Skriv ut

Irritabel tarm

Sist endret: 12.03.2016

---

En av ti sliter med magesmerter, luftplager, oppblåst og endret avføringsmønster med bedring etter avføring og på natt, uten at man finner noen årsak til det. Dersom andre årsaker med tilsvarende symptomer utelukkes settes diagnosen irritabel tarm. Noen er så plaget at det begrenser hverdag og jobb. Hvordan stilles diagnosen, hvilke alvorlige sykdommer må utelukkes og finnes det noen behandling?

 

---

Hva er irritabel tarm?

Irritabel tarm betyr at tarmen lett lar seg irritere av psykisk stress og gir smerter, avføringsproblemer og luftplager, kanskje spesielt dersom man har tungt fordøyelige matvarer (FODMAP) i tarmen. Mange blir bedre av å unngå FODMAP (vanskelig fordøyelige karbohydrater). Syndromet er fullstendig ufarlig. Idéen om at man går rundt med en farlig tilstand med potensiale for utvikling til alvorlige komplikasjoner forverrer plagene.

FODMAP er forkortelse for Fermentable Oligo-, Di-, Monosaccharides And Polyols. I praksis betyr dette at mennesker med irritabel tarm opplever magesmerter, luftplager og avføringsendringer av sunn mat som grovbrød, melk, frukt og grønt.

Vi har alle erfart at ytre stress kan slå seg på magen, slik som ved eksamen eller reisefeber. Det er derfor åpenbart at det er koblinger som kobler stress til tarmen. Andre "bevis" på dette er at samme personer oftere har tilstander som fibromyalgi (kronisk muskelsmertesyndrom), utmattelsessyndromer (CFS/ME), hodepine, kronisk urinveisinfeksjonsfølelse eller kronisk prostatitt (menn).

Irritabel tarm kaltes spastisk tykktarm eller spastisk kolon tidligere. Føre dette også gjæringsdyspepsi. Amerikanerne kaller det IBS, Irritable Bowel Syndrome. Tross navnet kan også tynntarmen være involvert, noe mange opplever ved at hele magen kan bli oppblåst.

Årsak

Tarmen påvirkes av mange styringssystemer: Hormonsystemer, nervesystemer og immunsystemer. Alle systemene er nok involvert, og i tillegg har det betydning hva for mat som er i tarmen; visse karbohydrater (FODMAP) er tungt fordøyelige og absorberes ikke skikkelig, men blir liggende for tarmbakteriene å gjære av så det dannes gasser. Når tarmen trekker seg sammen av psykiske årsaker og det er mye luft deri så vil det kunne gjøre vondt. Vitamin D – mangel kan også ha betydning. Enkelte tarminfeksjoner ender opp med irritabel tarm i kjølvannet. Man tror altså at påvirkning av immunsystemet, nervesystemer, hormonbalanse, infeksjoner, vitaminmangel, FODMAP og evnen til stressmestring, samtidig som pasientene har redusert evne til å kvitte seg med tarmgass og har lavere smerteterskel for utspiling av tarmen kan bidra til irritabel tarm, men en skikkelig årsakssammenheng har man ikke klart å bevise.

Man har fattet spesiell interesse for FODMAP de siste årene. Disse matvarene forårsaker ikke mer gass i tarmen til disse pasientene, men irritabel tarm-pasientene har sannsynligvis vanskeligere for å kvitte seg med gassen og opplever i tillegg mer smerter av gassen. Det er derfor et poeng å unngå gassdannelse, og da er det en god idé å unngå FODMAP.  På 70-tallet testet de irritabel tarm-pasienter og mennesker med normal tarm gjennom å blåse opp små ballonger i magene deres med samme volum. Irritabel tarm-pasientene rapporterte større plager enn de med normal tarm.

Symptomer

Jo dårligere de tungt fordøyelige karbohydratene (FODMAP-matvarene) blir fordøyet, desto mer av dem ankommer tarmen. Dette gir mer gassdannelse ettersom bakteriene begynner å gjære av dem, i tillegg til at FODMAP trekker vann inn i tarmen. Mange kjenner nok igjen både rumling og klukking i tilegg til oppblåsthet, lutfplager og smerter. Det kan veksle litt mellom forstoppelse og diaré. Det er enklere å hjelpe dem med diaré idet de har større effekt av å unngå FODMAP.

Diagnose

Diagnosen er for de fleste leger som har arbeidet en stund åpenbar, men pasienter med irritabel tarm er som pasienter med de beslektede lidelsene fibromyalgi osv ærekjære og har vanskelig for å innrømme, erkjenne eller identifisere stress. Dette gjør ofte samarbeidet vanskelig før en del utredning har blitt foretatt. Hos yngre mennesker som har hattt symptomene i årevis må det være lov å stille diagnosen basert på klinikk (magesmerter med lindring etter avføring eller på natt, samt forverring etter måltider samt utetter dagen), ung alder, årelang varighet (kreft ville gitt seg til kjenne) og uteblivelse av alvorlige symptomer som kraftig og ufrivillig vekttap, vedvarende målt feber, blod i avføringen eller om de har opphopning av tarmkreft i familien. Hos de pasientene som stadig returnerer og da ofte med kommentarer som at dette må jo være ett eller annet. Dette er ikke noe jeg innbiller meg. Er det ikke på tide å få tatt et CT-bilde? Både gastroskopi og koloskopi er da aktuelle undersøkelser, i tillegg til blodprøver for laktoseintoleranse, matvareallergier, generelle blodprøver for å bekrefte at organene fungerer som de skal og avføringstester for blod og betennelse som kan og bør tas uansett. Irritabel tarm er nemlig en utelukkelsesdiagnose, dvs den kan kun stilles dersom andre sykdommer med tilsvarende symptomer kan utelukkes. Det betyr derimot ikke at man må utelukke lidelser med dyre/ubehagelige undersøkelser som bilder og skopier. Mange diagnoser kan stilles enkelt basert på prøver som kan tas i hjemmet eller på legekontoret, holdt opp i mot pasientens symptomer og varigheten av dem.

Det er utarbeidet bestemte kriterier for å stille diagnosen, de såkalte Roma III-kriteriene:

Pasienten skal ha vært plaget med tilbakevendende magesmerter eller ubehag i mer enn seks måneder. I tillegg skal plagene ha vært til stede minst tre dager per måned i tre av månedene. Samtidig må minst to av følgende forhold være tilstede:

• Plagene lindres etter avføring

• Forandring i avføringsfrekvens ved symptomstart (økt antall ganger på do  per dag)

• Forandring i avføringskonsistens ved symptomstart (løsere, slimete, luftholdt og derfor flyter den ofte også i toalettet)

Dette betyr at om vedkommende har opplevd minst to av de tre punktene i seks måneder eller mer og i tillegg klarer å erindre at man i minst tre av disse månedene var plaget hele tre av ukens syv dager hele tiden så er diagnosen sikker dersom andre åpenbare forklaringer kan utelukkes.

Behandling

• Betryggelse: Usikkerhet og bekymring forverrer symptomene. Legen/hjelpepersonen (f eks ernæringsfysiolog) må ta seg tid til å forklare hva irritabel tarm syndrom er og hvorfor vedkommende ikke kan ha f eks kreft. Kreftsymptomer må fte gjennomgås og gjentas for på den måten å usannsynliggjøres. Da disse pasientene ofte er stolte eller ærekjære stanser de ofte legen som ønsker å forklare dette slik at man gjerne må gå noen runder på dette. Kanskje er det å være en person som står på og som nekter å gi seg kanskje en nødvendig forutsetning eller tilleggskomponent for å utvikle tilstanden? At irritabel tarm, fibromyalgi, ME og hodepine etc er måter kroppen forsøker å bremse personen på?Det er viktig å få stillet diagnosen og ikke vedlikeholde bekymring for annen skdom gjennom til stadighet å bestille nye undersøkelser. Man må få landet diagnosen så tidlig som mulig og bruke tid på å forsikre pasienten om at det er dette de er og hvorfor det ikke kan være de andre lidelsene som likner (mer om dette under).
• Unngå FODMAP: Dette viser seg ofte vanskelig. I regi av en fastlege og dermed sjeldne kontroller er det veldig vanskelig å holde motivasjonen oppe og man kan skli ut.Det sksiterer mange lister på nettet idag som viser hvilke matvarer som inneholder FODMAp og hvilke som ikke gjør det. Først må man kutte ut all mat med FODMAP i 6-8 uker. Dette er mye for å overbevise pasienten om at vedkommende ikke har vært så bra så lenge før. Siden eneste endringen har vært introduksjon av FODMAP skal pasienten forstå koblingen; dvs at FODMAP-unngåelse må være årsaken. Deretter kan én og én matvare introduseres. Brus og søtsaker helst så sent som mulig. Matvaren det er snakk om kan økes i dose inntil man oppnår normal/ønsket mengde av den. Tolereres dette kan den føres på "tillatt"-/"ja"-listen, men den vil kunne bidra til at man tåler mindre av de andre som introduseres. Selv om man ikke reagerer på ett produkt kan man reagere når man får flere FODMAP-matvarer i samme måltidet. Det er en god idé å benytte en ernæringsfysiolog i samarbeidet da det kan hjelpe på motivasjonen i tillegg til at denne kan komponere måltider som fortsatt inneholder en sunn sammensetning av matverer trygge for FODMAP. Man kan dessverre ikke henvises til ernæringsfysiolog med mindre man er innlagt på sykehus, men de finnes utenfor sykehus også. Ganske mange av dem, men de må bekostes selv og oppfattes av mange som dyre. Ernæringsfysiologene har nå FODMAP og irritabel tarm inkludert i utdannelsen.
• Stressmestring: Noen kan ha fordel av et rehabiliteringsopphold på et "kurbad" for å lære seg å identifisere, erkjenne og håndtere stressfaktorer. Mange stressfaktorer små gjør stor Å, eller irritabel tarm, muskelsmerter, utbrenthet og hodepine.
• Regelmessig livsstil: Avføringsvaner, kost, fysisk aktivitet og søvn bør bedrives i regelmessig form. Kroppen opplever minst stress dersom livsstilen er regelmessig, oversiktelig og forutsigbar. Høres kjedelig ut, men når man opplever at dette hjelper er det enklere å leve opp til.
• Medikamenter: Det er ikke uvanlig å lete etter enkle løsninger. Ei heller for irritabel tarm-pasienter
  
  • Linaklotid/Constella: Fortsatt (2016) under overvåkning pga det fortsatt er såpass nytt. Reduserer smerte og reduserer innvandring av væske til tarmen.
  • Hyoscyamin/Egazil: Samme som belladonna. Reduserer spasmer.
  • Loperamid/Imodium (-comp): Mot diaré.
  • Midler mot forstoppelse

Kan det være noe annet?

Det finnes flere lidelser med tilsvarende symptomer som irritabel tarm:

• Inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt): Dette er grunnen til at avføringsprøven Calprotectin (FeCaltest) bør tas. Se link her.
• Tykktarm kreft: Les: Symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen kreften sitter. Personer over 50 år med tykktarmkreft i familien, vedvarende diaré, blod i avføringen, betydelig og ufrivillig vekttap og nattlige plager skal helt klart til koloskopi umiddelbart.
• Cøliaki

Hvem bør ta koloskopi?

Ved utslag på cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom eller ved mistanke om tykktarmskreft bør man til koloskopi.