Jernprøvene (blodprøver)

Sist endret: 09.12.2016




Blodprøvene ferritin (jernlager), transferrin (jerntransportøren i blodet), jern (fritt, ubundet jern i blodet), transferrinreseptorer (mottakerne til transferrinmolekylet på cellene), jernmetning (hvor mye jern transferrinbærerne har kapasitet til å binde) og jernbindingskapasitet (hvor mye transferrinbærere vi har tilgjengelig) er nyttige i utredning av jernmangel, anemier (lav blodprosent) og hemokromatose (jernopphopningssykdom) og for å tolke jernbelastningstesten (test som viser om vi i det hele tatt klarer å ta opp jern fra tarmen, dvs fra maten).


 

Generelt

Det er jernlageret vi måler med ferritin-blodprøven. Fra jernlageret (ferritin) leveres jevnlig ut jern (s-Fe)  til blodets jerntransportør transferrin, som avleverer jernet videre til de røde blodlegemene, myoglobinet (muskelhemoblobinet) og øvrig vev (enzymer i celleåndingen). Alle celler, siden alle celler driver med celleånding og dermed trenger jern, har mottakere for transferrinet (transferrinreseptor).
Alle disse prøvene tas ofte som ren rutine, fordi "det er så lenge siden", slik at det er få av dem som har gått til fastlegen for en helsesjekk som ikke har tatt disse jernprøvene, spesielt ferritin (jernlageret). Fastleger spesielt har en tendens til å se hva blodprøver viser først, og deretter tenke hva det kan være, mens sykehusleger er mer kjent for å ha en viss formening om en bestemt lidelse først for så å a målrettede blodprøver.
Jernprøver tolkes sjelden alene. Man må også måle de røde blodlegemene, hemoglobin (blodprosenten), noen ganger også de unge røde blodlegemene (kalt retikulocytter), samt måle hvordan de røde blodlegemene ser ut, dvs MCV og MCH som sier hhv noe om størrelsen (MCV) og fargen (MCH) til de røde. En jernmangelanemi (lav blodprosent pga helt tomme jernlagre) vil vise lav blodprosent (lav Hb), lav MCV (små celler fordi det er mindre hemoglobin (Hb) i dem) og de vil være blasse i fargen (lav MCH), også dette pga det er mindre hemoglobin i blodlegemene. Andre ganger er det ikke jernmangel som er årsaken til den lave blodprosenten, men andre lidelser, f eks kan de røde blodlegemene bli ødelagt (hemolyse) eller det kan være arvelige defekter av forskjellige slag, eller kreft. Det er da nødvendig med andre blodprøver for å avsløre årsaken til den lave blodprosenten, for i de tilfellene er jernlageret ofte normalt eller forhøyet, ikke lavt. Denne artikkelen tar først og fremst for seg hvordan man tolker jernprøvesvarene, og prøvene tas når man lurer på om en person har lav lav blodprosent pga jernmangel, eller prøvene kan tas om man følger opp en person som får behandling med jern eller for å finne ut om en person har en arvelig jernavleiringssykdom (hemokromatose) eller har begynt å få jernavleiring som følge av blodtransfusjoner. For å teste om en person har en tarm som klarer å ta opp jern i det hele tatt benyttes en test som kalles jernbelastningstest. Prøvene vi forteller om her er viktige for å tolke jernbelastingen.

Fotolia 2786813 s

Ferritin

"Jernlageret".
Ferritin er et stort molekyl, en jerncontainer med et hulrom plass til 4500 jernatomer. Molekylet finnes inne i en immuncelle kalt makrofager og som finnes spesielt i lever, milt og benmarg.
Lave verdier: Ikke noe annet enn jernmangel fører til lavt ferritin, slik at lavt ferritin/jernlager betyr at man har for lite jern (jernmangel).
Høye verdier
: Kan forårsakes av mer enn bare for mye jern i kroppen. Enhver inflammasjon, leverlidelse eller kreftsykdom kan gi økt ferritin, men uten slike hendelser i kroppen er ferritin et godt mål på kroppens jernlager, som vanligvis måler omkring 30 (10-110) ug/L hos kvinner og 90 (25-200) ug/L hos menn.1 ug/L ferritin tilsvarer cirka 10 mg lagret jern. Dagsbehovet for jern er 5-18 mg/dag (menstruerende kvinner > menn). Vi taper kun 1-1,5 mg jern per dag, men dagsinntaket må være 10-15 mg per dag siden bare 10% av det som entrer tarmen suges opp. Har man ferritin på 15 ug/L tilsvarer dette 150 mg jern, og med et forbruk på la oss si 10 mg/dag så holder dette bare i et par uker før jernlageret er tomt dersom man slutter å innta jern helt. Jernbehandling i tablettform tilfører ca 20-40 mg jern per dag, men da bare 10% suges opp betyr det at ferritin/jernlager ikke øker med 2-4 ug/L per dag, men 0.2-0.4 ug/L per dag. Styrer man mot et jernlager (ferritin) på f eks 30 ug/L må man anta å måtte stå på jerntilskuddet 30/ca 0.3 = 100 dager, altså en tre måneders tid om man starter med et lager på 0 og vi ser bort fra det daglige tapet. Det aller sikreste målet på hvor stort jernlageret virkelig er oppnår man gjennom å farge benmargsprøve (biopsi) med spesialfargestoff som markerer jernet, eller, enklere, ved å måle antall transferrinreseptorer i blodet (mer om dette i neste punkt).
REFERANSEOMRÅDE FERRITIN: Kvinner: 30 (10-110) ug/L; Menn: 90 (25-200) ug/L.
HVORFOR TAS PRØVEN? Utredning av jernmangel eller jernoverskudd (som følge av behandling med jern eller for å følge opp etter blodtapping). Husk at ferritin må være høyt over tid for at man skal kunne stole på at den ikke er forhøyet kun som følge av en tilfeldig sykdom som rammer kroppen akkurat når blodprøven tas. Siden det er mye ferritin i levercellene kan levercelleskade føre til at det frigjøres mye ferritin til blodet og som da vil måles i blodprøven. lik sett kan også ferritin benyttesfor å bekrefte eller avkrefte f eks leverbetennelse (hepatitt), men den er ikke så mye brukt til dette da det er andre gode prøver for dette.
FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Det kreves ikke faste eller andre former for forberedelser. Behøver ikke unngå visse typer mat, kaffe, røyk eller medikamenter etc.
 

Transferrin

"Jerntransportøren".
Dette er transportøren av serumjernet (se nederst) i blodet. Mesteparten av jernet blir levert til bloddannelsen i benmargen (se tabell over), men en del går til lagring inne i ferritinmolekylene for dårligere tider eller akutte behov. Transferrin kan binde opptil 2 jernmolekyler om gangen. Transferrinmolekylet fester seg til celler som har transferrinreseptor (mottaker) på overflaten sin, så tas både transferrinet og jernet opp i cellen. De fleste celler trenger jern og har derfor mottakere (reseptorer) for jerntransportøren transferrin. Både transferrinet og jernet tas inn i cellen. Jernet leveres til cellen mens transferrinmolekylet slippes løs fra igjen for videre eksistens og arbeidsoppgaver. Denne blodprøven bestilles sammen med jern (s-Fe) så blir jernbindingskapasiteten beregnet av laboratoriet. Både jernbindingskapasiteten og transferrinet øker ved jernmangel. Det er ikke så merkelig at jernbindingskapasiteten øker når transferrin øker, siden det er transferrinet som binder jernet. Jernbindingskapasiteten = transferrin x 2 (mer under).
Lave verdier ved akutt og kronisk inflammatorisk sykdom ("negativ akutt fase reaktant"), arvelig transferrinmangel (hypotransferrinemi), nefrotisk syndrom (proteintapende nyresykdom; taper transferrin i urinen), underernæring samt lett-moderat nedsettelse ved hemokromatose. Med unntak av den sjeldne arvelige lave varianten så bestiller man ikke transferring kun for å finne ut om en pasient har nyresykdom eller er underernært etc. Man bestiller så godt som alltid transferring for å se om den er økt, som er tilfellet ved jernmangel.
Høye verdier ved jernmangel som har stått en stund, samt ved tilstander med økt østrogen. Jo lenger jernmangelen står ubehandlet, desto mer transferrin lages det, dvs blodets jernbindingskapasitet øker jo lenger jernmangelen står ubehandlet. Dette er en måte kroppen forsøker å øke utnyttelsen av det sparsomme jernet som er tilgjengelig ved jernmangel.
REFERANSEOMRÅDET TIL TRANSFERRIN: Kvinner og menn: 1,9-3,3 g/L (24-41 umol/L).
HVORFOR TAS PRØVEN? S-transferrin brukes til beregning av s- jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning (se nedenfor). Den eneste grunnen tilbat man kun ønsker å vite transferrinverdien er når man mistenker den uhyre sjeldne arvelige tilstanden som gir for lav verdi av transferrin i blodet (hypotransferrinemi).
S-transferrin kan rekvireres separat dersom man selv ønsker å beregne s- jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning.
(Beregning av s-jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning: S-jernbindingskapasitet (µmol/L): s-transferrin (µmol/L) x 2.
S-transferrinmetning (%):  100 % x s-jern(µmol/L) /s-transferrin (µmol/L) x 2)
FORBEREDELSE TIL PRØVEN:

 Dersom prøven tas for å regne ut jernbindningskapasitet og transferrinmetning må an ta samme forhåndsregler som om man skulle tatt blodprøve for jern (se lenger ned).

Transferrinreseptor

"Jerntransportør-mottakeren".
Alle celler trenger jern, men ingen trenger mer jern enn unge, røde blodlegemer i utvikling. 80% av de transferrreseptorene vi måler i blodprøven stammer fra de røde blodlegemene. Transferrinreseptorene (mottakerne for jerntransportøren transferrin i blodet, se neste punkt) spaltes av når cellene er blitt modne og de ikke trenger mer jern til hemoglobindannelsen. Mengden med slike avspaltede mottakere/reseptorer for transferrin er derfor et godt mål på jernmengden i de røde blodlegemene.
Høye verdier: Ved jernmangel trenger de røde mer jern og det dannes derfor flere reseptorer. En økning til mer enn fem ganger øvre referanseverdi betyr alvorlig jernmangel. Man ser derimot også økte verdier når blodlegemeproduksjonen er økt, f eks pga at blodlegemer ødelegges av forskjellige årsaker (hemolytisk anemi), eller pga kreft i benmargen (polycytemia vera). Da er det ikke flere transferrinreseptorer på hvert blodlegeme som ved jernmangelanemi, men det er flere antall blodlegemer og derfor flere reseptorer totalt av den grunn.
Lave verdier: Ses i de tilfeller hvor det ikke lages røde blodlegemer i benmargen (aplastisk anemi).
REFERANSEOMRÅDET TIL TRANSFERRINRESEPTOR: Kvinner 1,9-4,4 mg/ml, menn 2,2-5,0 mg/ml
HVORFOR TAS PRØVEN? Man klarer seg sm regel med ferritin sammen med de andre jernparametrene, men man kan aldri være helt trygg på at ferritin ikke er falskt forhøyet pga en samtidig sykdom i kroppen. Ferrritinsvaret øker dersom blodprøven tas når det er infeksjon i kroppen når prøven tas. Ikke alle infeksjoner er like enkle å legge merketil, og kanskje fortalte ikke pasienten det til legen heller. Ferritinverdien kan altså vise høy verdi uten at den egentlig er det. Dette kan skjule en egentlig lav verdi. Transferrinreseptor ("løselig transferrinreseptor") er derfor en tryggere prøve, og en nødvendig prøve når sykdom under blodprøvetakingen mistenkes.
FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Ingen
 

Jernbindingskapasiteten (TIBC)

"Transferrinmengden x 2".
Jernbindingskapasitet (umol/L) = transferrin (umol/L) x 2. Årsakene til høye og lave verdier er de samme som for transferrin (se transferrin). TIBC er ikke noe man finner i blodet. Det er bare en formel. Testen gir informasjonom hvor lang tid en jernmangel har stått (er TIBC normal har den ikke stått så lenge), men ferritin og transferrinreseptor-prøvene har overtatt det meste av tolkningen av jernmangelanemi nå.
Høye verdier: Som det ligger i navnet øker jernbindingskapasiteten til transferrin når det er lite jern i kroppen. Jernmangelanemi gir altså høy jernbindingskapasitet. Kapasiteten til å binde jern øker (TIBC øker). Østrogentilførsel (inkludert p-piller), graviditet og anabole steroider øker også verdien.
Lave verdier: Betennelsestilstander (akutte og kroniske), hemokromatose, alkoholisme, feilernæring, nyresvikt (nefrose, uremi) eller ved ødeleggelse av blodlegemer (hemolytisk anemi).
REFERANSEOMRÅDE TIBC: 49-83 umol/L (kvinner og menn).
NÅR TAS PRØVEN? Når man utreder anemier, jernmangel eller hemokromatose. Spesielt ved hemokromatose er det aktuelt å undersøke om tarmen er i stand til å ta opp jernet i maten. Dette kan testes ved hjelp av jernbelastningstest. Da gis pasienten en kjent mengde jern, så tar man blodprøve senere for å se hvor mye av jernet som kom seg over til blodet. Transferrinmetningen brukes for å beregne resultatet av jernbelastningstesten, og TIBC inngår i beregningen av transferrinmetningen (se under transferrinmetning i neste punkt).
FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Ingen forberedelse med tanke på transferrin, men dersom prøven bestilles for å beregne transferrinmetningen må man allikevel ta serumjern blodprøve (s-Fe) i tillegg, og den prøven krever faste (se under s-Fe nedenfor).
 

Transferrinmetningen

Transferrinmetning (%) = (s-Fe umol/L x 100%) / jernbindingskapasiteten (umol/L).
Tidligere mye benyttet i jernmangelanemidiagnostikken, men ferritin har overtatt for denne. Derfor er også transferrinmetningen, akkurat som TIBC mindre viktige ved utredningen eller oppfølgingen av jernmangelanemi, mens de benyttes i forbindelse med jernbelastningstest, og ikke minst ved utredning av hemosiderose/hemokromatose (hhv påført eller arvelig jernavleiringssykdom).
Lave verdier: Transferrinmetningen synker ved jernmangelanemi. Hvorfor? Fordi prøven beskrevet i punktet over, TIBC (jernbindingskapasiteten) øker ved jernmangel (siden transferrin øker, og TIBC = 2 x transferrin), slik at transferrinmetningen synker tilsvarende (studer likningsbrøkene). Dessuten synker jernet (s-Fe), som er telleren i brøken. Da får vi ogsålavere verdi ut av brøken, dvs lavere transferrinmetning. OBS: Vær også oppmerksom på andre forhold som kan øke nevneren i brøken (f eks økt østrogen -> p-pille eller graviditet). Østrogen øker transferrinmengden. Transferrin x 2 = TIBC og TIBC er nevneren i transferrinmetningsbrøken. Dette vil gi et inntrykk av at metningen er lavere enn den i virkeligheten er. I den situasjonen er det altså østrogenet og ikke jernmangelen som har ført til økt transferrinproduksjon. Merk også at transferrin reduseres ved akutt sykdom. Dette kunne også gitt falskt lav metning, men jern (s-Fe) synker tilsvarende og forholdstallet forblir konstant.
Høye verdier: Hemokromatose (arvelig jernopphopningssykdom) -> metning > 50%. Transferrinmetningen stiger flere år før ferritin (jernlageret) begynner å stige. Leter man etter hemokromatose ved hjelp av ferritin alene forsinkes derfor diagnosen med flere år! Blodprøven øker også ved leverskade (fordi transferrin (nevneren i brøken) produseres av leveren), visse anemier (sideroblastanemi, hemolyse: pga økt tilgjengelig jern, da det ikke blir benyttet) samt etter jernbelastningstest dersom tarmen både er i stand til å ta opp jern og man hadde jernmangelanemi.
REFERANSEOMRÅDE TRANSFERRINMETNING: 10-50% (kvinner) og 15-60 % (menn).
HVORFOR TAS PRØVEN? Hemokromatoseutredning. Vurdering av hvorvidt en person får jernavleiringer som følge av regelmessige blodtransfusjoner. Ved spørsmål om overdose av jerntabletter. Ved jernbelastningstestt.
FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Som for jern (s-Fe). Se under jern (siden jern inngår i transferrinmetningsformelen).
 

s-Fe (jern)

Jern.
Blodprøve som måler jernet i blodet behøves for å regne ut transferrinmetningen. Grunnen for å bestille serumjern er derfor den samme som å bestille transferrinmetning, dvs først og fremst for å vurdere respons på jernbelastning (noe som gjøres som ledd i utredningen av jernmangelanemi) samt som ledd i hemokromatoseutredning. Da jernet er bundet til transferrin så finner man lav verdi dersom transferrinmengden er redusert, og motsatt, høy verdi dersom transferrin er økt.
REFERANSEOMRÅDE JERN:

Kvinner og menn

0–4 uker 11 – 36 µmol/L
5–8 uker 10 – 31 µmol/L
2–6 mnd 3 – 29 µmol/L
7–12 mnd 5 – 28 µmol/L
13 mnd–12 år 5 – 20 µmol/L
13–17 år 10 – 25 µmol/L
>18 år 9 – 34 µmol/L

HVORFOR TAS PRØVEN? Når man ønsker å beregne transferrinmetningen, dvs når man ønsker å bedømme om en pasient har jernoverskudd som følge av behandling eller sykdom (hemokromatose), samt for å påse at man får stigning av jernverdien i blodet etter å ha gitt en kjent mengde jern under en jernbelastningstest. Prøven tas også ved mistanke om jerntablettoverdose/-forgiftning.
FORBEREDELSE TIL PRØVEN: Tas fastende, helst på morgen. Det må ha gått 4 dager siden jerntablett-inntak og 10 dager etter intravenøs jerninfusjon.

Jernmangel fotolia 89124191 xs



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon