Kort og viktig om valg av prevensjonsmiddel

Sist endret: 02.02.2018




Vanlige p-piller velges av de fleste. De reduserer blødninger og smerter og man kan utsette menstruasjonen med dem. Minipiller velges av de som ikke ønsker å befatte seg med østrogen, eller dersom man ammer. En av minipillene tåler en glemmegrense på 12 timer. De som tåler minipiller kan også velge p-sprøyte, som varer i 3 måneder, eller p-stav, som kan sitte i 3 år. Også unge og barnløse kan velge spiral. Det finnes spiraler med og uten hormoner. Ingen av dem inneholder østrogen. Noen velger å hoppe av i svingen, men dette er "tryggest" for dem med lange sykluser; vi skal forklare hvorfor. Noen ender opp med å måtte bruke nødprevensjon. Andre ender opp med å bli gravide. Alle med partner med ukjent smittestatus bør bruke kondom for å beskytte seg mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer gir ofte ikke symptomer i det hele tatt.


 

Legen må undersøke kvinner som skal ha prevensjon for aller første gang

Prevensjonsveiledningen på legekontoret begynner gjerne med informasjon om hvilke metoder som finnes. Metodene som finnes er tabletter (p-piller og minipiller), p-plaster, p-ring, p-sprøyte, p-stav og spiral, i tillegg til sæddrepende krem, styring etter eggsløsningstidspunkter, hoppe av i svingen, angrepiller og pessar.

Før man derimot kan starte med p-piller, som inneholder østrogen, må man forsikre seg om at hun ikke løper risiko for å få blodpropp og dessuten at hun vet hvordan hun kjenner igjen blodpropp, selv om det er sjelden, slik at hun søker lege i tide om uhellet skulle være ute. For å utføre en slik kartlegging må legen vite om det er noen arvelig tendens til å danne blodpropp, om hun har hatt det tidligere, om hun røyker, har sykdommer som disponerer til blodproppdannelse (kreft, blodsykdommer, levringsforstyrrelser…). Dessuten bør det tas blodprøver for leverfunksjon så man er sikker på at leveren vil tåle pillene. Blodtrykket må måles og man må forsikre seg om at hun ikke har hatt brystkreft. En samtale om hvordan kvinner undersøker sine egne bryster og lymfeknuter for brystkreft bør følge med.

Alt dette er selvsagt ting som bare gjøres aller første gangen, når man starter med p-pillene. De aller fleste har ingen tilstand som gjør at de ikke kan starte med prevensjon av ett eller annet slag. For de fleste er de vanlige p-pillene det mest naturlige valget.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva er forskjellen på de forskjellige prevensjonsmidlene?

  •     P-PILLER MED BÅDE ØSTROGEN OG GESTAGEN (de "vanlige" p-pillene)
    • P-piller: Dette er de "vanlige" p-pillene, som de fleste bruker. Her kan legen gjøre det lurt i å spørre hvor regelmessig kvinnen lever. Dersom hun er mye på farten og derfor lett kan glemme å ta pillen til riktig tidspunkt kan legen be dem vurdere å velge en type p-pille med litt mer østrogen i. De tåler nemlig å glemmes lenger tid før graviditetsbekyttelsen tapes. Eksempler på denne type p-piller er: Microgynon, Yasmin, Marvelon og Diane. Er hun veldig punktlig kan man heller gå for p-piller med noe lavere mengde med østrogen siden dette gir minst sannsynlighet for bivirkninger. Eksempler på slike p-piller med lavere dose østrogen er: Loette, Yasminelle, Mercilon, og Yaz. Jenter med uren hud (kviser) kan vurdere spesielt Diane siden denne kan ha effekt mot kviser i tillegg til å beskytte mot graviditet. Det er for øvrig nærmest umulig å forutsi hvilket merke som vil eller ikke vil gi bivirkninger før man har forsøkt. Vi ser ofte at man ønsker å forsøke det som en venninne har valgt, og tolerert. Det som er viktig er at man står på ett merke i det minste tre sykluser før man gir det opp, med mindre bivirkningene ikke er til å leve med. Dette fordi det gjerne blir litt forstyrrelser i form av blødning, humørendringer, brystspreng, lett hodepine eller redusert sexlyst i starten, for noen, men det toner seg som oftest ned og forsvinner. Med p-piller kan man hoppe over menstruasjonen dersom man går rett på neste aktive brett. Man vil derimot få neste menstruasjon en uke tidligere.
    • P-plaster: Inneholder det samme som p-piller og skiftes hver uke. Samme virkninger og potensielle bivirkninger som for vanlige p-piller. Også her kan man unngå å få menstruasjon dersom man setter på et nytt plaster med én gang, uten en ukes opphold. Noen synes dette er nyttig i forbindelse med for eksempel feriereiser. Eksempel: Evra.
    • P-ring: En tøyelig gummiring med de samme hormonene som i vanlige p-piller. Settes inn hvor som helst i skjeden, sitter i tre uker av gangen, og så har man ringfri uke. I den ringfrie uken oppstår menstruasjon akkurat som i den pillefrie uken / sukkerpilleuken når man tar p-piller, eller den plasterfrie uken hva angår p-plasteret. Eksempel: Nuvaring.


  • GESTAGEN
    • Hormonspiral ble tidligere ikke anbefalt med mindre hun var rimelig sikker på at hun hadde fått de barna hun ønsket seg. Dette var fordi man mente det kunne øke sannsynligheten for betennelse på eggstokkene gjennom at spesielt klamydia lettere kunne nå egglederne gjennom å vandre via armene til spiralen, men dette har man ikke klart å vise. Faktisk har dette nå blitt en mye anbefalt prevensjonsmetode for unge kvinner. Det er en av de sikreste prevensjonsmetodene, frigjør kun små mengder hormon fordi det virker lokalt, og inneholder ikke østrogen, og reduserer dessuten plagsomme menstruasjonsblødninger. Mange benytter spiral pga menstruasjonsblødningsbesvær. Skal man si noe negativt om spiral måtte det være at paret ofte dropper kondom når hun benytter spiral, slik at sannsynligheten for seksuelt overførbar sykdom i så fall vil øke dersom denne holdningen praktiseres utenom faste forhold. Spiralen kan bæres i ca 5 år og selv om kostnaden er høy ved innkjøp blir prisen allikevel bare 20-30 kroner i måneden.  Eksempel: Mirena/Levosert, Jaydess og Kyleena.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Minipille: Inneholder også bare gestagen og ikke østrogen og kan derfor også brukes av ammende. Østrogenet i de "vanlige" p-pillene kan redusere melkemengden til den ammende. Minipillen, spesielt Conludag (må ikke glemmes med mer enn tre timer, da må man i så fall ta forholdsregler) krever mer nøyaktighet med tanke på akkurat når man tar den, men en stor fordel er at man "slipper" østrogenet og dets potensielle bivirkninger og er derfor et godt valg for den som røyker eller får bivirkninger av p-piller. Minipiller bør også forsøkes før man starter med p-sprøyte siden bivirkninger man eventuelt får ved minipiller også vil kunne oppleves av p-sprøyten, og da sprøyten har effekt i tre måneder vil også bivirkningene ha det.

  • P-sprøyte: Samme som minipiller, bare i sprøyteform, og én sprøyte varer i tre måneder. Velges nok først og fremst av dem som mener man har veldig lett for å huske å ta pillen. Hun bør starte en periode på opptil tre sykluser med minipiller først for å sjekke at hun tåler det. Skulle det være at hun får bivirkninger av minipiller får hun det nemlig også av p-sprøyten og da vil bivirkningene sitte i 3 måneder. Ta derfor en syklus eller to med minipiller først. Det kan ta atskillig lenger tid enn 3 måneder etter at man tok den siste sprøyten før man kan forvente å bli gravid.
  • P-stav: Inneholder det samme som minipiller og har derfor samme fordeler og ulemper som disse. Staven legges under huden gjennom en liten "operasjon" og kan sitte i 3 år. Her er det også greit å sjekke at man tåler gestagenet i minipiller først, men her vil bivirkningene forsvinne så snart staven fjernes. Den fjernes gjennom at fastlegen lager et lite snitt i huden (etter bedøvelse) og trekker den ut med en pinsett. Noen ganger sitter den så godt fast at man må til en spesialist for å få den fjernet.
  • KOBBERSPIRAL: Kobberspiral kan sitte i opptil 10 år, men bør velges av dem med sparsomme blødninger siden de har en tendens til å øke blødningene. De er mye billigere enn hormonspiralen. Den typiske kandidaten til dette prevensjonsvalget er en kvinne som har fått sine barn (pga faren for å bli steril) og som dessuten er i et fast forhold. Dette med fast forhold går på dette med å bruke kondom eller ikke. Alle som har samleie med andre enn fast partner bør bruke kondom, men dette droppes oftere når kvinnen har spiral. Dette betyr at spiralbrukere har lettere for å få kjønnssykdom og dermed bli sterile.
  • BARRIEREMETODER
    • Kondom: Beskytter mot kjønnssykdommer dersom den benyttes under hele samleiet. Burde være et naturlig valg ved samleie med ny eller ukjent partner, selv om hun allerede bruker annen prevensjon.
    • Pessar med eller uten sæddrepende krem: Et sjeldent valg, men det hender kvinner velger det, og grunnen er da som regel at man ikke ønsker å "klusse" med den naturlige kroppens hormonsystem. Pessar er en kopp som settes foran inngangen til livmoren, dvs over livmorhalsen slik at sædcellen ikke får svømnt inn og møtt eggcellen. For å øke beskyttelsen kan det brukes sæddrepende krem i tillegg. Pessaret settes inn rett før samleiet, men må ikke fjernes før det har gått seks timer etter samleiet. Riktig størrelse av pessaret må velges ut. De fleste fastleger har ikke dette liggende.
  • "SIKRE" PERIODER (man unngår altså ubeskyttet samleie i de dagene det er mulig å bli befruktet):
    • En av de mest usikre metodene. For å øke sikkerheten må hun kjenne til lengden på menstruasjonssyklusen sin og det er en betingelse at menstruasjonen er regelmessig. Eggløsningen er omtrent alltid (12-)14 dager før neste menstruasjon uansett hvor lang eller kort hennes menstruasjonssyklus er. Det er med andre ord tiden før eggløsningen som varierer, mens antall dager etter eggløsning og frem til første dag av nmeste menstruasjon nærmest er konstant, for alle kvinner. De fleste kvinner har en syklus på 28 dager. Eggløsningen er da som regel på 14. dagen omkring. Eggløsningstidspunktet kan for sikkerhets skyld sjekkes ved hjelp av temperaturmåling (økt temperatur med 0.5 grader) og skjedesekretets seighet, kjøpetester m.m. Deretter må hun kjenne til at sædcellen kan leve i 5 døgn og eggcellen i ett døgn. Dette betyr at hun må unngå ubeskyttet samleie fem døgn før og ett døgn etter eggløsningen. Dag 9-15 cirka må ihvertfall unngås, for en kvinne med regelmessig 28 dagers syklus. Hva om hun har 20 dagers syklus? Jo, fortsatt er det 14 dager mellom eggløsning og neste menstruasjon. Det er nemlig lengden før eggløsningen som kortes ned om hun har kortere syklus. Ved 20 dagers syklus har hun bare 6 dager fra menstruasjonen starter til eggløsningen finner sted. Med så kort syklus har hun bare én dag i første del av syklusen som "sikker" periode og dette kan hun jo ikke satse på. Selv regelmessige sykluser varierer jo med en dag eller to. Derimot har hun tretten (11-13) "sikre" dager etter eggløsningen som alle andre som hun i teorien ikke skal kunne bli gravid. En bør holde seg godt innenfor i tillegg til at man har sikret seg så godt som råd er at eggløsningen har funnet sted. Dette gjelder alle. De med lenger syklus enn 28 dager har lenger "sikker" periode før eggløsning, i tillegg til samme antall "sikre" dager etter eggløsningen som alle andre. Men husk, her snakker vi om kvinner med regelmessige sykluser. De med uregelmessige sykluser kan ikke stole på denne metoden overhodet. Og,om sant skal sies så er nok forklaringen på at det i det hele tatt går så ofte bra med denne metoden som det gjør, at det faktisk ikke er så lett å bli gravid. MEtoden bør kun brukes av par som synes det ikke er kritisk om det skulle føre til graviditet.
  • NØDPREVENSJON
    • Angrepiller (best effekt innen 24 timer, men kan være de virker hele fem døgn etter), eller, om det har gått for lang tid (over 5 dager) kan man sette inn spiral (effektivt inntil 7 dager etter det ubeskyttede samleiet).

LES OGSÅ: Dette gjør du når du glemmer p-pillen


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon