KOLS (kronisk obstruktiv luftveissykdom)

Sist endret: 08.12.2018




KOLS er fellesbetegnelse på to luftveislidelser, kronisk bronkitt og emfysem, som har det til felles at man opplever tungpust, hoste og sliming over lang tid. Luftveien blir aldr bra igjen. Årsaken er i hovedsak røyking. 10% av nordmenn har KOLS, men bare halvparten av dem er funnet. Halvparten av dem med KOLS vet altså ikke at dem har det, fordi de ignorerer symptomer, har vent seg til dem, fornekter, har redusert aktivitetsnivået for å unngå symptomer og fordi fastlegen ikke leter aktivt nok.


Om KOLS

KOLS er forkortelse for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom og er en samlebetegnelse for tilstandene kronisk bronkitt og emfysem. Begge tilstandene forårsaker liknende symptomer og forårsakes i hovedsak av røyking og flagger derfor under samme diagnosebegrepet, KOLS, selv om ikke luftveisobstruksjon foreligger ved et rent emfysem. Mange har imidlertid begge tilstandene.

Kronisk bronkitt

Ved kronisk bronkitt foreligger kronisk betennelse av luftveiene og definisjonen av kronisk bronkitt er at man har hoste og sliming i til sammen 3 av årets 12 måneder, og dette skal skje to år på rad. Etter to slike år hvor man sammenlagt (ikke nødvendigvis sammenhengende) hadde 3 av de 12 månedene, plager med sliming og hoste, har man diagnosen kronisk bronkitt.

Betennelser fører ikke bare til sliming, men og arrvev dersom betennelsene varer lenge og medfører nok skade. Arrvev, som alle har sett ved for eksempel å studere huden sin, forsvinner ikke. I arrdannelsesprosessen dannes bindevevsfibre som trekker seg sammen for å forsegle området som var betent, for å hindre/stanse blødning og for å fylle tomrommet som reparasjonsprosessen har skapt som følge av de vevsødeleggende enzymene som frigjøres i prosessen.  Den kroniske pågående betennelsen forårsaker sliming og trange luftveier. Både arrdannelsene og de hovne slimete luftveiene forklarer tungpusten. 

Bronkitt fotolia 37337488 xs KRONISK BRONKITT: Alle kan få bronkitt, men dersom en person har vedvarende bronkittsymptomer (hoste og sliming) tilsammen 3 måneder i løpet av et år, f eks 3 uker i februar, 3 uker i mars, 2 uker i oktober og 4 uker i november, og det samme skjer neste år (sammenlagt 3 av 12 måneder) så har man kronisk bronkitt.

Ikke alle med kronisk bronkitt trenger å ha luftveisobstruksjon! Det vil si at alle trenger ikke å fanges opp av pusteprøven (spirometrien). De med kronisk bronkitt skal allikevel få tilbud om behandling og klar beskjed om å slutte å røyke. Lenger ned på siden vil man se hvordan man graderer en person med KOLS (GOLD-klassifiseringen). Dette er for å kunne tilby korrekt behandling. Man vil der av skissen kunne se at man kan graderes selv om man ikke har luftstrømsobstruksjon. Man graderes da i forhold til symptomer og antall luftveisforverrelser i løpet av siste året. Hvilken behandling som anbefales avhenger så av hvilken GOLD grad man har. Mer om dette under. 


Emfysem

Ved emfysem har immunsystemets vevsskadelige stoffer under utrykning til lungeblærene forårsaket nedbrytning av lungevevet. Dette fører til at det blir mindre overflateareal for opptak av oksygen til blodet. Blodårene ligger tett i tett over lungeblæreveggene, og når disse veggebe brytes ned forsvinner blodårene, og området oksygen kan opptas og kullos avgis reduseres. 

Emfysem EMFYSEM: Lungeblærene er de aller ytterste områdene av luftveiene våre. De sitter i klaser i enden av luftrørene våre. Se for deg en drueklase. Én drue er én lungeblære, eller alveole som det også kalles. Overalt rundt denne druen/alveolen kan luftutveksling foregå, men brytes deler av veggen ned reduseres overflaten og hele drueklasen kan til slutt dele én felles vegg og har et svært rom med mye dødluft i senter. Luftutvekslingen avtar dramatisk og vedkommende blir tungpusten. 

Emfysem påvises ikke ved hjelp av pusteprøven (spirometri) som tas hos fastlegen, men har vedkommende samtidig kronisk bronkitt, dvs innsnevring av luftveiene (luftveisobstruksjon) ser man i det minste dét på testen (testen viser KOLS). Alle nyoppdagede KOLS-ere skal så til lungerøntgen og der vil man å mistanke om at pasienten har emfysem i tillegg til sin kroniske bronkitt. Hos lungelege kan man ved spesialtester kunne få påvist at man har økt mengde med dødluft i lungene, som uttrykk for nedbrutte alveolevegger som illustrert på tegningen.

Behandling av emfysempasienter er den samme som behandlingen av dem med kronisk bronkitt. De med emfysem og mange av dem med kronisk bronkitt avsløres ikke av spirometriundersøkelsen (pusteprøven). Det er derfor laget et system som fanger opp disse pasientene så de får tilsvarende behandling som dem med påvist luftstrømsobstruksjon, gjennom å forholde seg til symptomer og hvor mange forverringer av pusten som har forekommet siste året. Dette viser seg nemlig å være viktigere momenter for å forutsi videre utvikling av sykdommen enn graden av luftveisobstruksjon. Det pusteprøven påviser er altså eventuell grad av luftveisobstruksjon. Graden av lufteveisobstruksjon (innsnevring) betegnes med FEV1. Desto lavere FEV1, jo mer innsnevret er luftveiene. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Gradering av sykdommens alvorlighet

For å kunne tilby korrekt behandling må man først finne ut hvilken grad av sykdom pasienten har. Den mildeste graden er A og den alvorligste er D. Man graderes på grunnlag av:

  • Risiko: Kartlegges på bakgrunn av antall forverrelser per år. Med forverrelse menes:
    • Sykehusinnleggelse
    • Behov for antibiotika
    • Behov for kortisonkur i tablettform (prednisolonkur)
  • Symptomer: Kartlegges ved hjelp av spørreskjemaene BMRC eller CAT.

Når vi har informasjonen om symptomer og risiko kan vi bestemme pasientens GOLD- grad og dermed behandling.

Symptomene kartlegges ved hjelp av spørreskjemaene BMRC, CAT eller eventuelt CCQ. Risikoen kartlegges best gjennom å benytte informasjonen om hvor mange forverrelser det har vært i løpet av de siste 12 månedene, fordi det er ikke alle med KOLS som har innsnevringer i luftveiene som lar seg påvise med pusteprøven. Pusteprøven angir grad av innsnevring (luftveisobstruksjon) ved FEV1, som er den mengden luft pasienten klarer å blåse ut av lungene i løpet av det første sekundet av pusteprøven. FEV1-verdien plasserer pasienten inn i stadium I til IV (1-4) og sier en del om hvordan pasienten har det nå og er og viktig i forhold til hvilke medisiner man får på blå resept, men sier mindre om fremtidig sykdomsutvikling og risiko. 

FEV1-graden beregner man ut i fra pusteprøven: LES ARTIKKELEN OM SPIROMETRI ("PUSTEPRØVE")
Gold klassifiseringen
Symptomsjekk

BMRC (British Medical Research Council) gradering av tungpust

0: Dersom du kun blir tungpusten om du trener hardt (normalt).
1: Dersom du blir tungpusten når du skynder deg på flat mark eller i slak motbakke.
2: Dersom du mener du er tregere på flat mark enn de fleste på din alder eller må stoppe på grunn av tungpust på flat mark selv om du går i ditt eget tempo.
3: Dersom du må stoppe for å hente inn pusten etter å ha gått ca 100 meter, eller etter noen minutters gange på flat mark.
4: Dersom tungpusten hindrer deg i å komme ut av huset eller dersom du blir tungpusten ved av- eller påkledning.

CAT (COPD Assessment Test) gradering av tungpust

Her skal 8 spørsmål besvares. Svar 0 dersom du ikke opplever symptomet spørsmålet spør om (normalt) eller grader helt opp til 5 poeng dersom det ikke kan bli verre.
Cat skaar
Finn gradering

  1. Ta symptomsjekk. Dette gjøres ved å besvare spørsmål fra spørreskjemaene BMRC eller CAT. Dersom skåren blir lavere enn 2 på BMRC, eller lavere enn 10 i CAT graderes man til enten A eller C. For å finne ut om man er A eller C, gå til neste punkt (risikosjekk). CAT-skjemaet er mest brukt. Print ut testresultatet og lever til din fastlege på timen:
    Klikk her for å ta CAT-testen 
  2. Ta risikosjekk: Hvor mange forverringer har du opplevd det siste året? Dersom har opplevd én forverring er han grad A. Har vedkommende opplevd 2 eller flere forverringer er han C, og skal tilbyd behandling i henhold til det. 

Den grå delen benyttes ikke i like stor utstrekning til gradering av sykdom lenger, men kan benyttes som et supplement der man ikke får tilstrekkelige opplysninger ved hjelp av sykehistorikk eller spørreskjemaet. Men fortsatt brukes FEV1-graden som dokumentasjon for å få medisin på blå resept. 

Når man har gradert sykdommen har man den informasjonen man trenger for å starte behandling:

Behandling

Når legen har gradert sykdommen til GOLD A, B, C eller D kan man velge korrekt behandling:

Kols behandling etter gold

Merknad: Ved daglige symptomer er det fornuftig å benytte langtidsvirkende, dvs gå til andrevalget, selv om det gir symptomkontroll å benytte korttidsvirkende flere ganger daglig. Dette er for å gjøre det enkelt, og desto enklere en behandling er, jo større sjanse er det for at man fortsetter med den. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Forklaring av forkortelsene (klikk her for fullstendig oversikt med bilder av de forskjellige inhalasjonsdevicer og doseringer)

  • SABA – Korttidsvirkende beta 2 – agonister: Salbutamol  (Ventoline, Airomir, Buventol) og terbutalin (Bricanyl)
  • SAMA – Korttidsvirkende antikolinergika: Ipratropiumbromid (Atrovent)
  • LABA – Langtidsvirkende  beta 2 – agonister: Formoterol (Oxis), Indakaterol (Onbrez), Salmeterol (Serevent), Olodaterol (Striverdi)
  • LAMA – Langtidsvirkende antikolinergika: Aklidiniumbromid (Eklira), glykopyrronlumbromid (Seebri), tiotropiumbromid (Spiriva), umeklidiniumbromid (Incruse)
  • ICS – Kortison: Beklometason (Aerobec, Beclomet), budesonid (Pulmicort, Giona), ciclesonid (Alvesco), flutikasonpropionat (Flutide), mometason (Asmanex)
  • PDE4-hemmer: Fosfodiesterase 4 – hemmer: Roflumilast (Daxas), apremilast (Otezla).

Det er svært mange som ikke tar medisinen hverken på den måten som er teknisk korrekt eller i korrekte doser. Mange henter ikke engang medisinen ut fra apoteket. De som har fått beskjed om å bruke to typer inhalasjonsmedisiner bør derfor vurdere en type som kombinerer de to i én og samme device, slik at det blir lettere å leve opp til behandlingen:

  • ICS + LABA: Beklometason + formoterol (Inuxair), budesonid + formoterol (Symbicort, DuoResp, Bufomix), flutikasonpropionat + formoterol (Flutiform), flutikasonpropionat + salmeterol (Seretide, Airflusal), flutikasonfurorat + vilanterol (Relvar).
  • LAMA + LADAglykopyrronlumbromid + indikaterol (Ultibro), umeklidiniumbromid  + vilaterol (Anoro), aklidiniumbromid + formoterol (Duaklir), tiotropiumbromidmonohydrat + olodaterol (Spiolto)

Klikk her for å se videoer av Felleskatalogens beskrivelser av hvordan man bruker de forskjellige inhalasjonsdevicene.

Krav for medisin på blå resept

  • LABA: Krever at FEV1 er under 80% av forventet verdi
  • LAMA: FEV1< 65% av forventet verdi
  • LAMA+LABA(kombinasjonspreparat) < 65 % av forventet verdi
  • ICS + LABA < 65 % av forventet FEV1 for Relvar og < 60 % for de øvrige. 

Oppfølging

En med KOLS må følges regelmessig hos fastlegen etter at diagnosen er stilt.

  • Lungerøntgen: Akkurat idet diagnosen stilles første gang skal det henvises for et lungerøntgen siden KOLS-ere har høyere sannsynlighet for å få både lungekreft og en rekke andre kreftformer (påvise eventuell spredning til lungen).
  • Alle skal tilbys røykeslutt. Dette er en egen oppfølging utenom KOLS-legetimene. Det å kombinere regelmessig oppfølging sammen med å benytte røykesluttmidler viser seg å gi inntil 30% sannsynlighet for å klare å slutte å røyke. Senere kan man ta nye lungerøntgen dersom symptomer endrer seg eller dersom man mistenker hjerte- eller karsymptomer, noe KOLSere ofte har. 
  • Den medikamentelle behandlingen avhenger av KOLS-graden.
    • De med mildeste symptomer (GOLD A) benytter korttidsvirkende. Ved over 2 forverringer siste 12 måneder (KOLS-grad C og D) trenger man langtidsvirkende og kortison i kombinasjon. Se over for mer detaljert informasjon. Fremgangsmåten for å finne korrekt behandling er altså at man tar stilling til pasientens symptomer (spørreskjemaene BMRC eller CAT) og om det har vært forverringer siste 12 måneder. Ved tvil, eller om det er vanskelig å huske sikkert 12 måneder tilbake kan man benytte seg av pusteprøvens FEV1-verdi. Hyppigheten av oppfølging avhenger av symptomer og forverringer og kan variere fra hver måned til én gang i året. 1 måned etter en forverring eller sykehusutskrivelse.
    • Spray på inhalasjonskammer gir bedre effekt enn forstøverapparat!
    • Prednisolonkurer (tabletter) bør unngås. Dersom det allikevel benyttes mer enn 2-3 ganger per år bør man ta bentetthetsmålinger og ta medisiner mot benskjørhet. 
    • Influensavaksine anbefales
    • Antibiotika bør ikke brukes forebyggende.
    • Unngå regelmessig bruk av slimløsende og hostedempende. 
  • EKG, blodprøve for hjertesviktavklaring (proBNP), ultralyd av hjertet bør vurderes, spesielt hos dem med samtitid hjerte-karsykdom.
  • Blodsukkermåling.
  • Surstoffmåling. Dette måles med en liten oksygenmåler på fingertuppen. Ved spesielt lave verdier vurderes henvisning til lungelege for surstoffapparat og informasjonen er og nyttig i forhold til anbefaling om oksygenbehov ved flyturer.
  • Følg vekten
  • Henvising til fysioterapeut (styrke- og kondisjonstrening, pusteteknikk og teknikker for hvordan man hanskes med slim fra lungene), eventuelt til lungerehabiliteringsopphold i tillegg.
  • Hver gang bør teknikken for hvordan inhalasjonen foretas sjekkes. Minst tre fjerdedeler av de med KOLS benytter inhalasjonsdevicen sin feil. 

Hvor ofte bør kontrollen

Forfatter:

Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon