Leddgikt

Sist endret: 25.06.2014




Det kan være vanskelig å forstå seg på leddplager. Det at et ledd smerter behøver ikke å bety at man har fått revmatisk leddgikt og må starte med kortison eller annen kraftig medisin. Det viser seg oftere å være urinsyregikt eller slitasjegikt, eller rett og slett bare muskel- eller senebetennelse som gir smerter som stråler ned til leddet og får det til å virke som at det er i leddet årsaken sitter. Også slike plager kan nemlig bli bedre i varmen og verre i kulde og gråvær.

Hvordan skjelner legen mellom de forskjellige årsakene til leddplager?

De aller fleste pasientene fastlegene møter har ikke ødeleggende form for leddgikt som for eksempel revmatisk leddgikt eller infeksiøs leddgikt og som krever kortison, antibiotika eller cellegiftbehandling for å redde leddet. De fleste har derimot slitasjegikt, også kalt artrose, eventuelt "bare" urinsyregikt, eller kun vanlig muskel- eller senebetennelse.

Vi skal gå gjennom hvordan legen klarer å se forskjellen på disse og andre tilstander som fører til leddvondt.

Gikt

VISER UNDERSØKELSEN AT PLAGENE STAMMER FRA LEDDET?

Dersom betennelsen sitter inne i leddet vil det gjøre vondt når leddet beveges selv om det er legen og ikke deg selv som beveger leddet. Undersøkelsen viser da med andre ord at plagen stammer fra inne i leddet og videre undersøkelser må gjøres for å skjelne mellom alle leddgiktstilstandene (urinsyregikt, infeksjon, revmatisme, artrose etc). Dersom det viser seg at vedkommende bare får vondt når en selv beveger på leddet (dvs bruker og beveger på muskler og sener) så må det bety at plagen sitter i leddnære muskler eller sener (f eks senebetennelse eller slimposebetennelse). Dette kan meget lett kjennes ut som kommer fra leddet.


Hva er årsaken til leddplager?

  • Inflammatoriske leddgikter (artritter). Denne leddbetennelsen oppstår når kroppens immunsystem angriper egne ledd. En av teoriene til at dette kan skje er at man har strukturer inne i leddene som likner på virus. Immunsystemet angriper altså leddene fordi det tror det er virus der inne. Dette gir ødeleggende betennelser i leddene. Eksempler på inflammatorisk leddgikt er revmatoid artritt, leddgikt ved psoriasis (psoriasisartritt), podagra (urinsyregikt), SLE (systemisk lupus erytematosus), Sklerodermi, Polymyositt og de reaktive artrittene (de som oppstår i kjølvannet av visse infeksjoner eller matforgiftninger).
    Behandlingen går ut på å dempe immunsystemet siden det er dette som er årsaken. Medisinen kan være kortison, cellegift eller mer moderne immundempende medisiner (f eks Enbrel). Ledd som er angrepet av slik ødeleggende, autoimmun gikt bærer preg av inflammasjon og er derfor røde, hovne, vonde, varme og har redusert bevegelighet eller kraft. Et annet viktig funn er at hevelsen omkring leddet er bløt. Det krever nok litt erfaring å kjenne dette, men for en som er erfaren er det relativt enkelt å skjelne de harde benpåleiringene omkring leddet ved artrose fra de bløte hevelsene omkring leddet ved inflammatoriske leddgikter.
    Etter hvert deformeres leddene om tilstanden ikke behandles i tide, men måten leddene deformeres på gir et annet utseende enn slitasjegikten. Ved slitasjegikt (artrose) blir også leddene knutete og store, men uten feilstillinger eller påvirket allmenntilstand. Bildet under viser hvordan leddene ved en revmatisk leddgikt kan bli seende ut uten behandling. Legg merke til feilstillingen i grunnleddene (ulnar deviasjon), den typiske knekken i de ytterste leddene (svanehalsdeformitet) og oppsvinget av tommelen (Bouttonnieres deformitet). Siden det har vært vondt å benytte leddene har de blitt brukt i stadig mindre grad og musklene i fingrene forsvinner. Når musklene forsvinner blir det synlige groper i hånden der musklene har vært. Man skal ikke vente på så uttalte forandringer før man tar kontakt med lege. Har man hovne, varme, røde ledd med smertefull eller nedsatt bevegelse og spesielt om allmenntilstanden er påvirket, man er morgenstiv, har psoriasisliknende hudforandringer eller andre uklare symptomer (se nedenfor) så bør lege kontaktes siden det da kan dreie seg om inflammatorisk leddgikt.

Langtkommen revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)


  • Reaktive leddbetennelser. Leddgikter/artritter som oppstår etter en infeksjon et annet sted i kroppen. Slike infeksjoner kan være Borreliose (som følge av flåttbitt), tarminfeksjoner (Salmonella, inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom) eller infeksjoner i urinveiene (klamydia eller gonoré m. fl.). Man blir som regel innlagt akutt for øyeblikkelig behandling når man har reaktiv leddgikt. Symptomene er i tillegg til symptomene på at leddet er betent (hovent, rødt, varmt og vondt) også redusert allmenntilstand (sykdomsfølelse og feber).
  • Fibromyalgi. Dette er ingen egentlig leddgikt/artritt, men en betennelse i sener og muskler omkring ledd og som derfor kan føles som en leddgikt. Fibromyalgi er en kronisk muskel- og bindevevssykdom. Ved undersøkelsen finner legen snart ut at vedkommende ikke har ødeleggende (autoimmun, reaktiv eller artrose) leddgikt. Inflammatorisk leddgikt (reaktiv eller autoimmun) synes nemlig på leddene i form av at de er røde, hovne, varme, er smertefulle (også i hvile/på natt) og har redusert bevegelighet. Slik er ikke leddene ved fibromyalgi. Diagnosen fibromyalgi stilles ved at legen trykker på forskjellige steder av kroppen med et bestemt trykk. Dersom et visst antall av disse trykkpunktene er smertefulle er diagnosen nokså sikker (når andre tilstander er utelukket).
  • Slitasjegikt ("artrose"). Denne betennelsen i leddene skyldes verken at ens eget immunsystem angriper, reaktiv senreaksjon til infeksjon eller en leddinfeksjon i seg selv, men det er en betennelse. Forskjellen er at betennelsen oppstår som følge av en irritasjon og ikke infeksjon eller autoimmun sykdom. Leddet er derfor ikke rødt og varmt som ved artrittene, og gjerne ikke særlig hovent heller. Blodprøver slår heller ikke ut; ikke på verken CRP (senkningen) eller giktprøvene. Allmenntilstanden er god. Mange leger ser forskjell på artritt (leddgikt) og artrose (slitasjegikt) ved hjelp av blikket alene. Når vi benytter leddene gjennom mange år sliter vi ned brusken på overflaten av leddene. Denne brusken både smører leddet (produserer og skiller ut "smøreolje") og fungerer som en støtdemper. Slites brusken ned vil smøringen bli dårligere og ben vil dessuten støte mot ben og leddet derfor bli betent som følge av irritasjon. Artrose/slitasjegikt synes på vanlig røntgenbilde og kan også ha typiske synlige forandringer som knuter i leddene som gjør at f eks fingrene kan se typisk "revmatiske" ut. Artrose behandles med betennelsesdempende eller ved operasjon, i tillegg til fysioterapi (styrking av musklene rundt det slitte leddet).

SLITASJEGIKT: Bouchardske og Heberdenske knuter er benutvekster i henholdsvis midtleddene og ytterleddene til fingrene og ses typisk ved artrose. Benutvekstene er et resultat av den irritasjonen som oppstår når brusken i leddflatene forsvinner og ben derfor møter ben. Det at brusken forsvinner (som følge av skade eller overbelastning) er selve årsaken til artrose. Dersom man sammenlikner med revmatisk leddgikt er leddene ved artrose dessuten mer symmetrisk forstørrede, grunnleddene er ikke påvirket og allmenntilstanden er god. Senkningsreaksjonen (CRP eller SR) er normal ved slitasjegikt, men slår ut (forhøyes) ved revmatisk leddgikt dersom blodprøven tas i en dårlig fase (røde, varme, hovne og smertefulle ledd).


SLITASJEGIKT: Heberdenske knuter ved slitasjegikt (artrose).


  • Degenerative forandringer. Aldersslitasje. Det er ikke bare brusken som kan slites ned med tiden, men også andre strukturer, slik som for eksempel mellomvirvelskivene i ryggsøylen. Dette oppstår tidligere i livet jo tøffere vi bruker kroppen. Spesielt om vi ikke er trent for å bruke kroppen tøft eller om vi benytter kroppen feil. Pågår dette over lang tid oppstår det en form for slitasje som er svært vanskelig å behandle og som kan oppleves som en leddgikt da den forverres ved bevegelse, føles bedre i varmen og gjør en morgenstiv.
  • Urinsyregikt (Podagra): Her det det typisk stortåen som er rammet, og det tidvis kraftig.

Istock 000013205409large

Hva er symptomene på alvorlig, behandlingskrevende leddgikt?

Når man kommer til legen vil legen stille en del spørsmål og det vil gjøres en undersøkelse av vedkommende. Det typiske for en revmatisk (autoimmun) leddgikt og en gikt som skyldes betennelse er:

  • Leddet / leddene er røde, varme, hovne, smertefulle og har redusert bevegelighet (kan for enkelte av gikttilstandene også gjelde rygg, hofte eller nakke). Legg spesielt merke til at leddet er rødt og hovent i tillegg til at det er vondt!
  • Hvilesmerter / nattsmerter med minst 45 minutters varighet og som bedres av aktivitet.
  • Gikt i familien (arv)
  • Nylig gjennomgått (vanligvis 1-4 uker siden) en infeksjon i urinveier (utflod, svie ved vannlating, utslett kjønnsorgan) eller i tarmsystemet (diaré, slim, blod) eller du er tidligere blitt bitt av flått. Dette peker i så fall i retning av reaktiv artritt.
  • Redusert allmenntilstand: Feber, vekttap og sykdomsfølelse. Noen av de autoimmune gikttilstandene kan starte på denne måten. Før leddbetennelsene blir uttalte.
  • Utslett, øyesykdom, sår/blemmer på slimhinner eller neglforandringer i tillegg til leddbesvær.

REVMATOID ARTITT: Et normalt ledd har godt med brusk, en tynnleddkapsel og en tynn leddhinne. Inne i leddet er det leddvæske. Når kroppens eget immunsystem angriper leddet svulmer leddet opp og blir rødt, varmt og vondt i tillegg. Blir tilstanden stående ubehandlet dannes det bindevev og senere ben. Da er leddet varig deformert.


Hva gjør legen?

Hva som skjer etter at legen har fått sine spørsmål besvart og undersøkelsene er foretatt avhenger av bildet legen nå har dannet seg. Dersom det er mistanke om inflammatorisk leddsykdom (autoimmun eller reaktiv) så henvises man. Ved tvil kan det tas røntgenbilder, MR, ultralyd og blodprøver.

Det finnes en rekke blodprøver man kan ta dersom tilstanden tilsier at man kan ta seg tid til dette og det viser seg sannsynlig at blodprøven kan hjelpe legen med å stille diagnosen. Men giktprøver er vanskelige å tolke. De kan slå ut selv om man ikke har gikt. Derfor tar legen gjerne ikke slike prøver med mindre det foreligger noen grad av mistanke.

LES OGSÅ: Leddsmerter – Er det gikt?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon