Søk etter artikler og tidligere svar
Søk etter artikler og tidligere svar
Sist endret: 25.01.2013
Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve? Symptomer på kreft avhenger av hvor kreften sitter og hvor lenge den har fått lov til å vokse. Når en kreft har spredt seg (metastasert) kan den gi symptomer både fra der den oppstod og fra området den har spredt seg til. Noen blodprøver kan hjelpe oss i kreftutredningen.
Enkelte av symptomene på kreft er mer eller mindre felles uansett krefttype, mens andre symptomer avhenger av hvor i kroppen kreften sitter. Dersom svulsten er ondartet og har spredt seg, kan du få symptomer både fra der den startet og fra de stedene/det stedet den har spredt seg til.
I begynnelsen kan symptomene fra godartede og ondartede svulster være nokså like og forårsakes da av det trykket svulsten utøver på det organet den ligger i. Før den har begynt å trykke på noe behøver den ikke å gi symptomer i det hele tatt. Svulster som ligger slik til at det tar lang tid før det oppstår trykksymptomer, slik som i livmorhalsen hos kvinner, utføres det derfor regelmessig tester / screening (celleprøver) for å være sikker på å oppdage kreften før den har spredt seg. Venter man til symptomer oppstår før man kontakter lege, når det gjelder slike romslige områder, kan den ha rukket å spre seg alt. Man har lenge vurdert å screene for tykktarmskreft hos personer over 50 år gjennom å utføre enten regelmessig (hjemme-) test for blod i avføringen eller ved koloskopi (kikkertundersøkelse i tykktarmen). Kvinner screenes med regelmessige mammografier og selvundersøkelser. Menn bør "screene" seg selv for kuler i testiklene og menn bør også vurdere regelmessig sjekk av prostataen (legen kjenner etter med en finger).
Er svulsten ondartet kan den spise seg inn i blodårer og gi blødning (fra skjede, brystvorte, lunge, tarm etc) eller spre seg til andre organer via blodstrømmen og gi trykksymptomer derfra eller organsvikt (gulsott (leverspredning), tungpust (lungespredning), forvirring (hjernemetastaser). Selve trykket kan få organet til å slutte å fungere som det skal, siden det blir sammenpresset eller mister blodtilførselen. Dette kan gi forskjellige symptomer alt etter hvilket organ svulsten sitter i og hvor god plass det er i området. En svulst inne i hjernen vil for eksempel gi trykksymptomer nokså tidlig siden skallen ikke kan utvides, mens en svulst på en eggstokk kan bli flere kilo tung og stor som en fotball før vedkommende fatter mistanke og søker lege. En ondartet svulst, derimot blir sjelden flere kilo før den gir symptomer av et slag siden den ikke bare utvider seg, men spiser seg gjennom organet (organet svikter) og sprer seg og gir symptomer fra flere steder.
HAR DU SPØRSMÅL TIL LEGEN OM DETTE? SPØR LEGEN NÅ
Enkelte ganger er ufrivillig vekttap (ondartet kreft vokser raskt og krever mye energi), kul i lymfeknuteområde (armhule, lyske, hals m.m.), utmattelse (kreftveksten har stjålet energien), blødning (kreften har spist hull på blodårer) eller utflod (irritasjon) årsaken til legebesøket, hvorpå legen må være våken og fatte mistanke og finne svulsten (endetarmsåpningen, gynekologisk undersøkelse, ved å kjenne på prostatakjertelen, testiklene eller brystene etc).
LES OGSÅ: Hva er kreft, svulst tumor og metastase?
Kvinner som kjenner en kul i brystet skal søke lege snarest. Brystkreft er kvinnens hyppigste ondartede kreftform. En uøm kul som ikke lar seg bevege på, og spesielt om det i tillegg er forandring av brystvorten eller huden i brystet, utflod eller blødning fra brystvorten skal man mistenke at kulen kan være ondartet inntil det motsatte er bevist. Det hender ikke sjelden at spredningen til lymfeknutene i armhulen er det første kvinnen legger merke til (kul i armhulen). Alle kvinner bør undersøke sine egne bryster regelmessig for kuler.
Terskelen er lav for å sende kvinner til mammografi (røntgen av bryst). Erfarne spesialister undersøker brystene og det tas et innstikk for å hente ut en vevsbit fra det mistenkelige området om de er i tvil.
LES OGSÅ:
Kul i brystet? En av tolv kvinner får brystkreft
Slik undersøker du brystene for kreft
Når man i ettertiden spør pasienter som har gjennomgått tarmkreft så opplyser de ofte at det var endret avføringsmønster som var det første symptomet på at noe var galt. Tarmen inneholder et mangfold av funksjoner og nerver så forandringer i tarmveggen vil før eller siden føre til forandringer i hvordan tarmen beveger seg. Dette kan gi oftere forstoppelser eller oftere løse avføringer enn tidligere.
Som oftest skyldes slike forandringer kost- eller aktivitetsendring, men finner du ingen forklaring på endringen og endringen består bør dette utredes av fastlegen.
Den vanligste avføringsendringen er forstoppelse, men en må være klar over at en kreft også kan stoppe avføringen så mye opp at det kun er tyntflytende avføring som slipper forbi. Da er i så fall symptomet tynnere avføring enn tidligere, samtidig som man er kvalm og har mye luft i magen på grunn av forstoppelsen.
Man skal altså være generelt oppmerksom på endring i avføringsmønsteret som består over tid og som ikke kan forklares av endring i kost, aktivitet eller av nervøsitet/stress/reiser.
Andre mistenkelige symptomer er blod i avføringen og/eller ufrivillig vekttap. Den som røyker eller har tarmkreft i familien bør være spesielt oppmerksom.
Det finnes hjemmetester for blod i avføringen. Disse testene oppdager små mengder med blod som ikke er mulig å se med det blotte øyet. Enkelte av testene (f eks Hemofec) krever forberedelse (unngåelse av visse matvarer). Ved utslag på blod i avføringen sendes man ofte til gastroskopi eller koloskopi for å finne blødningskilden.
LES OGSÅ
Koloskopi
Hva gjør du om du ser blod i avføringen?
Prostatakreft (kreft i blærehalskjertelen) utvikler seg ofte sakte slik at symptomene er vanskelige å skille fra godartet forstørrelse av prostata med mindre den har spredt seg. Symptomer på forstørrelse av prostata, enten den er god- eller ondartet er treg vannlating. Dette er fordi prostatakjertelen sitter under urinrøret, så når kjertelen vokser vil den før eller siden klemme på urinrøret. Urinstrålen vil som følge av dette spre seg som når vi klemmer på en hageslange. Det blir vanskelig å starte og stoppe vannlatingen og hele vannlatingsprosessen tar lang tid uten at man en gang får tømt blæren helt. Derfor må man snart på toalettet igjen (derfor må man opp flere ganger om natten). Har kreften spredt seg (ondartet) oppstår det i tillegg symptomer fra områdene den har spredt seg til. Prostatakreft sprer seg ofte til ryggen og gir da ryggsmerter. Dette er mange ganger det første og eneste symptomet. Legen skal derfor være tidlig ute med å kjenne på prostataen ved den minste mistanke. Vannlatingsproblemer er én ting som vekker mistanke, selv om dette symptomet mye oftere skyldes godartet prostataforstørrelse. Andre ting som bør vekke mistanke er om blodprøven PSA er høy eller øker raskt eller om det er prostatakreft i nær familie.
I Norge anbefaler man ikke at man tar PSA-prøven av menn som ikke har prostatakreft i familien, har vannlatingssymptomer, ryggsmerter eller hvor det ikke er kjent kuler på prostataen ved endetarmsundersøkelsen. Dersom bare PSA er forhøyet, uten samtidig symptomer eller familiehistorie av prostatakreft så sier nemlig ikke denne verdien noe sikkert om forhøyelsen skyldes kreft eller om det skyldes godartet forstørrelse. Også godartet forstørrelse fører nemlig til forhøyet PSA.
LES OGSÅ: Blodprøven PSA og forskjellen på godartet og ondartet prostataforstørrelse
VEVSPRØVE FRA LIVMORHALSEN: Siden livmorhalskreft ikke gir symptomer før sent i forløpet er det svært viktig at alle kvinner fra 25-69 år tar celleprøver hvert tredje år.
LES OGSÅ:
Hva er celleprøven? Hvordan tas den og hva skjer om noe er galt med den?
Hva skjer under en gynekologisk undersøkelse?
Symptomene på livmorhalskreft er gjerne sparsomme og oppstår sent. Pga dette og pga hyppigheten finnes det et nasjonalt screeningprogram (masseundersøkelsesprogram) for kvinner. Screening betyr at man gjennomfører undersøkelser selv om man ikke har symptomer. Derfor er det screening for livmorhalskreft og brystkreft.
Screeningen går ut på at kvinner gjennomfører underlivsundersøkelse hvert tredje år. Det er god plass for en kreftsvulst i dette området slik at trykksymptomer ikke oppstår før sent i forløpet. Dropper man screeningen og velger å vente til symptomer varsler har kanskje kreften rukket å spre seg. Oppdages den i tide (screening) er den enkel å behandle og du blir fullstendig helbredet.
Symptomer kan være blødning ved samleie, deretter ved vannlating og/eller spontant. Endret utseende eller endret lukt av utflod kan være et annet symptom.
Blodkreft kan ha forskjellige navn avhengig av hvilken blodcelle det har gått kreft i.
Her er det altså en blodcelle (rød eller hvit) som har mutert i vekstkontrollgenet (se innledningen). Mutasjonen skjer inne i benmargen før cellen kommer ut i blodbanen. Den muterte cellen deler seg om og om igjen i tillegg til at den ikke vil dø når den får beskjed om det. Cellene rundt får etter hvert ikke nok plass. Symptomene som oppstår er en følge av at benmargen ikke klarer å lage nok av de cellene som blir fortrengt (plassmangel). Symptomene kan da bli uforklarlig blødning fra tarm, nese, skjede eller hud som følge av mangel på blodplater. Andre symptomer kan være at den rammede lett får infeksjoner som følge av mangel på hvite blodlegemer (forsvarsceller). Eller anemi (lav blodprosent) som følge av mangel på røde blodlegemer (lavt hemoglobin, Hb).
Blodprøver kan vise at den cellen som har mutert og er selve kreften får en høy tallverdi, mens de cellene som er blitt fortrengt får en lav verdi. Nattesvette, ufrivillig vekttap og uopplagthet er andre generelle symptomer som kan følge.
Føflekkreft og hudkreft er ikke det samme. Hudkreft gjenkjennes ofte som sår som ikke gror, mens føflekkreft er føflekker som det har gått kreft i. For å kunne få mistanke om det har gått kreft i en føflekk er det noen grunnregler man må kunne; den såkalte ABCDE-regelen. I tillegg skal alle føflekker som har begynt å vokse, blø eller klø kontrolleres av lege.
A: Asymmetri: Om føflekken ikke er symmetrisk, dvs dens to halvdeler kan ikke tenkes lagt oppå hverandre og overlappe så må du få føflekken sjekket.
B: Border (grense): Om det ikke er tydelig skille mellom hva som er føflekken og hva som er frisk hud omkring kan dette være et faresignal.
C: Color (farge): Føflekker skal være brune. Dersom de blir flerfargede eller blir svarte, blå, røde eller andre nyanser enn brunt må du få de sjekket.
D: Diameter: Føflekker over 5 mm bør sjekkes.
E: Elevation (forhøyning): Godartede føflekker er som oftest flate. Du kjenner dem ikke når du stryker fingeren over.
Man må ikke ha alle kriteriene oppfylt for at man bør reise til legen for en sjekk. På den annen side er forhøyning alene noe man ofte ser blant godartede føflekker også.
LES OGSÅ:
Hva er symptomene på føflekkreft? Hva er forskjellen på hudkreft og føflekkreft?
Med ABCDE-regelen kan du skille mellom ondartede og godartede føflekker
Man kan i noen tilfeller få en klar mistanke om kreft gjennom å se på blodprøver, men det er sjelden kreft oppdages på denne måten. Vanligvis kommer man med et symptom hvorpå det deretter tas blodprøver som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Den endelige diagnosen stilles gjerne av spesialist etter at det er tatt en prøve eller bilde fra et mistenkelig område.
Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.
Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt
Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.
Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt