
Sist endret: 12.03.2016
En av ti sliter med magesmerter, luftplager, oppblåst og endret avføringsmønster med bedring etter avføring og på natt, uten at man finner noen årsak til det. Dersom andre årsaker med tilsvarende symptomer utelukkes settes diagnosen irritabel tarm. Noen er så plaget at det begrenser hverdag og jobb. Hvordan stilles diagnosen, hvilke alvorlige sykdommer må utelukkes og finnes det noen behandling?
Irritabel tarm betyr at tarmen lett lar seg irritere av psykisk stress og gir smerter, avføringsproblemer og luftplager, kanskje spesielt dersom man har tungt fordøyelige matvarer (FODMAP) i tarmen. Mange blir bedre av å unngå FODMAP (vanskelig fordøyelige karbohydrater). Syndromet er fullstendig ufarlig. Idéen om at man går rundt med en farlig tilstand med potensiale for utvikling til alvorlige komplikasjoner forverrer plagene.
FODMAP er forkortelse for Fermentable Oligo-, Di-, Monosaccharides And Polyols. I praksis betyr dette at mennesker med irritabel tarm opplever magesmerter, luftplager og avføringsendringer av sunn mat som grovbrød, melk, frukt og grønt.
Vi har alle erfart at ytre stress kan slå seg på magen, slik som ved eksamen eller reisefeber. Det er derfor åpenbart at det er koblinger som kobler stress til tarmen. Andre "bevis" på dette er at samme personer oftere har tilstander som fibromyalgi (kronisk muskelsmertesyndrom), utmattelsessyndromer (CFS/ME), hodepine, kronisk urinveisinfeksjonsfølelse eller kronisk prostatitt (menn).
Irritabel tarm kaltes spastisk tykktarm eller spastisk kolon tidligere. Føre dette også gjæringsdyspepsi. Amerikanerne kaller det IBS, Irritable Bowel Syndrome. Tross navnet kan også tynntarmen være involvert, noe mange opplever ved at hele magen kan bli oppblåst.
Tarmen påvirkes av mange styringssystemer: Hormonsystemer, nervesystemer og immunsystemer. Alle systemene er nok involvert, og i tillegg har det betydning hva for mat som er i tarmen; visse karbohydrater (FODMAP) er tungt fordøyelige og absorberes ikke skikkelig, men blir liggende for tarmbakteriene å gjære av så det dannes gasser. Når tarmen trekker seg sammen av psykiske årsaker og det er mye luft deri så vil det kunne gjøre vondt. Vitamin D – mangel kan også ha betydning. Enkelte tarminfeksjoner ender opp med irritabel tarm i kjølvannet. Man tror altså at påvirkning av immunsystemet, nervesystemer, hormonbalanse, infeksjoner, vitaminmangel, FODMAP og evnen til stressmestring, samtidig som pasientene har redusert evne til å kvitte seg med tarmgass og har lavere smerteterskel for utspiling av tarmen kan bidra til irritabel tarm, men en skikkelig årsakssammenheng har man ikke klart å bevise.
Man har fattet spesiell interesse for FODMAP de siste årene. Disse matvarene forårsaker ikke mer gass i tarmen til disse pasientene, men irritabel tarm-pasientene har sannsynligvis vanskeligere for å kvitte seg med gassen og opplever i tillegg mer smerter av gassen. Det er derfor et poeng å unngå gassdannelse, og da er det en god idé å unngå FODMAP. På 70-tallet testet de irritabel tarm-pasienter og mennesker med normal tarm gjennom å blåse opp små ballonger i magene deres med samme volum. Irritabel tarm-pasientene rapporterte større plager enn de med normal tarm.
Jo dårligere de tungt fordøyelige karbohydratene (FODMAP-matvarene) blir fordøyet, desto mer av dem ankommer tarmen. Dette gir mer gassdannelse ettersom bakteriene begynner å gjære av dem, i tillegg til at FODMAP trekker vann inn i tarmen. Mange kjenner nok igjen både rumling og klukking i tilegg til oppblåsthet, lutfplager og smerter. Det kan veksle litt mellom forstoppelse og diaré. Det er enklere å hjelpe dem med diaré idet de har større effekt av å unngå FODMAP.
Diagnosen er for de fleste leger som har arbeidet en stund åpenbar, men pasienter med irritabel tarm er som pasienter med de beslektede lidelsene fibromyalgi osv ærekjære og har vanskelig for å innrømme, erkjenne eller identifisere stress. Dette gjør ofte samarbeidet vanskelig før en del utredning har blitt foretatt. Hos yngre mennesker som har hattt symptomene i årevis må det være lov å stille diagnosen basert på klinikk (magesmerter med lindring etter avføring eller på natt, samt forverring etter måltider samt utetter dagen), ung alder, årelang varighet (kreft ville gitt seg til kjenne) og uteblivelse av alvorlige symptomer som kraftig og ufrivillig vekttap, vedvarende målt feber, blod i avføringen eller om de har opphopning av tarmkreft i familien. Hos de pasientene som stadig returnerer og da ofte med kommentarer som at dette må jo være ett eller annet. Dette er ikke noe jeg innbiller meg. Er det ikke på tide å få tatt et CT-bilde? Både gastroskopi og koloskopi er da aktuelle undersøkelser, i tillegg til blodprøver for laktoseintoleranse, matvareallergier, generelle blodprøver for å bekrefte at organene fungerer som de skal og avføringstester for blod og betennelse som kan og bør tas uansett. Irritabel tarm er nemlig en utelukkelsesdiagnose, dvs den kan kun stilles dersom andre sykdommer med tilsvarende symptomer kan utelukkes. Det betyr derimot ikke at man må utelukke lidelser med dyre/ubehagelige undersøkelser som bilder og skopier. Mange diagnoser kan stilles enkelt basert på prøver som kan tas i hjemmet eller på legekontoret, holdt opp i mot pasientens symptomer og varigheten av dem.
Det er utarbeidet bestemte kriterier for å stille diagnosen, de såkalte Roma III-kriteriene:
Pasienten skal ha vært plaget med tilbakevendende magesmerter eller ubehag i mer enn seks måneder. I tillegg skal plagene ha vært til stede minst tre dager per måned i tre av månedene. Samtidig må minst to av følgende forhold være tilstede:
Plagene lindres etter avføring
Forandring i avføringsfrekvens ved symptomstart (økt antall ganger på do per dag)
Forandring i avføringskonsistens ved symptomstart (løsere, slimete, luftholdt og derfor flyter den ofte også i toalettet)
Dette betyr at om vedkommende har opplevd minst to av de tre punktene i seks måneder eller mer og i tillegg klarer å erindre at man i minst tre av disse månedene var plaget hele tre av ukens syv dager hele tiden så er diagnosen sikker dersom andre åpenbare forklaringer kan utelukkes.
Det finnes flere lidelser med tilsvarende symptomer som irritabel tarm:
Ved utslag på cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom eller ved mistanke om tykktarmskreft bør man til koloskopi.
Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.
Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt