Koloskopi (kolonoskopi). Den mest smertefulle undersøkelse i moderne tid?

Sist endret: 10.08.2013




Pasienter som frykter smerte ved forestående koloskopiundersøkelse bør vurdere å få fastlegen til å skrive at det ønskes beroligende gitt i tilstrekkelig tid før undersøkelsen. Norske leger tendeserer til ikke å gi slike midler automatisk og dersom de gir det så gir de feil type bedøvelse og/eller for sent. Norge er ett av de landene i den vestlige verden som kroner toppen av antall dødsfall som følge av tykktarmskreft. En klassisk undersøkelse for å finne ut om pasienten har kreft eller ikke er koloskopi, men i Norge er det ikke rutine å gi bedøvelse ved denne undersøkelsen. Kan koloskopiene utført her til lands være så smertefulle at folk venter for lenge før de lar seg undersøke? I andre land i Europa er bedøvelse ofte en rutine.


 

Hva er koloskopi?

Ved koloskopi undersøkes tykktarmen og eventuelt siste delen av tynntarmen ved hjelp av et fleksibelt fiberoptisk instrument som føres gjennom tykktarmskanalen via endetarmsåpningen. Pasienten forbereder seg ved å tømme tarmen med avføringsmiddel.

Fotolia 1248870 l

 

 

Er koloskopi smertefullt?

Studier viser at det eksisterer forskjeller både mellom sentrene/sykehusene og legene som utfører koloskopiene. De forskjellige sentrene kan ha ulike prosedyrer, rutiner, erfaring og utstyr.

Legene som deltar i studier kan tenkes å være ekstra varsomme og gi ekstra god informasjon når de vet at det er nettopp den slags studien forsøker å avdekke. Den stressede hverdagen kan være annerledes. Men til tross for at legene visste at de var med i en studie viste det seg allikevel at 39 % av pasientene opplevde moderate eller sterke smerter. Kanskje er tallet enda høyere siden 22 % av spørreskjemaene ikke ble returnert. Blant de 22 % ikke mottatte skjemaene kan det altså gjemme seg en stor andel pasienter som ville rapportert sterke smerter og at det virkelige tallet for hvor mange som opplever koloskopi som smertefullt kan være nærmere 50%.

Blant de som opplever smerte viser det seg at mye avhenger av den som foretar koloskopien. Erfaringen (og stressnivået, tiden til rådighet og dagsformen?) til undersøkeren har altså stor betydning for om pasienten vil oppleve undersøkelsen som smertefull eller ikke. Erfaringen innebærer både hvor flink legen er ved den tekniske prosedyren i seg selv, men også i selve forberedelsen og informasjonsgivingen. Er man mer beroliget og mindre spent i forkant av undersøkelsen kan sannsynligvis smertene eller ubehaget reduseres eller unngås.

I noen tilfeller er det trange områder eller slynger i tarmen som er vanskelige eller umulige å passere selv for en erfaren undersøker. Dette kan medføre smerte. En god undersøker vil derimot kunne klare å overkomme mange slike hindre ved å informere pasienten underveis og forberede pasienten på når smerten kommer og hvor lenge den vil vare. Det varierer også hva de ulike undersøkere benytter for å utvide tarmen foran koloskopet for å gjøre det mulig å skyve dette oppover i tarmen og dette valget bidrar også til å redusere smerte eller ubehag.

Studiene det vises til i denne artikkelen fjerne resultatet fra de legene som ikke har utført et visst antall koloskopier fordi man vet at disse ville gitt et urealistisk dårlig resultat av studien. Dette er en innrømmelse på at lite erfaring fører til større ubehag og misnøye hos pasientene. Det er vel ikke overraskende for noen. På den annen side er det liten sannsynlighet for å møte en lege med så liten erfaring i det virkelige liv. Det bør derfor kunne forsvares at deres resultater ikke ble tatt med i studien. På den annen side må jo stadig nye leger læres opp, under veiledning av en mer erfaren ved sin side. Sannsynligheten for å møte en lege under opplæring kan man aldri sikre seg mot og det er ikke tradisjon for å be om spesifikke leger for sin undersøkelse i Norge.

Spørreskjemaene ble sendt med pasientene hjem. Når en undersøkelse er ferdig, man er glad for å ha det overstått og det dessuten er gått noe tid før man fyller ut spørreskjemaet finnes det også en mulighet for at noen underrapporterer den grad av ubehag de husker å ha opplevd.

Skal det være nødvendig å måtte mase seg til bedøvelse ved koloskopi?

Norge er ett av de landene i den vestlige verden som kroner toppen når det gjelder antall dødsfall som følge av tykktarmskreft. Man vet ikke fullt ut årsaken til dette. Blant annet har geofrafien betydning. Spørsmålet man også må få lov å stille er om forskjellen også kan skyldes at folk vet at koloskopiene her til lands er for smertefulle og at de derfor venter for lenge med å få tarmen undersøkt? Har man tykktarmskreft og venter for lenge før behandling startes øker dødeligheten drastisk. Opereres kreften i tidlig stadium er overlevelsen på 90 prosent. Har den rukket å spre seg (metastasere) innen den oppdages er overlevelsen bare på 10 prosent. Dersom det skulle vise seg at folk venter for lenge før de lar seg utrede fordi de vet at utredningen kan være smertefull så må dette temaet opp på dagsorden på nytt. Det må opplyses bedre at den som ønsker å bli bedøvet faktisk har muligheten for å bli det, men de bør da sørge for å ha med seg noen som kan ta imot informasjon og beskjeder etter undersøkelsen. Den som har vært bedøvet er lite mottakelig for dette på grunn av hukommelsessvikt og redusert oppmerksomhet.

Dersom det først benyttes bedøvelse i Norge tendenserer man til å bruke Petidin, et bedøvelsesmiddel som virker så sent at koloskopiundersøkelsen kan være unnagjort innen virkningen har slått fullt inn. Man kan i tillegg bruke beroligende.

I utlandet er bedøvelse ved koloskopi rutine

I andre land i Mellom- og Sør-Europa blir koloskopiene gjennomført under tung sedasjon/bedøvelse, mens i Norge har man hele tiden tatt avstand fra dette fordi det er for ressurskrevende. Virkeligheten viser at mange av koloskopiene tar lenger tid eller må gjøres på nytt på grunn av sterke smerter. De som tilbyr koloskopi i Norge forsvarer sine rutiner med at det er vanskelig å gi informasjon til en pasient som er gitt sløvende medisiner og medisiner som fører til glemskhet for det som nettopp har funnet sted. Videre frykter undersøkerne at de ikke skal få varsel fra pasienten om at de er i ferd med å skade tarmveggen, eventuelt lage hull i tarmveggen, noe som kan unngås ved at pasienten gir tilbakemelding i form av smerte.

Risikoen for komplikasjoner er akseptabel

Risikoen for å lage hull i tarmen under undersøkelsen synes å være så liten at argumentene mot bedøvelse ikke virker sterke. Risikoen for å lage hull i tarmen ligger på 0.03-0.19 prosent avhengig av hvilken studie man leser, men dette er uansett studier hvor man har benyttet bedøvelse. Dette er risikoer kanskje de fleste pasienter ville vært villige til å ta? Et hull i tarmen betyr heller ikke den sikre død, men at man må operere og få antibiotika.

Risikotallet 0.03% er nok det tallet som er mest realistisk å forholde seg til når det er snakk om en rutineundersøkelse av tykktarmen som regnes som et lite inngrep. 0.19 % var risikoen man nærmet seg dersom man skulle foreta inngrep inne i tarmen (kutting eller skjæring etc.).

På grunn av smerte får man ikke undersøkt hele tarmen eller må avbryte

I mange tilfeller kan ikke hele tarmen undersøkes som følge av smerte. Undersøkelsen avbrytes før man kommer til veis ende i tykktarmen. Avbryter man undersøkelsen uten å ha undersøkt denne innerste delen av tykktarmen må undersøkelsen gjøres om igjen eller undersøkelsen må erstattes av undersøkelser som ikke er like nøyaktige. I verste fall kommer ikke pasienten tilbake for oppfølging, men tar sjansen på at tilstanden ikke er alvorlig. Innerste delen av tykktarmen er setet for en rekke sykdommer, inkludert kreft.

Finnes det noe alternativ til koloskopi?

Idag finnes det fullgode og trygge alternativer til koloskopi. Dette kalles CT-kolografi. Også her må tarmen tømmes i forkant og det må sprøytes luft inn i tarmen. Luften slippes inn i tarmen gjennom en liten slange som settes i endetarmsåpningen og innebærer lite ubehag og nesten ingen blotting og sjenanse. Dersom man ser polypper under CT-kolografi må man derimot til kolosopi for å fjerne dem. Det optimale er om man kan få foretatt koloskopien umiddelbart etter CT-kolografien og ikke må komme tilbake igjen en annen dag. Dersom man må komme tilbake en annen dag må man ikke bare gjennom den ubehagelige tarmtømmingsprosedyren igjen, men må også grue seg på nytt. I verste fall møter man ikke opp, men satser på at polyppen er godartet.

Ved koloskopi er det ikke alltid man klarer å se rundt hver krik og krok av tarmen. Med CT kolografi er dette problemet løst. Ved denne metoden finnes det ingen blindsoner. Dessuten får man en nøyaktig beskrivelse av hvor svulsten befinner seg slik at en kirurg får mer informasjon etter en slik undersøkelse enn etter en koloskopi alene.

Risikoen for hull på tarmen ved CT kolografi er svært lav: 0.03%.

Gi bedøvelse eller tilby CT

Fotolia 10744903 s Med den allerede høye og økende forekomsten av tykktarmskreft i Norge må man sikre seg at de individene som er i risikogruppen eller har symptomer blir undersøkt og ikke gjemmer seg i det lengste på grunn av kjennskapen til at undersøkelsen kan være smertefull. Med den lave risikoen som synes å eksistere for skader som følge av bedøvelsen bør man diskutere om norske sykehus` argumenter for ikke å gi bedøvelse er gode nok. Dersom begrunnelsen er at det viser seg vanskelig å gi informasjon til pasienten i ettertid får heller pasienten ringe tilbake til en sekretær på sykehuset dagen etter som kan lese opp svaret fra legens journal, hvilket skulle være rimeligere enn å måtte avbryte og sette opp til ny undersøkelse. Pasientens fastlege får dessuten en kopi av undersøkelsen og kan forklare resultatet i forståelige ordelag. De fleste pasienter får beskjed om å bestille oppfølgingstime hos fastlegen etter undersøkelsen uansett. Et annet alternativ er at man har med seg en pårørende eller bekjent til undersøkelsen som kan ta imot beskjeder eller informasjon etter undersøkelsen. Pasienten kan også få med seg et foreløpig skriftlig svar som kan leses hjemme i ro og mak. Som ved alle andre legebesøk kan det også her bli for mye in formasjon å fordøye, enten man er bedøvet eller ikke.


(Artikkelen baserer seg i stor grad på undersøkelsene presentert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen: Studien om koloskopi, smerter ved koloskopi og artikkelen om bl a CT kolografi)

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?
LES OGSÅ: Symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen den sitter


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon