Leddsmerter – Er det gikt?

Sist endret: 09.12.2017




Mange som har vært innom fastlegen sin for leddsmerter føler at de ikke har blitt tatt på alvor. Selv om de har vondt i leddene, er trøtte og slitne og blir bedre i varmen så har legen uten å henvise til spesialist bestemt at dette ikke er gikt av den farlige typen. Hvordan kommer legen frem til denne konklusjonen? Hvordan kan han vite at det for eksempel bare er slitasje og ikke revmatisk leddgikt?

 

Hva kan forårsake leddsmerter?

Først noen definisjoner: Når det er betennelse inne i leddet så kalles dette artritt (leddbetennelse). Om leddbetennelsen skyldes en infeksjon (bakterie) så kalles det infeksiøs artritt. Noen ganger kan faktisk infeksjoner utenfor leddet (matforgiftning, flåttbitt eller kjønnssykdom) forårsake betennelse inne i leddet i tillegg (etter at det har gått en viss tid). Da kalles leddbetennelsen i så fall for reaktiv artritt. Når kroppens eget immunsystem angriper ledd i kroppen oppstår det også leddbetennelse. Denne betennelsen kalles autoimmun eller inflammatorisk artritt. Og til sist; når betennelsen i leddet skyldes at brusk er slitt vekk (nedslitt brusk kalles artrose) så kalles det slitasjegikt.

Det er spesielt de inflammatoriske leddbetennelsene (f.eks revmatoid artritt) man frykter

Alle tilstandene nevnt i avsnittet over er former for artritt, dvs betennelse inne i leddet. Mange pasienter som søker legen sin med leddvondt har derimot ikke betennelse inne i selve leddet. Problemet sitter oftere utenfor og kan stråle mot leddet og derfor kjennes ut som om kommer fra leddet. Men det er når betennelsen faktisk sitter inne i selve leddet (de infeksiøse og de inflammatoriske artrittene) som er spesielt viktig å diagnostisere. Revmatoid artritt er ett eksempel på dette. Revmatoid artritt er en såkalt inflammatorisk artritt (leddgikt) som fører til ødeleggelse av leddet dersom diagnosen ikke stilles i tide. Dette vet folk og det er derfor ikke så merkelig at de kommer tilbake gjentatte ganger eller søker flere leger for å få bekreftet at de hovne leddene, stivheten i kroppen og leddvondten som skifter med vær og temperatur virkelig ikke dreier seg om en inflammatorisk artritt. Det kan være smart av pasientene å komme tilbake eller bes om å komme tilbake fordi inflammatoriske artritter starter gjerne ulmende og er vanskelig å skille fra vanlige muskel- og seneplager, slitasjegikt og fibromyalgi.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Det er spesielt fire ting som kan hjelpe oss til å finne ut om leddvondten stammer fra inne i leddet eller utenfor:

  1. Dersom du holder leddet helt i ro, for eksempel kneleddet eller et ledd i fingeren og legen beveger på leddet (bøyer kneet eller fingeren) uten at du hjelper til så skal det ikke gjøre vondt dersom det er muskler (muskelbetennelse) eller sener (senebetennelse) som er årsaken. Muskelbetennelse og senebetennelse gjør bare vondt når du beveger kroppen selv fordi det er bare sa musklene og senene stresses. Dersom det altså ikke gjør vondt når legen beveger på leddet ditt passivt (uten din hjelp) så er nok årsaken til det som føles som leddvondt utenfor leddet. Da er årsaken senebetennelse eller en av de andre årsakene listet opp nedenfor. Dersom det derimot smerter i leddet selv om det bare er legen som beveger på det og du ikke hjelper til så er årsaken til leddvondten inne i leddet. Årsaker til dette er listet opp under.
  2. Dersom det dreier seg om en virkelig artritt (leddbetennelse) så er leddet rødt og varmt i tillegg til hovent, smertefullt og den reduserte bevegeligheten.
  3. Systemiske tegn: De inflammatoriske artrittene kan i tillegg til å føre til betennelse i leddene også gi forskjellige symptomer fra andre steder i kroppen. Dette kan være feber, vekttap, morgenstivhet og tretthet, men dette ses også ved leddvondter hvor årsaken ligger utenfor leddet. Derimot er det andre symptomer som ses spesielt ved de inflammatoriske artrittene. Dette er sår i huden, spesielle utslett i huden, sår i slimhinner, bilyder på lunger eller hjerte, eggehvitestoffer i urinen, betennelser på øyet, nummenhet i huden, knuter under huden, tørr munn og tørre øyne. Jo flere av disse symptomene, i tillegg til eventuell muskelstivhet, vekttap, feber og leddvondt (selv om det ikke er betent akkurat da), desto viktigere er det å lete grundigere, ta flere blodprøver, ta flere bilder eller komme hyppigere til legen. Det kan da nemlig dreie seg om en inflammatorisk artritt i startgropen og ikke "bare" tretthet, muskelbetennelse og slitasjeskader.
  4. Hvor stiv er vedkommende i kroppen? Både kroniske muskel- og skjelettlidelser og de inflammatoriske leddgiktene som vi frykter mest kan føre til leddstivhet. Det er allikevel enkelte momenter som skiller stivhetene fra hverandre.
    • Stivheten ved de inflammatoriske leddgiktene (revmatoid artritt og SLE etc) utløses først etter lengre tids hvile. Morgenstivhet er derfor vanlig. I tillegg varer stivheten gjerne i flere timer, minst én. Stivheten er svært uttalt, men kan lindres av aktivitet eller betennelsesdempende.
    • Stivheten man ser ved muskel- og skjelettlidelser, fibromyalgi og artrose (slitasjegikt) utløses også av hvile som varer kortere tid enn en time, er ikke like uttalt og forverres av aktivitet.

Eksempel på et ledd som er rammet av inflammatorisk artritt (f eks revmatoid artritt): Leddet/leddene er rødt og varmt i tillegg til hovent, smertefullt og redusert bevegelighet. Smerten i leddet kan provoseres frem også ved passiv bevegelse, dvs at man slapper av i leddet mens det er legen som beveger på det. I tillegg kan man ha stivhet som er uttalt, lindres av aktivitet, varer lenger enn en time og utløses først etter lengre tids hvile/inaktivitet. I tillegg øker sannsynligheten jo flere av de systemiske tegnene man har. Legen tar blodprøver, bestiller bilder/ultralyd, behandler eller henviser til spesialist avhengig av hva han oppdager. Husk at inflammatoriske artritter kan starte ulmende og gradvis og at man må besøke legen ved flere anledninger dersom det hersker tvil eller tilstanden utvikler seg.

Leddvondt forårsaket av betennelse inne i leddet:

  • Leddskade: Her vil selvsagt sykehistorien gi oss løsningen, sammen med undersøkelser og bildediagnostikk. Med unntak av hos eldre mennesker som faktisk kan bevege seg tilsynelatende uaffisert på brukne ledd og ben noen ganger så skal det ikke være så vanskelig å diagnostisere dette. Problemet er å skille de med betennelser utenfor leddet eller slitasjegikt fra de med inflammatorisk artritt.
    • Brudd
    • Ligamentskader
    • Meniskrifter
    • Operasjonskomplikasjoner
  • Infeksjon i leddet:
    • Bakterier (bakteriell artritt): Relativt sjelden. Ses oftest hos dem som nylig har fått kortisonsprøyte, har operert i leddet, har proteser, gjennomgått tidligere skade eller har inflammatorisk artritt. Dernest ses det også hos folk med nedsatt immunforsvar som alkoholikere, HIV-pasienter og de som benytter cellegift. Kneet er det leddet som rammes oftest. Det kan være vanskelig å skille bakteriell artritt fra urinsyregikt, men som regel er det forstørrede lymfeknuter å finne hos de med bakteriell artritt. Dette ses ikke ved urinsyregikt. Det typiske for de bakterielle artrittene er at de som regel bare angriper ett ledd, at de starter eksplosivt raskt og gir voldsomme betennelser (svært hovent, svært rødt, svært vondt, svært varmt og svært redusert bevegelsesevne av leddet). I tillegg kan man ha feber, føle seg syk og få utslag på blodprøver som CRP. Tapper man væske fra leddet vil man enten kunne se at væsken (leddvannet) er infisert eller man får se det på resultatet fra dyrkningen når det kommer. Behandling må imidlertid igangsettes på mistanke. Pasienten innlegges akutt.
    • Virus (virusartritt): F eks røde hunder, hepatitt og parvovirus. SIden disse gir mildere symptomer enn de bakterielle leddinfeksjonene kan de være noe vanskeligere å skille fra de inflammatoriske artrittene. Men når man får svar på blodprøvene så vil man se at "senken" (CRP og/eller SR), blodprosent, hvite blodlegemer og giktprøver er normale, mens virusprøver (antistoffer mot røde hunder, hepatitt og parvovirus) gir utslag.
    • Sopp,Tuberkulose, Syfilis og Borrelia er eksempler på andre leddinfeksjoner.
  • Slitasje av brusken: Slitasjegikt (artrose). Mange av pasientene som kommer med bekymring for inflammatorisk artritt som for eksempel revmatoid artritt viser seg å ha artrose. Ved srtrose er ikke leddet betent.
  • Urinsyregikt: Oppsamling av skarpe krystaller i leddet (kalles podagra når det er stortåleddet som er angrepet). Oftest er stortåen angrepet og mistanken rettes da direkte mot podagra. Dette er heller ikke den type leddbetennelse som forvirrer folk eller leger. Blodprøve (forhøyet urinsyre), sykehistorie (skutt og tilbakevendende, etter spesiell type mat eller drikke) og undersøkelse avslører diagnosen relativt raskt.
  • Reaktiv artritt: Her er det en infeksjon et annet sted i kroppen (tarminfeksjon eller kjønnssykdom i løpet av de siste fire ukene) som fører til betennelse i ledd, hud, og slimhinner inkludert øyet. Nokså typisk for reaktive artritter er pølseformet hevelse av føtter eller tær.
  • Inflammatorisk (autoimmun) leddgikt: Dette er altså de leddvondtene pasientene frykter å ha fått. Overfor står det beskrevet hvordan legen bør vurdere pasienten og dennes ledd for å skille mellom dette og andre tilstander. Det finnes en rekke inflammatoriske artritt-typer, men ofte blir man henvist så snart det har blitt påvist at artritten er av den inflammatoriske typen. Akkurat hvilken av typene det dreier seg om er det spesialisten i revmatologi som finner ut av og starter opp behandling for. Deretter følges man opp av fastlegen igjen, men med tett samarbeid med fastlegen.
    • Revmatoid artritt
    • SLE (Systemisk lupus erytematosus)
    • Psoriasisartritt
    • Polymyositt
    • Sklerodermi

Leddvondt forårsaket av betennelse utenfor, men like ved leddet:

  • Senebetennelser
  • Slimposebetennelser
  • Fibromyalgi
  • Muskelbetennelser
  • Skade
  • Polymyalgi

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Gikt

VURDERING AV LEDDPLAGER
Det typiske for de inflammatoriske leddgiktene er at leddene er tydelig betente og at betennelsen, hevelsen eller stivheten (som følge av redusert bevegelighet i leddene) varer i over seks uker. Dersom legen finner et ledd som viser betennelse og det ikke har gått seks uker ennå så kan det også være snakk om en akutt artrittform, for eksempel urinsyregikt, men som regel rammer inflammatoriske leddgikter flere enn ett ledd ( med unntak av blant annet psoriasisleddgikt, men da har man gjerne negl- eller hudforandringer i tillegg til leddplagene) og blomstrer ikke opp så kraftig så raskt. Når det er fastslått at det virkelig er en inflammatorisk årsak til leddplagene så må det neste trinnet i utredningen bli å finne ut nøyaktig hvilken av de inflammatoriske artrittene som pasienten har fått. Men siden pasienten henvises allerede på dette tidspunktet så må det bli spesialisten i revmatologi som må ta seg av den biten. Ikke nødvendigvis fordi det behøver å være så komplisert, men fordi det haster og det er spesialisten som er berettiget til å starte den potensielt kraftige behandlingen (cellegift).

 

REVMATOID ARTRITT
Også kalt revmatisk leddgikt eller revmatisk artritt. Dette er den lidelsen pasientene kommer for å få utelukket eller bekreftet. Dersom denne eller andre inflammatoriske artritter ikke oppdages og behandles i tide så kan leddene ødelegges. Revmatisk artritt starter gjerne i de små leddene i hendene og rammer likt på begge hendene, såkalt symmetrisk. Dersom legen i tillegg ser at leddene er betente (røde, varme, ømme, hovne og har redusert bevegelighet), at hevelsene har bestått i minst seks uker, pasienten har vært plaget med morgenstivhet av over en times varighet i mer enn seks uker, minst tre ledd er rammet, pasienten har revmatiske knuter under huden, røntgen påviser forandringer i leddet forenlig med artritt (leddbetennelse) og blodprøven som heter revmatoid faktor er positiv så er diagnosen revmatoid artritt klinkende klar og det er bare for fastlegen å henvise til revmatolog. Men siden slike klassiske symptomer gjerne oppstår sent i forløpet og innledningen til sykdommen heller er mer ulmende med uspesifikke sene-, muskel- og slimposebetennelser og tretthet og slapphet som enhver kføler de kan rammes av i utide så kan det ta lang tid før diagnosen identifiseres. Ved tvil må derfor pasienten få beskjed om å komme tilbake dersom sykdommen utvikler seg i retning av for eksempel tydelige leddbetennelser med rødme og hevelse, besværene vedvarer eller det oppstår andre suspekte funn fra resten av kroppen i tillegg. Dessverre slår giktprøver også ut på mange som ikke har gikt også, slik at det er ikke nok å bare ta blodprøver. Man forsøker faktisk å unngå å ta blodprøver (giktprøver) av pasienter som ikke har sterk nok mistanke på inflammatorisk artritt fordi prøvesvaret blir svært vanskelig å tolke dersom de skulle slå ut på gikt. Det krever tid å forklare for pasienten hvorfor han ikke blir henvist til spesialist når faktisk giktprøvene har slått ut.


Revmatoid artritt tidlig fase

REVMATOID ARTITT: Tidlig fase.


Artrose fingre

ARTROSE
Også kalt slitasjegikt. Når man ser slike ledd forstår man at det er lett å mistenke leddgikt av den inflammatoriske og alvorlige typen, men ledd med artrose som på bildet her er sjelden særlig hovne. De er heller ikke røde og varme. Ikke gir de symptomer fra andre deler av kroppen heller. Leddforandringene som ses ved artrose (Bouchardske og Heberdenske knuter) er benpåleiringer i leddkantene og ikke leddødeleggelser som følge av at immunsystemet har spist av det.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon