Hva er forskjellen på de blodfortynnende Albyl-E og Marevan?

Sist endret: 22.12.2012




I grove trekk forebygger Albyl-E blodpropper i hjerte og hjerne, mens Marevan forebygger blodpropper i bena. Marevan er et mer komplisert blodproppforebyggende medikament enn hva Albyl-E er, siden man må justere dosen av den regelmessig. Blodprøven INR hjelper legen med å dosere Marevanen for pasienten. Men hva gjør man hvis INR varierer hele tiden? Hva om den blir altfor høy? Hva er best å eventuelt ta før man flyr? Hva om man skal trekke en tann eller operere? Skal man slutte med all blodfortynnende da? Kan man ta Ibux og andre tilsvarende betennelsesdempende om man bruker blodfortynnende?

Spør fastlegen om du bør skifte til en av de nye blodfortynnerne

Når man bruker Marevan er det ikke alt man kan spise, med mindre man spiser det regelmessig og i moderate doser. Dette er fordi det får INR-verdien til å variere. Blir INR-verdien for lav så øker blodproppfaren. Blir INR for høy øker blødningsfaren. Personer med atrieflimmer som har en vanskelig kontrollérbar INR burde være i målgruppen for å be om en av de nye blodfortynnerne i stedet for Marevan. Man kan i så fall ikke begynne med disse med én gang man har sluttet med Marevan, men må vente til INR har kommer under 2.0. Man slutter altså med Marevan og måler INR daglig, og så snart INR er under 2 kan man begynne med en av de nye typene.

Personer med atrieflimmer som har en stabil INR, dvs kun små variasjoner i INR-verdien på kontrollene kan like gjerne bli stående på Marevan selv om de har krav på en av de nye typene. De nye typene er fortsatt (2015) under spesiell overvåking med tanke på bivirkninger fordi de er relativt som nye på markedet å regne ennå. Mange leger har som en vane å avvente å se "hvordan det går med alle andres pasienter" et par års tid først, før de setter sine egne pasienter på en ny type medisin med potensielt alvorlige bivirkninger lik de Marevan har.

De nye blodfortynnerne er:

Akkurat som for andre medisiner er det ikke sikkert alle kan bruke de nye blodfortynnerne. Spesielt kan nevnes de med nyresvikt. Disse medisinene skilles ut av nyrene, altså gjennom vannlatingen. Det betyr at om nyrene svikter så hoper medisinen seg opp i blodet og det blir for mye av den. Da kan man få blødninger. Problemet med eldre mennesker er at de kan få nyresvikt oftere enn yngre og det kan ta litt tid før man oppdager den. Symptomene behøver ikke å være så uttalte. Det man har sett er altså at enkelte har blitt innlagt for blødning, for eksempel blod i avføringen, og så har de oppdaget nyresvikten da. Da behandler man nyresvikten og så retter blødningsproblemet seg igjen i takt med at nyren kvikner til og får skilt ut overskuddet av blodfortynneren. Det er fornuftig med lav terskel for legebesøk og nyreprøver dersom man er eldre og benytter en av de nye blodfortynnerne. Legen får jo heller ikke målt med en INR-prøve om det er noen opphopning av legemiddelet.

Les også:
Visste du at atrieflimmer kan opereres?
Medisiner mot atrieflimmer
Når er hjertebanken alvorlig?

Hvem kan bruke en av de nye blodfortynnerne?

Det er to grupper som kan få disse. Den ene gruppen er de som har gjennomgått planlagt hofte- eller knekirurgi. Den andre gruppen er de med atrieflimmer. Denne artikkelen dreier seg om personer med atrieflimmer. I tillegg til atrieflimmer må vedkommende ha minst én av de følgende risikofaktorene:

  • En viss grad av hjertevikt, dvs hjertesvikten skal kjennes som en begrensning under fysisk aktivitet, mens den kan være symptomfri i hvile. Dersom vedkommende har en hjertesvikt som kun ses på prøver eller lungerøntgen, men ikke merkes under aktivitet (som tungpust, lett trettbarhet eller hjertebank) så er ikke hjertesvikten alvorlig nok til å kunne regnes som en tilleggsrisiko til atrieflimmeret.
  • Dersom du er 75 år eller eldre regnes dette som en risikofaktor og du fyller kriteriet for å få Pradaxa (med mindre du tilhører en av de som aldri skal ha Pradaxa; se nedenfor).
  • Dersom du er 65 år eller eldre må du ha høyt blodtrykk, diabetes eller begynnende tetting av blodårene rundt hjertet (koronarsykdom) for å fylle kriteriet.
  • Dersom du har hjerte med redusert pumpekraft (ejeksjonsfraksjon < 40%).
  • Dersom du har hatt drypp, slag eller blodpropp tidligere (blodpropp i armen eller benet regnes ikke som systemisk blodpropp. Med systemisk blodpropp menes at en blodpropp er dannet ett sted og fester seg et annet sted, som i lunge eller hjerne).

Les også: Hva er forskjellen på blodfortynnerne og Albyl-E? Og hjelper det å ta Dispril eller Albyl-E før flyreiser?

Hvem skal ikke ha de nye blodfortynnerne?

Som du leser over vil personer som har atrieflimmer som er yngre enn 75 år ikke få godkjent søknaden på blodfortynner (inkludert Marevan) med mindre han/hun har diabetes, høyt blodtrykk, hjertesvikt, hatt tidligere blodpropp, slag eller drypp eller har hjerte med nedsatt pumpekraft (måles med ultralyd).

De nye blodfortynnerne (Pradaxa, Xarelto, Eliquis) er et blodfortynnende middel som Marevan, men virker på en litt annen måte. Siden det er et blodfortynnende middel så vil det alltid være en viss grad av blødningsrisiko selv om denne risikoen har vist seg å være lavere enn ved Marevan. Det vil være opp til legen å finne ut om bruk av blodfortynnende middel gir større helsegevinst enn å ikke bruke noe blodfortynnende i det hele tatt. For de som allerede bruker Marevan er denne vurderingen allerede foretatt. Hos de som står på Marevan har leger allerede vurdert at det er tryggere for akkurat den pasienten å leve med en potensiell blødningsfare enn det er å leve med en risiko for blodpropp som følge av atrieflimmeret.

UNDERHUDSBLØDNING: Blødninger som dette skyldes som regel kraftige skader, men hos de som benytter blodfortynnende skal det mindre skader til for å forårsake så store blødninger siden medisinen hindrer blodet i å levre seg like raskt.


UFARLIG: Slike blødninger på øyet kan oppstå hos alle etter et nys, ufarlig slag mot øyet eller selv bare etter anstrengelse på toalettet, men de oppstår hyppigere hos de som benytter blodfortynnende.


Akkurat som for Marevan gjelder det at den som skal bruke en av de nye blodfortynnerne får nøye informasjon om hva det innebærer å benytte et blodfortynnende middel og at legen gjør en vurdering på om personen egner seg for blodfortynnende behandling i det hele tatt (med tanke på demens etc; kan løses ved hjemmesykepleie etc). Pasienten må få skriftlig og muntlig informasjon om hvordan blødninger kan oppstå og hvordan dette gjenkjennes (spontan neseblødning, blod i avføringen, hudblødninger…). Det er viktig at medisinen tas som forskrevet og at man ikke slutter med den uten å snakke med legen.

De som står på blodfortynnende må regne med å måtte blø mer og lenger før blødningen stanser. Det at det tar lenger tid for blødningen å stanse er et signal om at medisinen virker. Kraftig hodepine, kvalme, oppkast og kanskje betydelig nakkestivhet og lysømfintlighet bør derimot føre til umiddelbart legebesøk for å utelukke hjerneblødning.

Pradaxa er følsom for fuktighet og kan derfor ikke legges i dosett.Fotolia 18900484 xs

Disse skal ikke ha de nye blodfortynnerne

  • Pasienter med atrieflimmer som har kunstige hjerteklaffer.
  • Pasienter med atrieflimmer som har alvorlige feil på hjerteklaffene.
  • De som er overfølsomme for middelet (dette finner man ikke ut før man har forsøkt).
  • De som har en pågående blødning eller som har økt risiko for blødning (arvelig eller på grunn av skade eller andre årsaker).
  • Personer med veldig nedsatt nyrefunksjon
  • Enkelte av de som har leversykdom
  • De som benytter medisiner med virkestoffene cyclosporin, itraconazol, ketoconazol eller tacrolimus.

Disse kan få den nye blodfortynneren om de følges nøye opp

  • Pasienter med atrieflimmer som har nedsatt nyrefunksjon eller lav kroppsvekt. De nye blodfortynnerne er vannløselige og skilles derfor  ut i urinen via nyrene, slik at om nyrene ikke virker fullgodt så vil det være for mye igjen av forrige legemiddelet når neste dose tas. Blodfortynneren vil på denne måten hope seg opp for hver dose og til slutt risikerer pasienten overdose og dermed blødning. Noe av det samme skjer dersom kroppsvekten er lav. I begge tilfeller kan problemet løses ved å gi lavere dose og følge pasientene nøye opp.
  • Personer som muligens ikke bør ta en av de nye blodfortynnerne er personer med tidligere hjerneblødning, forhøyede leverblodprøver, høyt blodtrykk som er dårlig kontrollert, redusert nyrefunksjon, lavt blodplatetall, personer med misbruksproblematikk, gravise og ammende. For full informasjon må alle lese pakningsvedlegget. 

Tips til de som bruker blodfortynnende

  • Betennelsesdempende: Generelt bør man unngå å benytte betennelsesdempende (eks.: ibux, ibuprofen, voltaren, voltarol etc) om man benytter Marevan eller en av de nyere typene. Paracetamol går bra. Dersom grunnen for å benytte betennelsesdempende medisin bør dosen være lavest mulig, behandlingen være kortest mulig og lege og pasient må ha økt oppmerksomhet mot blødning og blødningssymptomer (hodepine, magesmerter…). Det er enkelte Marevanbrukere som med tillatelse fra hjertespesialist kan og må benytte Albyl-E i tillegg til Marevan, men dette anbefales ikke når man bruker en av de nye blodfortynnerne.
  • Kontroller: Marevanbrukere kontrollerer hvor tynt blodet er med blodprøven INR. Pradaxabrukere kan teste det samme med en blodprøve som kalles APTT. Dersom APTT er over 90 sekunder betyr det at dosen er for høy. I praksis er dette en blodprøve som først og fremst vil tas i forbindelse med et sykehusopphold på grunn av mistanke om blødning som følge av blodfortynnende. Husk at høy alder, lav vekt og dårlig nyrefunksjon kan føre til at Pradaxa kan hope seg opp i kroppen (redusert utskillelse). Dersom hjemmesykepleien noterer seg at vekten til en pasient har gått veldig mye ned, eller de leser fra en rapport etter pasientens sykehusopphold at nyreprøvene har steget (betyr at nyrefunksjonen er blitt nedsatt) kan det være en idé å opplyse fastlegen om dette så denne kan vurdere å redusere dosen. [Det er mulig å måle INR hos brukere av de nye midlene også; PT-INR > 2,0 betyr i så fall muligens overdosering eller opphopning]. Verken INR eller APTT er rutineprøver for brukerne av de nye preparatene. Generelt skal ikke brukerne av de nye blodfortynnerne måtte behøve å foreta regelmessige kontroller. De beste blodprøvene for de nye levringshemmerne heter Ecarin Clotting Time og Hemoclot Thrombin Inhibitor Assay og finnes kun på spesiallaboratorium.
  • Overdosering: Det finnes motgift mot overdosering av Marevan (vitamin K; gis på legekontoret i milde tilfeller), mens det er vanskeligere å hanskes med overdosering av de nye midlene. Man kan gi kull for å nøytralisere effekten av den mengden legemiddel som fortsatt ligger i magen, men dette må gis innen to timer etter overdoseringen og er mest aktuelt dersom man vet at en pasient nettopp tok medisinen. Uansett skal pasienten innlegges for observasjon i noen dager, og under dette oppholdet kan de gi medisiner som skynder på levringsprosessen i tillegg til at de kan gi dialyse.
  • Inngrep: Før inngrep bør du minst en uke i forveien reise til fastlegen for å måle nyreprøven kreatinin. Hvor lenge du skal slutte med den nye blodfortynneren i forkant av inngrepet avhenger av type inngrep og din nyrefunksjon. Her tar vi kun for oss mindre inngrep/mindre kirurgi, slik som: Gastroskopi, koloskopi, vevsprøvetaking (fra hud f eks), tanntrekking, tannstensfjerning, akupunktur, tatovering, botoxinjeksjoner og øyelokksoperasjon.  De fleste har normal eller bare lett redusert nyrefunksjon (GFR>50) og skal da slutte med den nye hemmeren 24 timer før et slikt mindre kirurgisk inngrep. De med moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR 30-50) skal være uten legemiddelet i 48 timer før slike inngrep og de med alvorlig nedsatt nyrefunkjon (GFR < 30) må slutte med den 120 timer før (fem døgn). Ved større kirurgi er det mer komplisert, men da er man innlagt og blir tatt hånd om av spesialister i dette.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon