Hva gjør du om du ser blod i avføringen?

Sist endret: 25.01.2013




Alle som har sett blod i avføringen må til legesjekk. Bortimot tyve prosent av oss opplever å se blod i avføringen i løpet av et år. Det er alltid en årsak til blodet. Kreft er den minst sannsynlige årsaken, men det er mange andre årsaker som er vanlige og krever behandling selv om de ikke er livsfarlige.


Tyve prosent av oss må regne med å oppdage blod i avføringen i løpet av et år, men de færreste har kreft.

Det er forskjell på mørkt blod og friskt rødt blod

Vi skiller mellom mørkt og friskt rødt (lyst) blod i avføringen.

Det mørke blodet er blod som har vandret langt i tarmkanalen og stammer fra magen eller de øvre (første) delene av tarmen. Disse pasientene utredes med gastroskopi; en fleksibel slange med kamera og lys som pasienten "svelger". Dersom blodet som ses i avføringen eller på papiret derimot er lyst så betyr det at det ikke har rukket å bli nedbrutt, hvilket i praksis vil si at det stammer fra nærmere endetarmsåpningen.

Friskt rødt blod må stamme fra nedre deler av tarmsystemet siden det ikke har rukket å bli mørkt (brutt ned) ennå. Når det ses friskt rødt lyst blod i avføringen så er det naturlig å undersøke den siste delen av tarmsystemet først ved hjelp av slangeundersøkelse, evt bare ved at man kikker i de aller ytterste centimeterne gjennom en tube (ano- eller rektoskopi).

Årsaker til blod i avføringen

  • Hemoroider: Gir lyst blod. Dette er det samme som åreknuter (utvidete blodårer), bare at de sitter i endetarmsåpningen i stedet for på bena og oppstår på grunn av høyt trykk (graviditet, pressing på toalettet ved forstoppelser eller sjeldnere: kreft). Til syvende og sist kan den sprekke. Det typiske for hemoroider er at blodet er lyst rødt og at blodet kan sprute utover hele toalettskålen. Det er viktig å vite at det godt kan gjemme seg en kreft i tarmen, og som er årsaken til blodet, selv om man har fått påvist hemoroider. Spesielt skal man tenke på dette dersom man har mørkt blod i tillegg til det lyse. Symptomer på tykktarmskreft må derfor følges opp selv om det (tilfeldigvis) påvises hemoroider. Mistanke om kreft bør vekkes dersom ufrivillig vekttap på flere kilo på kort tid (halvt års tid), man har opplevd at avføringsmønsteret har endret seg uten forklarlig grunn (slik som reise, kostholdsendring, mosjonsendring eller medisiner), om man har vært påfallende trøtt og slapp som ikke forklares ved påvist sykdom, overarbeid eller andre grunner. Noen blir forstoppet av kreften og blir derfor kvalme og får oppblåst mage. Andre kan også få en følbar kul i magen. Noen får uforklarlige og vedvarende magesmerter. Når enkelte pasienter blir spurt kommer det fram at de har hatt symptomene i flere år.

LES OGSÅ: Behandling av hemoroider og forskjellen på hemoroider og kreft

  • Sår: Gir lyst blod. Kalles også analfissur. Disse gjør svært vondt så man forstår gjerne om det er sår som er årsaken. Den med sår blir derfor ikke like overrasket over å se blod i avføringen.

LES OGSÅ: Analfissur – Smertefullt sår i endetarmsåpningen

  • Polypper i tarmen kan utvikle seg til kreft. Derfor skal de fjernes når de ses ved koloskopiene, og de skal sendes inn til undersøkelse (mikroskopi) for å avkrefte eller bekrefte om det var begynnende eller etablert kreft i den.Polypper og kreft i tarmen:  Kan gi lyst eller mørkt blod. Jo høyere opp i tarmsystemet en kreft sitter (målt fra endetarmsåpningen), desto mørkere blir blodet. Polypper kan være godartede eller ondartede. Man må kikke inn i tarmen med en optisk slange (koloskopi) og ta prøver av polyppen før man kan si om den er god- eller ondartet. Polypper kan utvikle seg i ondartet retning og bli til en tarmkreft. Risikoen for dette øker med alderen. Spesielt når alderen kommer over 65 år. Ufrivillig vekttap eller tarmkreft i familien øker risikoen enda mer. Når man spør en med tykktarmskreft hvordan det hele begynte kan de ofte fortelle at det begynte med at avføringsmønsteret endret seg, når de tenker seg tilbake. Dvs, kanskje hadde de hatt fast og regelmessig avføring som plutselig ble løs og uregelmessig, eller begynte å få avføring hver tredje dag i stedet for hver dag, eller kanskje den før var løs og så blitt fast og løs om hverandre. Det er klart at slike variasjoner kan finne sted uansett fra tid til annen og kan forklares ved at man har endret kostholdet eller aktiviteten eller vært ute og reist eller vært utsatt for belastninger. Men for å repetere; mistanken øker om man er over 65 år, har fått endret avføringsmønster som har vedvart over lengre tid og som ikke kan forklares av andre årsaker, opplever ufrivillig og uforklarlig vekttap, blod i avføringen, langvarige magesmerter eller har tilfeller av tarmkreft i familien.

LES OGSÅ: Er det farlig med polypper i tarmen?

  • Tarminfeksjon: Kan gi lyst eller mørkt blod. Man er da syk med dårlig allmenntilstand, kanskje oppkast og feber. Infeksjonstilstander oppstår brått og de fleste tilfellene er opplagte.
  • Kroniske tarmsykdommer: Kan gi lyst eller mørkt blod. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Her er magesmerter og diaré det dominerende, og ofte blod og slim. Dette er en autoimmun sykdom, altså ditt eget immunsystem som angriper tarmen og forårsaker betennelse i den. Dette skal behandles. Tilstandene kan utvikle seg til kreft.
  • Divertikler: Kan gi lyst eller mørkt blod. Eldre mennesker kan etter flere år med forstoppelser ikke bare få hemoroider, men også utvikle såkalte divertikler, dvs bitte små, men noen ganger mange utposninger av tarmveggen. De er Divertikler er utposninger av tarmveggen, noe som oppstår ved kronisk forstoppelse fordi man da ofte må trykke hardt og lenge for å få avføringen ut. Går det betennelse i en divertikkel kalles det divertikulitt. Får man mange divertikler kalles det divertikulose.nesten som polypper, bare at de går ikke inn i tarmkanalen, men motsatt vei. De er tarmvegg som poser seg ut på utsiden av selve tarmen. Divertiklene (lommene) kan samle avføring så slimhinnen blir betent og lettblødende. Noen kan få kraftige betennelser og må ha antibiotika, i verste fall operasjon.

LES OGSÅ: Magesmerter, oppblåsthet og betennelse i magen – Divertikulitt?

  • Medisiner: Kan gi lyst eller mørkt blod. Etter antibiotikakur kan noen få betennelse i tarmen og derfor blod i avføringen. Dette kan og skal behandles. Blodfortynnende, spesielt Marevan kan også gi blødninger dersom dosen er for høy. Alle som benytter blodfortynnende av denne typen skal ha klar instruks om hva de må gjøre dersom det oppstår blødninger eller andre symptomer som tyder på at dosen er for høy.

Man skal alltid tilses av lege om man har sett blod i avføringen

Det eksisterer i utgangspunktet ingen tilfeller der man har sett blod i avføringen hvor man ikke behøver å tilses av lege, så det er litt besynderlig at så få søker lege for dette. Man er ikke garantert å ikke ha kreft i tarmen selv om man er yngre enn 65 år eller om man ikke har hemoroider. Risikoen begynner å øke allerede når vi passerer 45 års alder, men egentlig kan man ikke sette noen sikker nedre aldersgrense selv om risikoen for kreft er lavere jo yngre man er.

Hvordan utredes blod i avføringen hos fastlegen?

Legen vil spørre om allmenntilstanden har blitt dårligere, om man har mistet vekt, om det er eller har vært tykktarmskreft i familien, om vedkommende røyker, hvordan kostholdet er, avføringsvanene, dvs hvor ofte og om den er løs, fast eller vekslende og om avføringsmønsteret alltid har vært slik. Han vil høre om nylige reiser (infeksjoner), om eventuelle medisiner tas, som Marevan eller andre blodfortynnende, betennelsesdempende, medisin mot gikt eller andre medisiner som kan slite på slimhinner i mage og tarm. Han vil også spørre om blodet som er sett var lyst rødt eller mørkt. Er det lyst rødt (og spruter ut i toalettskåla) og man ellers føler seg frisk, har stabil vekt, uendret avføringsmønster, ikke har tarmkreft i familien og er under 65 år så er sannsynligheten for at dette bare er hemoroider veldig stor. Men klarer ikke legen verken å se eller kjenne hemoroider (en finger føres inn i endetarmen) kan det tenkes at han allikevel må kikke litt lenger inn i tarmen ved hjelp av et lite rør (rektoskopi). Klarer han heller ikke på denne måten å forklare blodet som er sett, kan han, avhengig av mistanken, ta blodprøver (som kan påvise f eks høye leververdier om en kreft har spredt seg dit, noe den ofte gjør) og en kjemisk test av avføringen (som påviser usynlige mengder med blod; kan utføres hjemme) eller henvise for undersøkelse av større deler av tarmen. Akkurat hvilken slik undersøkelse som velges (CT av tarmen eller koloskopiundersøkelse av tarmen) avhenger blant annet av pasientens alder og hva vedkommende selv ønsker. Saken er uansett den at man må til koloskopi uansett dersom man ser noe suspekt på CT-en. Som nevnt må man ved mørkt blod i avføringen først vurdere om man heller skal ta gastroskopi (først), spesielt dersom pasienten er øm i magesekkområdet (betennelse/sår?).

Video av gastroskopi (først) og koloskopi (videoen under) og nederst en engelsk video av CT-undersøkelse av tykktarmen som er en erstatning for koloskopi.


GASTROSKOPI: Siden blødningskilden oftere finnes i magen eller i tolvfingertarmen (første del av tarmen etter magesekken) når blodet som er sett i avføringen var mørkt eller svart så er det naturlig å begynne med gastroskopi. Ved gastroskopi "svelger" pasienten en slange, dvs et fleksibelt fiberoptisk skop med lyskilde og kamera og med muligheter for å føre verktøy gjennom. De som ønsker eller trenger beroligende får dette og alle får uansett bedøvelse av svelget/drøvelen (bedøvelse i sprayform). En  god informasjon om prosedyren, blant annet det at man ikke kan bli kvalt, letter gjennomføringen og opplevelsen.


KOLOSKOPI: Dersom blodet i (eller på) avføringen er lyst er det naturlig å lete nærmest endetarmsåpningen først, kanskje bare de ytterste centimeterne først (gjennom et 20 cm langt skop/rør). Finner man ingen forklaring ved disse enklere undersøkelsene leter man lenger opp ved hjelp av fleksible kikkrtrør. Metodene kalles da sigmoidoskopi (ser til og med nedre deler av tykktarmen) eller koloskopi som på denne videoen hvor hele tykktarmen (bortsett fra helt ytterst) og til og med aller siste delen av tynntarmen (der den går over i tykktarmen) kan studeres.


CT KOLOSKOPI: CT-bilde av tykktarmen kan tas i stedet for koloskopi dersom man ikke med stor sikkerhet forventer å finne kreft ved undersøkelsen. Er risikoen stor for at man vil finne kreft kan man like gjerne ta koloskopi med en gang siden man må ta prøve av forandringen. Forberedelsen til de to undersøkelsene (tarmtømmingen) er foreløpig lik, men dette er et område under utvikling. Sjansen for å oppdage kreft og polypper (forstadier til kreft) er omtrent like god.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon