Influensaen kommer. Hva trenger jeg å vite?

Sist endret: 05.01.2013




Sesonginfluensaen kommer og den kan som vanlig være svært alvorlig for kronisk syke eller for personer over 65 år. Influensa tar livet av over tusen mennesker i Norge hvert år. Kroniske syke og gamle bør vurdere å vaksinere seg mot den. Men hvordan skiller man influensa fra forkjølelse, eller fra lungebetennelse, og finnes det behandling eller noe som lindrer?

 

 

Istock 000006391407small INFLUENSAVIRUSET

Risikoen for å få sesonginfluensa er like stor hvert år siden viruset forandrer seg hele tiden, men risikoen for å bli syk er ikke like stor dersom man ble syk eller vaksinert året før. Hvert 20.-30. år forandrer imidlertid influensaviruset seg så mye at alle kan bli alvorlig syke av det. Når ingen er immune kalles spredningen for en pandemi. Spanskesyken var en slik pandemi.

"Uff! Jeg har fått influensa igjen. Det er tredje gangen i år!"

Vi har lett for å kalle det influensa når vi rammes av en ekstra kraftig forkjølelse. Influensa er ikke det samme som en ekstra kraftig forkjølelse. Influensa gir høyere feber og man føler seg klart sykere enn ved en forkjølelse. Den som har hatt influensa kjenner seg igjen i denne påstanden.

Influensa får man som regel bare én gang i året siden det som regel bare kommer én type influensa hvert år. Har man blitt syk av denne én gang kan man aldri bli syk av den samme influensavarianten igjen (man har blitt immun mot akkurat den varianten). Får man nøyaktig den samme varianten i seg igjen blir man smittet, men ikke syk. Immunsystemet er nemlig forberedt og står klart til å slå viruset i bakken før det får formert seg og kan forårsake sykdom (influensa). Man kan heller ikke overføre smitte om man ikke har blitt syk siden smitten skjer ved dråpesmitte, dvs nysing, hosting og snørring (på hender).

Vanlig forkjølelse kan forårsakes av hundrevis av virustyper. Dette betyr at man kan få flere forkjølelser i løpet av et år.

Vandrer man ute i skog og mark uten kontakt med andre mennesker kan man ikke bli forkjølet eller få influensa. Virusene trenger mennesker å leve i. Indianerne visste ikke hva disse og flere andre infeksjoner var før den hvite mann smittet dem med det.

LES OGSÅ: Hvorfor får enkelte antibiotika mot forkjølelse mens andre ikke?

Influensaviruset går i bane rundt jorden.

Neste gang influensaviruset kommer til Norge har det forandret seg litt og da kan det smitte oss på nytt. Immunsystemet kjenner ikke igjen viruset lenger. Desto mer viruset har forandret seg jo sykere blir man om man blir smittet fordi det tar lenger tid før immunsystemet får bygget seg opp og nedkjempet det. Men litt beskyttet er man allikevel dersom man fikk sykdommen eller ble vaksinert året før. Det er med andre ord ikke sikkert man blir like tidlig eller -kraftig syk som den som ikke hadde sykdommen eller ble vaksinert året før.

En og annen gang forandrer influensaviruset seg mer enn vanlig og skaper svært alvorlig sykdom

En slik stor virusforandring ga Spanskesyken i 1918-1919. 20 millioner døde. Asiasyken i 1957 og Hongkonginfluensaen i 1968 er andre eksempler.

Fugleinfluensaen i 2004 og Svineinfluensaen i 2009 er eksempler på virusvarianter som skremte oss siden strukturen til virusene minnet om strukturen til viruset som ga blant annet Spanskesyken. Spanskesyken antas å skyldes et influensa av fugleinfluensa- eller svineinfluensatypen. Når man innså likheten mellom strukturen til svineinfluensaen og viruset som forårsaket Spanskesyken og samtidig observerte at unge, tilsynelatende friske mennesker døde av viruset gikk alarmen. De store pandemiene kommer nemlig i sykluser på 20-30 år og dette kunne stemme med tidspunktet også (ca 30 år siden Hongkonginfluensaen). Det kunne være tiden for en bølge av en "ny Spanskesyke", men det viste seg heldigvis å være falsk alarm i begge tilfeller. Spesielt ved svineinfluensaen kunne man i beste fall, ifølge enkelte kalle det en nyttig nasjonal beredskapsøvelse, mens andre kalte prosjektet med massevaksinering en skandale. Det viste seg nemlig at rådgiverne til Verdens Helseorganisasjon, som anbefalte massevaksinering og vurderte tvangsvaksinering stod på lønningslistene til legemiddelfirmaene som produserte vaksinene (kilde: http://www.abcnyheter.no/node/103568).

Etter litt viste det seg at de som døde av svineinfluensaen ikke var friske i utgangspunktet allikevel. De var allerede svekket av en annen sykdom. Alarmberedskapen flatet ut. Dessverre fikk noen alvorlige bivirkninger etter svineinfluensavaksineringen, en risiko man løper ved enhver form for vaksinering. Myndighetene er derimot ikke i tvil om at nytten ved vaksineringen overgår risikoen for bivirkninger slik at rådet om å vaksinere seg mot svineinfluensa opprettholdes.

Influensaen kommer på vinteren

Senhøstes og vinter er influensasesong. Den starter i Asia og vandrer vestover mot Norge. Vi rekker som regel å studere viruset og lage en vaksine før det kommer hit. Uansett har vi en vaksine basert på fjorårets virus som kan holde stand for en periode siden viruset gjerne ikke forandrer seg (muterer) så altfor mye hvert år (med unntak av hvert 20-30 år).

LES OGSÅ: Finnes det god behandling mot forkjølelse? Kan forkjølelse gå over til lungebetennelse?

Hva er influensavaksine? Enkelt forklart, hvordan fungerer den?

En vaksine består av hele eller deler av det viruset eller den bakterien vi skal beskyttes mot. Viruset/bakterien drepes eller svekkes slik at det ikke kan dele seg og gi sykdom når det sprøytes inn i kroppen. Allikevel beholdes strukturen såpass at det klarer å lure immunsystemet til å tro at det foregår en virkelig smitte. De immuncellene (forsvarscellene) som forstår strukturen til det svekkede viruset eller bakterien begynner å formere seg til det oppstår enorme mengder av dem. Når det virkelige viruset senere entrer kroppen står det svære horder av de forsvarscellene som kjenner strukturen dens og venter. Viruset slås ned før det rekker å formere seg og skape sykdom. Den som ikke er vaksinert har ikke slike på forhånd oppformerte horder av forsvarsceller og må vente til immunsystemet har funnet og gjenkjent viruset og oppformert seg. Dette kan ta bortimot en ukes tid. I mellomtiden rekker man å bli kraftig syk.

 

Hvem bør ta vanlig sesonginfluensavaksine?

Kort fortalt er det høyrisikopasienter og helsepersonell som anbefales sesonginfluensavaksine. Man må være frisk når vaksinen settes.

  • Kronisk syke og personer eldre enn 65 år: Alle som ikke tåler en kraftig sykdom bør ta vaksinen (personer med nyresvikt, diabetes type 1 eller 2, hjertesvikt, lungesykdom, mennesker over 65 år, alle på aldershjem og immunsvekkede).
  • Spesielt mennesker med sykdom i lungene da lungene rammes hardt.
  • Hjertet må arbeide hardt ved influensa og hjertesyke bør derfor også ta vaksinen.
  • Om immunsystemet ikke virker som det skal, slik som er tilfelle hos de som benytter cellegift eller kortison, eller som har svekket immunsystem som direkte følge av en sykdom bør ta vaksinen siden det ikke er sikkert at en har godt nok immunsystem til at dette kan oppformere seg og bekjempe en infeksjon. Man må allikevel være klar over at det ikke er alle immunsvekkede som tåler vaksine. Disse må i så fall beskyttes så de ikke smittes, og om de smittes så må de isoleres (på sykehus).
  • Helsepersonell får tilbud om vaksinen selv om de verken er svekket eller over 65 år. Dette er både fordi de utsettes for så store mengder av viruset og hvor sannsynligheten for å bli syk derfor er større, og fordi det har stor betydning å beholde de i arbeidet. Helsepersonell er jo på sett og vis samfunnets immunsystem.

Gravide i 2. og 3. trimester er ikke en spesielt utsatt gruppe med tanke på sesonginfluensa. De er en utsatt gruppe med tanke på svineinfluensaen.

I Norge får alle over 65 år tilbud om vaksine da dette er anbefalt. Influensa tar livet av bortimot 1500 mennesker hvert eneste år. Dette er langt flere enn det antallet som mister livet som følge av svineinfluensaviruset. Det skremmende med svineinfluensaviruset er at det kan ta livet av yngre mennesker, men disse var så langt man vet allerede svekket av en lidelse. Den vanlige sesonginfluensaen tar først og fremst livet av eldre og svekkede mennesker.
Den som blir smittet av et influensavirus kan bli noe immun for neste års influensa dersom strukturen til de to virusene er veldig lik. Slik opparbeider mennesker seg naturlig motstandskraft mot infeksjoner. Desto flere ganger vi har blitt infisert jo flere varianter kan immunsystemet gjenkjenne. Selv om strukturen til et virus ikke likner nøyaktig på det forrige kan det hjelpe litt allikevel. De immuncellene som delvis gjenkjenner viruset kan kanskje ikke klare å bekjempe infeksjonen på egenhånd, men kan bremse virusformeringen inntil de immuncellene som gjenkjenner viruset hundre prosent får tid til å oppformere seg.

Les om symptomene på influensa nedenfor bildet.

Istock 000014100000xsmall

Symptomer på influensa

Det kan være vanskelig å skille mellom en kraftig vanlig forkjølelse, lungebetennelse og influensa. Ved lungebetennelse er man lengre syk, mer tungpusten (også i hvile!) og har en vedvarende forhøyet CRP ("hurtigsenk"). Man hoster også gjerne opp misfarget slim. Ved en kraftig forkjølelse er feberen gjerne ikke så høy og hosten kan være fraværende. Ved influensa er feberen høy og man har ofte tørrhoste. Dersom det er kjent at influensa går i området er sannsynligheten for at man får diagnosen influensa og ikke "bare" forkjølelse stor. Man tar gjerne prøver fra nese eller svelg på de første smittede. Ikke for at dette hjelper den smittede, men det hjelper samfunnet med å bekrefte eller avkrefte om influensaen har kommet eller ikke.

Tamiflu

Tamiflu og Relenza er tabletter som kan begrense symptomer og varigheten av influensa til en viss grad. De har størst effekt om de tas innen 12 timer, men kan være effektive så lenge de tas før det har gått 48 timer.

LES OGSÅ: Hvorfor må jeg ta antibiotikakuren helt ut?

Spørsmål til legen? SPØR LEGEN/send-inn-spoersmaal/send-inn-spoersmaal-til-vaare-leger/

Film om hvordan influensa smitter


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon