Hva er symptomene på lungebetennelse? Er lungebetennelse farlig for alle?

Sist endret: 12.12.2012




Det kan være vanskelig å skille mellom lungebetennelse og andre sykdommer som kraftig forkjølelse, influensa, eller forverring av hjertesvikt og KOLS. Ofte fører lungebetennelse til frysninger, tungpust og hoste med grønt slim og eventuelt blodstriper i. Dersom man blir veldig dårlig, blå i huden eller sliter med å puste må man til lege for å sjekke hva det dreier seg om. Lungebetennelse kan være dødelig for dem som er svake fra før og man skal heller ikke ta sjanser med de minste barna. Lungebetennelse er noe som vanligvis rammer tidligst og senest i livet.

 

Hva er lungebetennelse?

I motsetning til forkjølelse som rammer de øvre luftveiene så rammer lungebetennelse lungeblærene i de nedre ("ytterste") luftveiene. Lungeblærene er området hvor luften vi puster passerer over til blodet. Lungebetennelsen gjør at det dannes puss (verk) som samles i lungeblærene og det lekker dessuten over blod til dem også. Dette gjør at lungebetennelsepasienten kan bli veldig tungpusten. Når vedkommende hoster kommer det grønnlig misfarget slim som kan ha striper av blod i seg.

LUNGEBETENNELSE: Vanligvis må personens luftveier allerede være svekket av en annen infeksjon (forkjølelse, influensa, KOLS, hjertesvikt, bronkitt) eller immunsystemet være sykt (f eks AIDS, lymfekreft, blodkreft, myelomatose), umodent (barn) eller svekket av medisiner (kortison eller cellegift) for at mikroorganismer skal kunne overleve og formere seg i lungeblærene. Dersom lungebetennelsen oppstår så vil kroppens immunsystem så godt den makter forsøke å bekjempe den. De hvite blodlegemene er en viktig del av immunsystemet. De sendes inn i lungeblærene for å slåss med bakteriene. Samtidig som forsvarscellene slippes ut fra blodbanen og over til lungeblærene lekker det også litt blod inn. På utsnittet av lungeblærene nederst på tegningen kan man se hvordan hver og en lungeblære omkranses av blodårer.

Det grønne slimet man hoster opp under en lungebetennelse er en saus av døde bakterier og døde forsvarsceller. Krigens herjinger. I tillegg har blodet lekket inn over slagmarken og kan ses som striper av blod over det grønne masseslaktet.

Alle som hoster opp grønt bør være forsiktig med hostedempende. Dette slimet skal hostes opp. I motsatt fall vil det bli liggende igjen nede i lungeblærene og skape god grobunn for de gjenværende bakteriene og dessuten oppta plassen for luften som burde ha vært der.


Hva er symptomene på lungebetennelse?

Siden det finnes flere typer mikroorganismer som kan føre til lungebetennelse (betennelse i lungeblærene) så kan symptomene variere litt. Det viktigste er imidlertid at man kjenner igjen symptomer på alvorlig lungebetennelse og ikke at man kjenner til hvilke typer mikroorganismer som er ansvarlige. Det er vanskelig å gjemme seg for mikroorganismer uansett.

  • Feber
  • Frysninger
  • Tungpust
  • Sykdomsfølelse
  • Hoste med grønt oppspytt
  • Hurtig pust
  • Hodepine
  • Muskelsmerter
  • Pustesmerter
  • Barn kan få inndragninger
  • Alvorlig sykdom: Blå i huden, forvirring, rask og tung pust, angst eller symptomer på blodforgiftning

Symptomer på alvorlig lungebetennelse

Det er ikke alltid lungebetennelse krever særlig behandling. Den kan gå over av seg selv ved å hvile, holde seg varm, drikke, sove og innta sunn kost. Men dersom man blir for tungpustet kan det være fare på ferde. Symptomer på tungpust er selvsagt at vedkommende kan opplyse om det, men andre kan også se at personen viser frykt, huden kan begynne å bli blå, neseborene kan spiles ut (utvides), kanskje lener vedkommende seg på knærne eller en bordkant for å gi støtte til armene så andre muskler kan rekreutteres til pustehjelp. Man kan se at vedkommende bruker store deler av overkroppen på å puste, akkurat som en idrettsutøver som passerte målgang for kort tid siden. Barn kan få inndragninger mellom ribbeina og i mellomgulvet og musklene i halsen står i spenn. Alt dette betyr at vedkommende må anstrenge seg for å få nok luft og er et alvorlig tegn. Barn kan plutselig miste kreftene, mens voksne innsykner noe tregere.

De dårlige pasientene må legges inn på sykehus så de kan få antibiotikaen rett i blodet (intravenøst). Også de som med høy sannsynlighet kan bli alvorlig tungpustet dersom de får lungebetennelse bør legges inn. Dette er alle barn, samt de med KOLS, hjertesvikt og immunsvikt (kortisonbehandlede, mennesker med lymfekreft, de som benytter cellegift etc). Barna legges inn på grunn av små energireserver. Det tar på kreftene å arbeide med pusten så raskt over så lang tid. De kan plutselig bli utmattet og da innsykner de raskt. Personer med hjertesvikt har allerede vann i lungene. Når de får blod og puss i lungene i tillegg sier det seg selv at belastningen blir for mye for dem. KOLS-pasienter har kronisk innsnevring av luftveiene (pga kronisk inflammasjon og hevelse) og sliter allerede med å puste gjennom de innsnevrede luftrørene. Diabetikere legges også ofte inn blant annet fordi blodsukkeret kan bli vanskelig å justere.

Hvordan skiller jeg mellom de forskjellige luftveisinfeksjonene?

Hosten med grønt opphost og den betydelige sykdomsfølelsen, feberen og den tunge og kanskje hurtige pusten skiller lungebetennelsen fra forkjølelsen. Man pleier ikke å være dårlig ved en forkjølelse. Feberen er dessuten lavere og hosten mindre plagsom. Man behøver ikke å ha hoste i det hele tatt ved forkjølelse.

LES OGSÅ: Finnes det god behandling mot forkjølelse? Kan forkjølelse gå over til lungebetennelse?

Verre kan det være å skille mellom lungebetennelse og influensa, siden man også ved influensa er kraftig syk, har feber, frysninger og muskelsmerter, men hosten er tørr, dvs man hoster ikke opp grønt slim og derfor er også pusten bedre. En lungebetennelsepasient kan være tungpusten til og med i hvile.

Legen vil lytte over lungene og forsøke å høre etter surklelyder som tegn på at det er puss (verk) i lungeblærene. Surkling høres ikke ved influensa eller forkjølelse. I tillegg kan legen banke pasienten over ryggen for å lytte etter om lyden er mørkere ("dump lyd") enkelte områder. Dette er i så fall også et tegn på at det er puss og ikke luft i lungeblærene. Videre så kan legen ta blodprøven CRP ("hurtigsenken"). En høy hurtigsenk allerede de første dagene av sykdommen er vanligere for lungebetennelse enn for de fleste virusinfeksjoner som forårsaker forkjølelse og influensa. Til sist kan legen også vurdere å ta et lungerøntgen. Dette kan også være nyttig for å se hvordan det går med behandlingen. Det kan tas et nytt bilde senere for å se om lungebetennelsesforandringene har forsvunnet. Det kan tas blodprøve for å sjekke for antistoffer og det kan tas prøve fra nesen for å se om bakterien stammer fra en selv. Det er veldig ofte vanskelig for legene å finne ut at det er lungebetennelse, men lytting over lunger, prøver, sykehistorie og røntgen gjør det enklere.

LES OGSÅ: Influensaen kommer. Hva trenger jeg å vite?

Hvem får lungebetennelse?

Dersom immunsystemet og hosterefleksen er i orden skal det en del til å pådra seg en lungebetennelse. De yngste barna har derimot ikke fullt utviklet immunsystem så de kan være i faresonen. Det samme gjelder eldre mennesker generelt siden immunsystemet blir dårligere ved høy alder. I aldersgruppene mellom er det gjerne de med svekkede lunger eller redusert hosterefleks som rammes. Røyking svekker lungene og er en sterk bidragsyter til lungebetennelse. Redusert hosterefleks ses ved alkoholmisbruk, etter hjerneslag, ved høy alder og ved hjertesykdom. Dette er derfor sykdomsgrupper med økt risiko for å få lungebetennelse. De legges ofte inn på grunn av økt risiko for å få komplikasjoner.

En forkjølelse, bihulebetennelse eller bronkitt svekker lufteveiene og kan bane vei for bakteriene som fører til lungebetennelse. Dersom man nettopp har begynt å bli bedre fra en slik sykdom, men så plutselig blir dårligere igjen så bør man vurdere om det har gått over til en lungebetennelse.

Hvordan behandles lungebetennelse?

I noen tilfeller, avhengig av hvilken mikroorganisme som har skylden for lungebetennelsen så kan man se situasjonen an med hvile, holde seg varm og drikke godt. Men alle som blir hardere rammet må behandles med antibiotika. De fleste lungebetennelser forårsakes av en type bakterier som kalles pneumokokker. Dette er bakterier som kan gå over til blodbanen og gi blodforgiftning om de ikke drepes med antibiotika. Ved blodforgiftning blir man svært dårlig og livet kan stå på spill. Blodtrykket blir svært lavt og feberen høy. Ellers varierer symptomene avhengig av hvilke organer bakteriene klarer å sette ut av spill. Via blodbanen får bakteriene tilgang til stort sett alle kroppens organer.

Lungebetennelse behandles med antibiotika. Akkurat hvilken type antibiotika avhenger av blant annet om man har andre grunnsykdommer og om man har pådratt seg infeksjonen innenfor eller utenfor sykehus. Det kan være andre bakterier som smitter på sykehus enn utenfor. Antibiotikaen kan tas som tabletter eller gis i blodet.

LES OGSÅ: Hvorfor får enkelte antibiotika mot forkjølelse mens andre ikke?

Det finnes vaksine mot de to vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse: Pneumokokker var den ene bakterietypen. Den andre kalles Haemophilus influenzae. Begge typene inngår i barnevaksinasjonsprogrammet så de fleste er dekket mot begge to. Senere i livet kan man derimt rammes av andre typer pneumokokkvarianter som vaksinen vi fikk i vaksinasjonsprogrammet ikke beskytter mot. Dersom man tilhører risikogruppen, dvs de som vil oppleve alvorlige komplikasjoner om de blir smittet med pneumokokker, blir man tilbudt en annen type pneumokokkvaksine enn den som inngikk i barnevaksinasjonsprogrammet. En pneumokokkvaksine som beskytter mot enda flere pneumokokktyper.

Voksne som bør ta pneumokokkvaksine

  • Alle over 65 år
  • De uten (fungerende) milt
  • Immunsvikt (HIV, myelomatose, lymfekreft, blodkreft)
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer
  • Kroniske lungesykdommer
  • Cerebrospinalvæskelekkasje
  • De som har hatt pneumokokkpneumoni eller annen alvorlig pneumokokkinfeksjon tidligere

Deretter bør man ta blodprøve hos fastlegen for å måle antistoffmengden i blodet hvert 3.-5. år for å se om det trengs påfyll (repetere vaksinen) eller ikke. Vaksinen forhindrer ikke selve lungebetennelsen, men den forhindrer at man kan få alvorlige komplikasjoner av den (dersom den skyldtes pneumokokker).

Barn som bør ta pneumokokkvaksine

  1. Spedbarn (Det frivillige barnevaksinasjonsprogrammet sørger for dette. Helsestasjonen innkaller.)
  2. Barn under fem år med spesielle risikofaktorer:
    • Barn uten (fungerende) milt
    • Barn med immunsvikt
    • De med alvorlig hjerte- eller lungesykdom
    • De med annen kronisk sykdom
    • De som har gjennomgått alvorlig pneumokokksykdom tidligere
    • De med sannsynlig økt risiko for å få blodforgiftning

Hva hvis behandlingen mot lungebetennelsen ikke hjelper?

Antibiotika trenger et par dager på seg før man merker at formen blir bedre. Vanlig behandlingstid er 10 dager, noen ganger 14. Har man ikke merket noen bedring selv om det nærmer seg slutten av behandlingstiden må man vurdere om diagnosen var feil eller om det kan ha oppstått komplikasjoner. En slik komplikasjon er når bakteriene kapsler seg inn og danner en verkebyll (abscess). Antibiotikaen trenger dårlig inn i verkebyller så dosen må økes og behandlingen forlenges.

Dessverre hender det at man finner lungekreft som årsak til at lungebetennelsen oppstod og heller ikke vil la seg behandle. Husk derfor å ta kontakt med legen om formen ikke blir bedre mot slutten av behandlingen.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon