskelen må arbeide uten nok oksygen (anaerob forbrenning). Melkesyren stimulerer smertenerver og vi får vondt. Dersom vi fortsetter belastningen uten at oksygentilførselen bedres vil muskelen låse seg, dvs gå i krampe. Mange har opplevd krampe i låret,  tærne eller i en legg. Men krampe i hjertemuskelen er mindre vanlig fordi hjertemuskelen har så god blodforsyning at den kan arbeide ekstremt hardt og allikevel få nok blodtilførsel.

HJERTET: Hjertet sett forfra. Her ses hvordan blodårene omkranser hjertet, derav navnet kransarterier. Når hjertemuskelen pumper strømmer blodet ut den store hovedpulsåren på toppen for å komme ut i kroppen og opp i hodet, men akkurat der den store pulsåren forlater hjertet begynner også kransarteriene. Kransårene har altså sine åpninger helt i begynnelsen av hovedpulsåren slik at helt friskt blod med masse oksygen i pumpes rett inn i kransarteriene. Arteriene smyger seg inn mellom muskelfibrene til hjertet og forsyner hver eneste celle med næring og oksygen.


Kun personer som er i aktivitet får tidlig varsel om tetting av blodårer

Det er kun når hjertet arbeider hardt at noen vil merke at tettingen av blodåren har begynt. En begynnende tetting merkes ikke ved et stillesittende liv fordi hjertemuskelen får da det oksygenet det skal. Når aktiviteten er stor krever hjertet derimot større blodforsyning og kravet til åpne blodårer blir større.

Den som belaster hjertet ekstra hardt vil kunne få varselsmerter (angina/brystkrampe) selv om tettingen er svært beskjeden: Blodåren er fortsatt nesten helt åpen, men siden personen belaster hjertet så ekstremt får han litt melkesyre allikevel. Og dette gjør vondt. Så snart denne personen roer aktiviteten forsvinner smerten (melkesyren). Vedkommende er helt trygg, men har fått det viktigste varselet på hjertesykdom – brystsmerter under aktivitet – og søker lege.

En person som ikke er like aktiv ville ikke få så tidlig varsel. Det må en større tetting av blodåren til for at det skal gi symptomer for en person som er i mindre aktivitet.

Etter hvert som blodåren tettes stadig mer skal det mindre aktivitet til før brystsmerter oppstår.

Den som nesten aldri utsetter seg for aktivitet vil ikke få smerter før blodåren nesten er helt tett. Da er det ikke sikkert det hjelper bare å roe ned aktiviteten. Det kan tenkes vedkommende har gått rett inn i et hjerteinfarkt uten å få forvarsler i form av hjertekrampe (angina). De som er aktive vil altså få tidligere varsel (i form av angina/hjertekrampe), mens inaktive kan risikere at hjerteinfarkt er det første, og kanskje siste, symptomet de opplever.

Hva er forskjellen på hjertekrampe og hjerteinfarkt?

Hjertekrampe er forstadiet, eller varselet på et hjerteinfarkt. Men for å få tidlig varsel om begynnende tetting er man avhengig av å presse hjertet innimellom. Presser man aldri hjertet får man heller ikke symptomer før åren er nesten helt tett. Den som allerede måtte ha kjent hjertesykdom må selvsagt være forsiktig med å presse seg. Det samme gjelder de med uavklarte brystsmerter. Har man først opplevd brystsmerter skal man søke lege for å få avklart hva som forårsaket dem før man fremkaller slike brystsmerter igjen.

Ved angina er ikke blodåren tettere enn at hjertet får tilstrekkelig med blodtilførsel bare man roer ned aktiviteten. Grovt regnet kan man si at smerter som forsvinner i løpet av en halvtimes hvile er hjertekrampe (angina). Fortsetter brystklemmet lenger enn en halvtime øker sannsynligheten for at det dreier seg om et hjerteinfarkt.I begge tilfeller skal lege kontaktes.

Hjerteinfarkt betyr at den delen av hjertemuskelen som ikke lenger får blod fra den tette blodåren nå er død.

TETTING AV KRANSÅRER: Bildet illustrerer hva som skjer med den delen av hjertet som er avhengig av blodet fra den tette blodåren. Her har åren tettet seg høyt oppe og alle forgreninger under er rammet. Er fortettingen stor kan det oppstå et hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt (koldbrann) betyr at muskelen har dødd. Denne delen av hjertet kan etter dette ikke trekke seg sammen lenger og forstyrrer hele pumpeprosessen heretter. Pumpekraften blir redusert. Dersom fortettingen ikke er komplett og vedkommende roer aktiviteten helt ned når smertene inntrer kan han spare muskelen (han får ikke hjerteinfarkt). Dette kalles angina (hjertekrampe). Varer smertene mindre enn 30 minutter er sannsynligheten stor for at vedkommende har unngått hjerteinfarktet. Det er altså svært viktig å ta det helt med ro om en får brystsmerter.


HJERTEINFARKT (KOLDBRANN): I nederste delen av hjertet på dette bildet er det vist et eksempel hvor fortettingen skjer langt ute i periferien av blodåren. Det er mange grener ovenfor som ikke rammes av fortettingen og store deler av hjertemuskelen vil derfor fortsatt få blodforsyningen den trenger. Fordelen med at fortettingen skjer langt ute er at mindre av muskelen rammes, mens ulempen er at man ikke kommer frem med utblokkingsutstyret fordi det blir for trangt. Kirurgene må derfor åpne opp brystkassen (se bildet øverst på siden) og legge en blodåre rundt det trange partiet. Fortettinger som skjer nærmere avgangen fra hovedpulsåren vil også ramme alle sidegrenene og forårsake et stort hjerteinfarkt. Siden blodåren er videre her kommer man til med utblokkingsutstyret, men hjerteinfarktet kan bli svært.


PCI – Utblokking av blodåre til hjertet

  1. Her er det en fortetting i en kransarterie, men som bildet viser kommer man til med utblokkingsutstyr. Metoden kalles PCI, eller ballongdilatasjon.
  2. Utstyret, som føres inn gjennom blodårene i lysken, føres fram til og inn i det trange partiet. Det som gjør området trangt er åreforkalkning, men det er ikke stivt så det lar seg presse sammen. De tar hele tiden røntgenbilder for å se hvor de er og hva de gjør. Utstyret er en ballong med et metallgitter på utsiden. Metallgitteret kalles et stent og man sier at man har blitt stentet.Fotolia 4153757 xs
  3. Ballongen utvides og forkalkningen presses inn mot blodåreveggen. Samtidig som ballongen utvides, utvider også gitteret seg siden dette ligger utenpå ballongen. Når gitteret er fullt utvidet krymper de ballongen og trekker denne ut. Gitteret beholder formen og blir sittende igjen der inne for å holde blodåren åpen.
  4. Kun gitteret gjenstår. Ballong og kateter er trukket vekk. Gitteret blir stående i kroppen og blir til slutt kledt med blodårens egne celler. Før gitteret er fullstendig kledt med blodåreceller og derfor blitt glatt må man ha blodfortynnende medisin. De første ni månedene skal man faktisk ha to typer blodfortynnende (Plavix og Albyl-e), deretter fortsetter man med kun Albyl-E. Grunnen til blodfortynningen er at gitteret kan aktivere levringssystemet og danne blodpropper.

LES OGSÅ: Atrieflimmer: Med Pradaxa i stedet for Marevan slipper du kontrollene og kan spise og drikke det du vil

Bypasskirurgi

Hva om man ikke kommer til med kateteret og ballongen? Da må det legges en blodåre rundt det trange partiet.

BYPASSOPERASJON: En innsnevring (fortetting) stenger for blodtilførselen, men en blodåre har blitt lagt rundt det tette partiet. Området nedenfor vil derfor ikke dø.


Etter hjerteoperasjon er det vanlig å måtte gjøre en sykkelbelastningstest etter cirka 6 måneder. Dette er for å stresse hjertet under kontrollerte forhold for å se m blodtilførselen fortsatt er god nok. Det hender nemlig at blodårene tetter seg etter operasjonen. Brystsmerter eller bestemte funn på EKG-et forteller om blodåren har tettet seg igjen.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon