Lavkarbo

Sist endret: 16.12.2018




Lavkarbo er omspunnet av visse myter og forhåpninger, men det må dessverre avsløres at heller ikke denne metoden har vist seg å være fordelaktig fremfor andre på lenger sikt, men på kort sikt derimot kan den være en akseptabel løsning. Å benytte den på lang sikt er dessuten ansett å være helsefarlig for nyrer, hjerte- og karsystemet. Metoden krever fortsatt at man ikke inntar flere kalorier enn man forbruker. Man kan i teorien, for å gå ned i vekt, erstatte karbohydratene med hva man vil, men altså ikke med hvor mye man vil og ikke alltid hvor lenge man vil. Kan alle benytte seg av den? Trygt? Selv bare på kort sikt? Svaret er nei.

Overvekt fotolia 53213489 xs

Hva er lavkarbo?

Lavkarbo er forkortelse for lavt karbohydratinnhold. I USA sier de Low Carb High Fat, men mener det samme. Det amerikanske begrepet kan imidlertid være litt snevert siden det man erstatter karbohydratene med kan variere litt mellom de ulike retningene innenfor lavkarbo.

Graden av lavkarbo kan også variere mellom de ulike lavkarbodiettene, alt fra 0 til 150 gram karbohydrater per dag, og mengden kan variere i forhold til om man er tidlig eller langt ute i programmet. Videre kan karbohydratkildene variere. Noen gir raskere blodsukkerstigning og har dermed det man kaller høy glykemisk indeks og skal spesielt unngås

Lavkarbodiett består av:

  • Proteinrik mat som Rødt/hvitt kjøtt, fisk, cottage cheese.
  • Moderat med enumettet fett som olivenolje, rapsolje og fet fisk
  • Mer fett, bacon, fløte o.s.v.
  • Svært begrenset inntak av karbohydrater som melk, pasta, brød, kornvarer, grønnsaker og frukt
  • Kosttilskudd, fordi man går glipp av masse vitaminer og mineraler fra korn, frukt og grønnsaker

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva skjer når vi spiser lavkarbo?

Karbohydrater finnes i frukt, brødvarer, ris, pasta og søtsaker for å nevne noe. Når vi spiser karbohydrater, enten det er i form av frukt eller søtsaker eller noen av de andre produktene så spaltes alt til glukose i tarmen. Dette suges fra tarmen over til blodbanen og vi sier blodsukkeret stiger. Dermed frigjøres det insulin til blodet (fra bukspyttkjertelen) som  sørger for at sukkeret kommer seg inn i de cellene som trenger dette som energi. Insulin har også minst én annen oppgave: Å hemme fettforbrenningen, slik at sukkeret kan prioriteres som energikilde. Så lenge insulin finnes ute i blodomløpet hemmes altså fettforbrenningen slik at kroppen skal tvinges til å bruke karbohydratene i stedet. Eventuelt litt proteiner i tillegg. Dette er en mekanisme som henger igjen fra urtiden hvor det var viktig å ikke tære på fettet dersom en hadde annen og mer lett tilgjengelig energi å ta av. Slik sørger kroppen for at fettet kan lagres til sulteperiodene som kommer.

Det var smart dengang, men idag, hvor vi har kjøleskap og butikker er det ikke samme behovet for å lagre overskuddsenergien og det lagrede fettet er for mange til besvær vektmessig, utseendemessig og helsemessig.

En av forklaringene på at noen synes å gå mer ned i vekt enn man skulle forvente de første ukene av en lavkarbodiett, hvilket selvsagt er motiverende, er at man kvitter kroppen med en del vann i takt med karbohydratene. Derfor vil også vekten øke mer enn hva man skulle forvente når karbohydratene eventuelt finner veien tilbake til kroppen igjen.

Derfor fører lavkarbo til økt fettforbrenning

Kort fortalt: Spiser du karbohydrater frigjøres insulin. Insulin hemmer fettforbrenningen. Unngår du karbohydrater unngår du å slippe løs insulinet og fettet brennes unna raskere da insulinet ikke er der og kan hemme denne forbrenningen. Dette kalles ketolyse og diett som fører til ketolyse kalles ketogen diett. Ketonene er nedbrytningsprodukter fra fettforbrenning, slik som aceton. Dersom ketolysen starter vil det altså lukte aceton, eller neglelakkfjerner fra pusten, og urinen vil slå ut på ketoner på urinstixen.

Ketolyse benyttes som behandlingsform ved visse former for epilepsi, men kan også være komplikasjon hos diabetikere som ikke tar insulinet sitt.

Det kan være et problem når unge jenter med insulinavhengig diabetes (type 1 diabetes) finner ut at de blir slanke om de ikke tar insulinet sitt. Det har altså vært kjent lenge at fravær av insulin øker fettforbrenningen. Det som er skummelt ved dette er at de kan gå i koma dersom de fortsetter å innta karbohydrater uten å ta insulinet sitt.

Lavkarbo kan være en tøff diett siden hjernen aller helst vil ha karbohydrater som energikilde, selv om den kan benytte andre kilder. Dette kan føre til at hjernen de første dagene trekker i spaker som styrer deg mot kjøleskapet eller godteridisken, men etter noen få dager (omkring tredje dagen og utover) kan man begynne å føle seg vel og mett siden ketonene fra fettforbrenningen (ketolysen) reduserer sulten (fravær av insulin reduserer også sulten) samtidig som de fører til velvære gjennom påvirkning av forskjellige sentre i hjernen. Man kan føle seg skjerpet, sove bedre og ha et mindre søvnbehov.

Appetitten kontrollerer en rekke funksjoner i kroppen vår

FIGUREN: Karbohydrater frigjør insulin. Insulin øker apetitten. Stress og lite søvn øker kortisolet (glukokortikoidene) som øker apetitten. Østrogenet varierer i livet og i syklusen. Østrogenet øker apetitten.


Det elegante med lavkarbodietten er ikke bare at man brenner fett, men også fordi man får i seg proteiner slik at muskelmassen forblir urørt. Muskler krever/forbrenner noe energi selv i hvile (men ikke så voldsomt som mytene tilsier), slik at muskelmasse er godt å ha for den som vil kvitte seg med fett.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Proteinholdig kost fører også til en metthet som varer lenger. Noen mener dette er den største forklaringen på hvorfor man går ned på denne dietten.

Under ketolyse (lavkarbodiett) opprettholdes blodsukkernivået ved at glyserolet fra fettet/triglyseridene omdannes til blodsukker, mens fettsyrene omdannes til ketoner (ketonlegemer).

SPISEGILDE: Husk! Man kan ikke spise så mye man vil bare fordi man spiser lavkarbo. Man må fortsatt telle på kaloriene og sørge for at man ikke får i seg mer energi enn man forbruker. Men hvorfor skulle man da ha større effekt av lavkarbo enn noe annet så lenge det er kaloriregnskapet som avgjør til syvende og sist uansett? Vel, det er nettopp dette mange eksperter mener; at det ikke er det lave karbohydratinnholdet som er suksessen ved lavkarbo, men det høye proteininnholdet. Proteiner holder deg nemlig lenger mett. Karbohydrater øker sult, gjør deg trett og fysen og utvider magesekken så den rommer mer.


Når er det ikke anbefalt med lavkarbo?

Enkelte sykdommer tåler noe lavkarbo, mens det er en del som ikke tåler så ekstrem lavkarbo at det oppstår ketolyse, dvs at man holder en ketogen diett og inntar så lite karbohydrater at det nesten ikke utsondres noe insulin til å hemme fettnedbrytningen. Da brytes triglyseridene (fettsyrene) ned til blant annet ketoner. Man kan kjøpe "urinstix" på apoteket som kan måle om det er ketoner i urinen. Viser utslag på ketoner ). Du vil allikevel oppnå god effekt selv om du ikke reduserer på karbohydratene så mye at ketolyse oppstår (ses ved at du måler ketoner i urinen på urinstixen). Unngå lavkarbo eller ketolyse i det minste, ved følgende tilstander:

  • Voksefasen i livet. Da trenger man alle mineraler, vitaminer og alle de tre hovednæringskildene (karbohydrater, fett og proteiner) for veksten.
  • Graviditet og amming: I begge tilfeller kan de sure fettsyrene overføres til barnet. Dersom kroppen til barnet blir surt vil kanskje ikke enzymene (proteiner som får alle reaksjoner i kroppen til å gå raskt nok; katalysatorer med andre ord) virke som de skal.
  • Hjertefeil: Enkelte hjerterytmeforstyrrelser, ferske hjerteinfarkter, hjertekrampe under hvile og hjertesvikt er tilstander man ikke skal kjøre ekstrem lavkarbo.
  • Drypp eller hjerneslag.
  • Enhver (potensielt) alvorlig sykdom, spesielt nyresvikt, leversvikt, blodsykdommer og kreft.
  • Spiseforstyrrelser
  • Diabetes type 1 (insulinavhengig diabetes) er omdiskutert. Det er jo alltid en risiko for at de fortsetter å ta like stor dose med insulin selv om de ikke spiser sukker (karbohydrater) i like stor grad og det kan være livsfarlig. Da kan insulinmengden bli altfor høy i forhold til det som trengs og for lite sukker blir værende igjen i blodstrømmen. Type 2 diabetikere som benytter tabletter anbefales i enkelte litteraturer kuren, men enkelte av tablettene de tar virker nesten som insulin slik at anbefalingene og frarådingene kanskje ikke synes helt logiske. Nokså mange diabetikere som bruker insulin er dårlige på å måle blodsukkeret sitt regelmessig. Da er det uklokt å blande inn lavkarbokost.
  • Blodsykdommer.

LES OGSÅ: Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

Ketogen diett og trening: Som nevnt brenner man mer fett ved inntak av færre karbohydrater. Kroppen danner ketoner og ketoner er sure. Kroppen blir sur, får en lav pH, en tilstand som kalles metabolsk acidose. Melkesyre (laktat) er en annen syre (dannes ved anaerob nedbrytning av glukose). En som trener vil derfor føle mer syre i muskulaturen og trenger å puste mer (blir lettere andpusten) siden surhetsgraden i kroppen reguleres gjennom pusten (utpust av CO2).

På lang sikt anbefaler ikke helsemyndighetene lavkarbo da erstatningen med proteiner fører til økt belastning på nyrene og fettet på hjerte- og karsystemet. Det kan imidlertid være en trygg og effektiv metode på kort sikt, for eksempel som en innledende metode eller som en metode for å holde vekten på (korte støt med lavkarbo i perioder, eller når fysingen har tatt overhånd; for å kvele denne).

Lavkarbo har ikke noen fordeler med tanke på varig vektendring fremfor andre slankemetoder. Derimot er det mange som kan redusere på karbohydratinntaket med god helseeffekt og med vektnedgang til følge. Ikke minst diabetikere vil merke en dramatisk endring av blodsukkeret med lavere karbohydratinntak uten å måtte kjøre et lavkarboprogram.

Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon