Jernmangel

Sist endret:Mon, 16 Mar 2020

Jern er nødvendig blant annet for å lage røde blodlegemer, og røde blodlegemer er nødvendige for å frakte oksygen fra lungene og ut til cellene. Jernmangel kan etter hvert føre til lav blodprosent og de symptomene det fører med seg. Jernmangel kan skyldes at tarmen suger opp for lite jern, at maten en spiser inneholder for lite jern eller at man taper jern gjennom å blø fra et sted. Årsaken forsøkes å finnes ved hjelp av blodprøver og en kjemisk test av avføringen. Man skal ikke starte med jernbehandling før man har funnet årsaken til den.

Generelt

De fleste får nok jern via kosten Et norsk kosthod tilfører mest jern via kornprodukter, deretter kjøtt og til sist frukt og bær. Jernet suges opp i tynntarmen og sykdommer her, og enkelte overvektsoperasjoner, vil gi lavere eller intet jernopptak. Disse pasientene må ha tilskudd om ikke grunnlidelsen kan behandles (cøliaki til eksempel). Når jernet er sugd opp blir det værende i tarmcellen og levert rundt i kroppen etter behov. Mye går til benmargen til produksjonen av de røde blodlegemene. Jern som frigjøres fra døde røde blodlegemer spises av opprydningsceller i alle kroppens hjørner kalt makrofager ("storspisere"). Makrofagcellene er altså en viktig del av kroppens jernlager. En finner dem spesielt i lever, milt og benmarg.

Her finner man jernet:

 

Det er depotjernet/jernlageret, dvs jernet inne i makrofagcellene vi måler med ferritin-blodprøven. Fra jerndepotet (ferritin) leveres jevnlig ut jern (s-Fe)  til blodets jerntransportør transferrin, som avleverer jernet videre til de røde blodlegemene, myoglobinet og øvrig vev (enzymer i celleåndingen). Alle celler, siden alle celler driver med celleånding, har mottaker for transferrinet (transferrinreseptor).

Årsak

Spiser man som anbefalt får man ved et norsk kosthold tilført omkring 10 mg jern hver dag (5 mg jern per 1000 kcal anbefalt kost), men kroppen suger bare opp ti prosent av dette, altså 1 mg per dag. Jernet finnes i kjøtt (rødt mer enn hvitt), innmat (lever, leverpostei, torskerogn, blodpølse, blodpudding), frukt, grønnsaker, tørket frukt (rosiner, aprikos, fiken), egg og korn. Brunost er ikke tilsatt jern lenger. Dersom man er dårlig til å spise slike matvarer forsøker kroppen å doble oppsugingen av jern fra tarmen for å kompensere.

Vi taper også 1 mg jern hver dag. Dette var samme mengden som tarmen suger opp ved et normalt kosthold. Vi må derfor sørge for å spise mat med jern hver dag. Dersom vi skulle få en blødning (f eks magesår, eller tarmkreft) vil jerntapet oppstå mye raskere. Kvinner taper blod i varierende grad gjennom menstruasjonen og enkelte kvinner må derfor benytte jerntabletter for å holde blodprosenten oppe. Andre kvinner benytter heller tabletter som reduserer blødningsmengden ved hver menstruasjonen (p-piller, eller cyklokapron).

LES OGSÅ: Uregelmessig menstruasjon. Hva betyr det om menstruasjonen har forandret seg?

Den vanligste årsaken til jernmangel her til lands er enten dårlig kost eller at tarmen er dårlig på å suge opp jernet. Andre igjen har tarmer som suger opp alt for mye jern. Disse får opphopning av jern i kroppen og får en sykdom som kalles hemokromatose.