Hvordan kan man vite om man har angst og om den trenger behandling?

Sist endret: 20.01.2011




Angst er de symptomene som oppstår når kroppen forbereder seg til flukt og kjennetegnes av hjertebank, prikking i hud, skjelvende muskler, klem i brystet og tungpust. Mange av symptomene minner blant annet om hjertesykdom eller stoffskiftesykdom og dette bør derfor utelukkes.

  

Hva er angst?

Angst er kroppens forberedelse på fare og er en svært viktig reaksjonsmåte når den er berettiget. Uberettiget kan den føre til invalidisering. Denne artikkelen tar for seg angstreaksjoner som ikke står i forhold til den belastningen man utsettes for, i motsetning til "vanlig" angst som redsel for høyder, tannleger, sprøytestikk og eksamener og tilsvarende.

I tidligere tider var angst en mye viktigere reaksjonsform enn den er idag. I urtiden kunne det rett som det var hende at fiender eller dyr angrep for å drepe en. Da gjaldt det å komme seg raskt fra stedet. Da situasjonen høyst sannsynlig ikke ga rom for oppvarming av kroppen utviklet naturen en metode som gjorde at kroppen kunne gå fra inaktivitet til ekstrem aktivitet på svært kort tid. Naturen oppfant adrenalinet. Ved fare utskilles adrenalin som virker på mange av kroppens vev og organer umiddelbart.

Hvordan virker adrenalin på kroppens organer?

  • Øyet: Pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys og øyelokkene åpner seg for at øyet skal kunne se til alle kanter og ikke ha dødsoner. Et menneske som er redd eller har angst har derfor vidåpne øyne med store pupiller og fremtrer som stirrende.
  • Hjertet: Økt hjertefrekvens og hardere slag. Den med angst opplever derfor at hjertet dunker hardt og raser avsted.
  • Luftveiene: Utvider seg for å kunne ta opp mer luft.
  • Tarmen: Reduserte bevegelser, men økt kraft i lukkemusklene. Kroppen prioriterer ikke fordøyelse eller toalettbesøk i sådant øyeblikk, men krever at alt blod og energi i stedet styres mot muskler og hjerne.
  • Leveren: Skiller ut lagret blodsukker.
  • Blodårene: Trekker seg sammen i organer som ikke er viktige for flukten (hud, mage og tarm), men utvider blodårer som fører til hjernen og musklene. Resultatet blir eksplosiv muskelkapasitet og god resonneringsevne og problemløsing.
  • Musklene: Økt styrke, økt blodtilførsel og økt omdanning av stivelseslageret sitt til blodsukker (glukose).
  • Kjertlene i munnen: Skiller ikke ut spytt. Blir tørr i munnen.

Resultat: Ved angst, enten den er reéll eller ikke så aktiveres kroppen til flukt. Dette kjennetegnes ved skjelvende muskulatur, kald hud, tungpust, brystklem, urolig hjerte, vidåpne øyne med store pupiller og tørr munn. Men sirkulasjonen til hjernen og musklene er altså økt så vedkommende kan unnslippe lynraskt dersom angsten er reéll. Hjernen vil fungere optimalt og resonnerer nøyaktig under flukten, samtidig som synet er skjerpet. Skulle angsten ikke være reéll, men kroppen reagerer med angst for noe som ikke er farlig så har man et problem. En angstsykdom. Det sier seg selv at det er belastende å måtte være i en kropp som er beredt til flukt hele tiden (kronisk angst) eller hvor angsten kommer som lyn fra klar himmel (panikkangst), uten grunn.

Kan det være noe annet enn angst?

Angst kan gi kroppslige symptomer identiske med hjertetrøbbel eller høyt stoffskifte. Enten det dreier seg om hjertet, stoffskiftet eller angst er man i behov av konsultasjon med en lege.

LES OGSÅ: Test om du har angst

Hvordan behandles angst?

  • Kognitiv terapi: Samtaleterapi som gir innsikt i angstens mekanisme, samt øvelser hvor vedkommende eventuelt også blir utsatt for situasjoner som trigger angsten. Denne metoden har vist seg å være mer effektiv enn medikamentell behandling.
  • Avlapningsøvelser og fysisk aktivitet: Bedre effekt enn både medisiner og kognitiv terapi.
  • Psykomotorisk fysioterapi: Fysioterapi med samtaler, innsiktsterapi og bevisstgjøring av hvordan angst påfører kroppslige plager.
  • Medisiner: Ikke så aktuelt ved kronisk angst som ved panikkangst, siden, som det ligger i navnet, kronisk angst varer en stund. Tar du medisiner mot angst regelmessig særlig lenger enn 4 ukers tid kan man opprette avhengighet. 
  • Akupunktur, musikkterapi, meditasjon og dans har sannsynligvis en viss effekt.
  • Urter og homeopati har ingen dokumentert effekt utover hva troen kan gi av terapi, samt hva den omsorgen og samtaleterapien som blir gitt i forbindelse med salg av urtene eller homeopatiske behandlingen kan ha av effekt. Mange mener at det er det samme hva man gjør bare det hjelper.

Istock 000013609815small

Hvordan får man angst?

Angst skyldes dels arv og dels miljø. Stress er en vanlig inngangsport til angst. Blir man sliten nok vil de fleste få sin terskel for angst senket slik at angsten kan komme uten at det er noen egentlig grunn til det (ingen fare som truer). En ulykke eller skade kan utløse angst. Angsttendens løper gjerne i familier fra foreldre til barn. Foreldrenes mestringsevne og mestringsfølelse kopieres til barna, og er disse evnene og følelsene dårlige kan det utvikles angst (mot ikke å prestere eller strekke til etc). 

Medisiner mot angst

Medisiner er ikke førstevalg i behandlingen siden de kan være avhengighetsskapende. Mekanismen ved avhengighet utvikler seg gjerne ved at man starter med å ta medisinen som beskrevet, dvs i korte perioder og/eller bare i visse situasjoner hvor man er spesielt utsatt for å få angst, men ender så til slutt opp med å ta den "for sikkerhets skyld". En annen vei til kronisk bruk er å bråslutte etter å ha brukt medisinen i mer enn 4 uker. Kroppen har innen den tid sluttet å produsere mange av sine egne beroligende stoffer og man får symptomer som er nesten helt lik angstsymptomene når man bråslutter. Da hender det ofte at man starter opp igjen med medisinen. Det gjelder å trappe ned forsiktig for å unngå disse seponeringssymptomene som man misforstår som angst. For å skille mellom seponeringssymptomer og en angst som er returnert er tiden en viktig faktor. Grovt fortalt er symptomer som returnerer innen få dager egentlig seponeringssymptomer (tegn på at man har sluttet for raskt med medisinen), mens symptomer som returnerer når noen uker er gått kan være angsten som har kommet tilbake.

  • Førstevalg: Siden angst og depresjon kan gå hånd i hånd er medisin mot depresjon (antidepressiva) det man gjerne forsøker først. Løser man depresjonen så vil angsten løse seg opp av seg selv, dersom det var depresjonen som utløste den. Men dette må utredes av lege.
    • Cipramil, Cipralex, Buspar, Fluoxetin, Citalopram, Escitalopram, Fontex, Paroxetin, Seroxat, Sertralin, Zoloft, Klomipramin, Anafranil, Surmontil, Sarotex, Noritren, Sinequan, Moclobemid og Aurorix (listen er ikke uttømmende og valg av preparat avhenger av graden av depresjon og angst og hvor lenge tilstanden(e) har stått).
  • Andrevalg: Benzodiazepinene: Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Alopam, Xanor…

Nå skal vi ikke dømme benzodiazepinene nord og ned. Det er først og fremst ved kronisk bruk vi frykter dem. Brukt som de skal er de et flott hjelpemiddel for å komme seg gjennom en tung periode på, spesielt perioder med definert begynnelse og slutt. Mange blir enige med fastlegen om å hele tiden ha tilgang til noen få benzodiazepinpiller slik at de kan ha noen i lommen til nødsbruk, for man kan aldri vite. Det viser seg mange ganger at det er nok å bare vite at de ligger i lommen, klare til å trå til om det trengs. I mange tilfeller kan de bli liggende i lommen ubrukt.

Nyttige linker
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Angstringen
Rådet for psykisk helse
Mental Helse Norge


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon