Lavkarbodiett

Sist endret: 29.09.2018




Lavkarbo betyr at man står på en diett med mye mindre karbohydrater enn hva som er vanlig, og anbefalt. Det er forskjellige grader av lavkarbodiett. Den kan kjøres i en hard linje hvor man nesten ikke spiser karbohydrater i det hele tatt og som kan være uheldig for mennesker med visse sykdommer, eller den kan gjennomføres noe snillere og kan benyttes av de aller fleste, ihvertfall for en periode.


Spiller insulinet hovedrollen i lavkarbodramaet?

Karbohydrater (frukt, mais, korn og søtsaker m.m.) får kroppens bukspyttkjertel til å sende ut insulin til blodet. Når insulinet er ute i blodet hemmes fettforbrenningen så kroppen blir nødt til å bruke karbohydratene i forbrenningen i stedet for fettet som ellers ville vært førstevalget.

Over vises bildet av et insulinmolekyl. Insulinet hemmer altså fettforbrenningen, så om du kan hindre at kroppen skiller ut insulin så vil fettforbrenningen øke. Dette oppnår man gjennom å redusere inntaket av karbohydrater.

Insulin virker på den måten at det får karbohydratene flyttet fra blodet og inn i cellene. Når du spiser et måltid med karbohydrater (frukt, brødvarer, pasta, søtsaker…) så havner disse i tarmen hvor de spaltes til små sukkermolekyler. De små sukkermolekylene (glukose, dvs druesukker) suges opp fra tarmen og derfra over til blodbanen. Da kaller vi det blodsukker. Vi sier blodsukkeret stiger.

KARBOHYDRATNEDBRYTNING: Karbohydratene i maten brytes ned til sukkermolekyler i tarmen. Når sukkermoleylene suges over til blodet registrerer bukspyttkjertelen dette og skiller ut insulin. Insulinet ikke bare hjelper sukkeret (blodsukkeret) inn i cellene; det hemmer fettforbrenningen også slik at cellene blir tvunget til å bruke sukkeret som energi, og spare på fettet.


Slik virker lavkarbodietten

Om det er insulinet eller kostendringen som er suksessen med lavkarbodietten er noe som diskuteres heftig. Det som er sikkert er at man må telle kalorier uansett. Enten man bare spiser fett eller proteiner eller karbohydrater så legger man på seg dersom man tar inn flere kalorier enn man bruker. Spiser man 2500 kalorier med fett i løpet av en dag og bare bruker opp 1500 av dem så legger man på seg. Det er altså ikke noe med fettet i seg selv som gjør at man går ned i vekt av lavkarbodiett. Noen mener at det er proteinene som er hemmeligheten bak lavkarbosuksessen. Proteinene gir langvarig metthetsfølelse. I tillegg unngår man raske insulinstigninger ved lavkarbodiett og dette skaper mindre sult og søthunger. Ved å unngå karbohydrater unngår man samtidig en type kost som er svært rik på kalorier, men som magen har plass til mye av. Ikke bare har karbohydratene høy kaloritetthet. Karbohydrater utvider også magesekken slik at det skal mer til før man føler metthet. Effekten til lavkarbodietten kan med andre ord sannsynligvis forklares ved at proteinene gir større metthet, magen utvider seg ikke, man opplever ikke økt sult og ingenting hemmer fettforbrenningen. Men, som nevnt må kaloritelling gå hånd i hånd med enhver slankediett.

Hvor lite karbohydrater må man spise for at det kan kalles lavkarbodiett?

Spiser man under 50 gram karbohydrater per dag kalles det lavkarbodiett. Desto mindre karbohydrater man spiser jo mindre insulin blir frigjort. Og desto mindre insulin som blir frigjort jo mer fett brenner man. Det man imidlertid skal være bevisst på er hva man erstatter karbohydratene med.

Les også: Er lavkarbodiett farlig? Hvem kan ikke benytte lavkarbodiett?

Hva bør man erstatte karbohydratene med?

Karbohydrater som pasta, sukker, mel, frukt, mais, korn, ris, poteter…) byttes ut med hvitt kjøtt (fugl, fisk), masse grønnsaker, egg, nøtter og soyaolje. Dersom man kun skal kjøre kuren tre-fire uker er det ikke like nøye å erstatte karbohydratene med det aller sunneste fettet, men skal man benytte lavkarbo over lang tid er det viktig å erstatte med en sunn type fett. Dette for å unngå økt risiko for hjerte- og karsykdom.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Kan alle gå på lavkarbo?

Det er ikke enkelt å svare entydig på dette spørsmålet. Er du sunn og frisk tåler du det, men du kan bli uopplagt av kuren dersom du kjører den strengeste stilen (< 50 gram karbohydrater per dag). Dette kan sammenliknes med en diabetiker som ikke får insulinet sitt. Uten insulin brenner vi mye fett og det vil da dannes ketonlegemer som er syrer og som reduserer pH-verdien i blodet (ketoacidose). Dette kan gjøre oss uopplagte, kvalme, tørste, magefølsomme og redusere optimaliteten til hjernefunksjoner, men ikke i samme grad som hos en diabetiker. En diabetiker har ingen eller svært nedsatt produksjon av insulin. Friske vil alltid klare å skille ut litt insulin og det vil derfor ikke bli så sure forhold i en frisk som i en diabetisk kropp. Folk som er mye ute og løper vil kunne oppleve at de får lettere melkesyre og blir mer tungpustne pga ketoacidosen.

Den som står på lavkarbo må være forsiktig med hva han eller hun spiser i stedet for karbohydrater dersom kuren varer i lang tid. Spesielt dersom man har nyresykdom, hjerte- eller karsykdom (inkludert drypp og hjerneslag) eller er diabetiker. Ingen av disse gruppene, og heller ikke friske er tjent med mye fett i kosten. Dersom man skal erstatte karbohydrater med en del fett og leve med et slikt kosthold over lang tid så må fettet være av den sunne typen (belgfrukter, olivenolje, nøtter…) for at du ikke skal risikere utvikling eller forverring av hjerte- og karsykdom. Det samme gjelder proteinene (kjøttet). Dette bør være hvitt.

Nyresyke er ikke tjent med store mengder proteiner da dette er belastende for nyrene. Lavkarbo bør derfor unngås.

Diabetikere må være påpasselige med å redusere insulindosene underveis, men kan dra fordel av redusert karbohydratinntak og ser denne fordelen ved at insulinbehovet reduseres. Moderat karbohydratreduksjon kan være en fordel, mens lavkarbo er lite dokumentert og bør unngås til bedre dokumentasjon foreligger.

  • Personer med spiseforstyrrelse anbefales ikke lavkarbodiett. De trenger å bygge opp lager av underhudsfett.
  • Alle med alvorlig sykdom, enten det er blodsykdom, hjertesvikt eller kreft, anbefales å avstå fra lavkarbodiett siden det gir økt stress på kroppen på den ene siden og forhindrer inntak av nødvendige vitaminer, mineraler og næringsstoffer på den andre. Andre med mindre alvorlige sykdommer kan i mange tilfeller unne seg lavkarbodiett, spesielt på kort sikt (> 50 gram karbohydrater om dagen, helst > 150 gram).
  • Velregulerte diabetikere som benytter insulin kan oppleve å gå ned på insulindoseringene om de benytter en mild lavkarbo diettform, men de må være påpasselige at de ikke får i seg for mye fett og kolesterol. De, som alle andre, må også sørge for tilstrekkelig mineral- og vitamininntak, eventuelt i tilskuddsform.
  • Personer med PolyCystisk OvarieSyndrom (PCOS) kan ha fordel av lavt karbohydratinnhold siden både insulinet og overvekten er komponenter i dette sykdomsbildet. De drar fordel av redusert mengde insulin i blodet (som er forhøyet hos disse) og redusert vekt. Det viser seg at den nedsatte fruktbarheten ved PCOS bedres på et lavkarbokosthold.
  • Barn med epilepsi har hatt effekt av lavkarbo i mer enn ti år. Det viser seg at de opplever kraftig reduksjon i anfallsgraden når de står på lavkarbodiett, eller ketogen diett som det kalles i denne forbindelsen.
  • Høyt blodtrykk: Overvektige med høyt blodtrykk kan dra fordel av vektreduksjonen lavkarbodietten gir. I tillegg skal de følge de tradisjonelle rådene om salt, sukker, mosjon, alkohol, røyk og stress. Som vi alle bør gjøre.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

Hva er den beste slankemetoden?

Uansett hvilken metode man bruker så er det viktig å ikke innta flere kalorier enn det man bruker. Man kan ikke spise så mye man vil bare fordi man unngår karbohydrater. Lavkarbo er en metode som effektivt forbrenner fett og skaper mindre sult, men spiser du flere kalorier enn du bruker vil du også med denne metoden legge på deg. Alle slankemetodene går ut på å få i seg mindre energi enn man bruker. Det er den absolutt eneste måten å gå ned i vekt på. Deretter gjelder det at rett person velger rett metode. Fordelen med lavkarbo er at den sannsynligvis er overlegen om man ønsker å gå ned i vekt uten å trene siden mange opplever økt metthetsfølelse ved denne metoden. Er vedkommende veldig overvektig betyr det at slankekuren må brukes i veldig lang tid og da må man sørge for å få i seg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer og ikke for mye usunt fett. Lavkarbodiett må kanskje anses som uegnet for disse individene da dietten kan by på underskudd av viktige mineraler og vitaminer over tid, samt overskudd av fett som er uheldig med tanke på utvikling eller forverring av hjerte- og karsykdom.

De som er vant til å trene og kan tolerere store treningsmengder bør velge et normalt kosthold sammen med å telle kalorier. Den som er fysisk aktiv velger som regel ikke lavkarbodiett siden karbohydratene er så viktige for ytelsen og for å kunne hente seg inn igjen etter treningsøktene.

Den tradisjonelle måten å gå ned på har vært å redusere matinntaket, eventuelt kombinert med litt trening. Mange har mislykkes på dette og forklaringen kan være at metoden skaper sult og krever derfor en form for oppfølging i tillegg til utvelgelse av hvilke personer slike metoder kan benyttes på.

Det er en del som tyder på at man kan mislykkes om man bruker feil vektreduksjonsmetode. Velger man treningsmetoden på en person som ikke er vant til å trene opplever man ofte at prosjektet mislykkes. Dette kan skyldes at sulten som oppstår etter treningen fører til et energiinntak i etterkant som overstiger det som ble forbrukt ved treningen.

Kort fortalt kan man si det finnes tre måter å gå ned på:

  1. Lavkarbo/Fedon/steinalderkost + kaloritelling: Skaper lite sult, men man må sørge for å erstatte karbohydratene med riktig type fett. Dersom metoden varer over lang tid må man være vársom med tanke på vitaminer, mineraler og kolesterolet.
  2. Kaloritelling + anbefalt kostsammensetning: Dette er den tradisjonelle metoden, men mange ryker pga sult. Det hjelper å fokuserepå at det er i periodene man er sulten som man forbrenner fett (går ned i vekt) og at en slankekur ikke varer evig. Livsstilsendringen må derimot vare evig. Man kan ikke falle tilbake til samme type livsstil som gjorde at man la på seg i utgangspunktet.
  3. Trening + anbefalt kostsammensetning + kaloritelling: Passer best for den som allerede er så sprek at han/hun kan forbruke så mye energi på treningsøktene at det fortsatt overstiger det store energiinntaket som har lett for å finne sted etterpå. Man må akseptere en periode med lett til moderat sult. Aldri sultfølelse betyr liten eller ingen vektreduksjon.

En god måte for mange å gå ned i vekt på er nok å opprettholde kostsammensetningen som ernæringsrådene anbefaler ( cirka 30 % fett, 20 % proteiner og 50 % karbohydrater) og heller besørge at forbruket av kalorier er større enn inntaket. For å få dette til må man sette seg litt inn i hva de forskjellige matvarene inneholder av energi (kalorier/kcal). Det innebærer også at man må regne med å måtte gå på kanten av sultfølelse relativt ofte og finne måter å takle eller verdsette dette på.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Konklusjon: Det har aldri vært lett å gå ned i vekt. Det strider mot det å ha det godt. Vi klarer 2/3 av dagen, men så ryker vi den siste 1/3.

Overvektsoperasjon, stoffskiftetabletter, Reductil (utgått preparat pga bivirkninger) og andre metoder er omtalt andre steder i Onlinelege.no.


Forfatter: Pål Branæs



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon