Legeskrekk

Sist endret: 23.10.2014




Du er ikke alene. Legeskrekk kan føre til både underbehandling eller overbehandling. Underbehandling fordi du ikke får sagt, eller tør si det du planla, eller fordi du ikke møtte opp i det hele tatt. Overbehandling fordi mange får for høyt blodtrykk når det måles hos legen. Legen og pasienten må løse dette problemet sammen. Hvordan? Hvem gjør hva?

Sprøyteskrekk er bare én del av legeskrekkens mangfoldige uttrykksformer


Hva er legeskrekk?

Legeskrekk kan komme til uttrykk på forskjellige måter

  • Angst. Det er i hovedsak to måter å reagere på angst
    • Høyt blodtrykk og rask puls. Noen har synlig svette i hender, panne eller under armer. Andre kan også skjelve. Dette er adrenalin i aksjon. Underbevisstheten kobler det som skjer til fare, basert på tidligere erfaringer. Kanskje bygger det på hvordan man har sett mor eller far reagere hos legen? Selvopplevde, uheldige eller smertefulle opplevelser innenfor helsevesenet? Adrenalinutskillelsen øker blodtrykk og puls og muskler står startklare. Kroppen svetter fordi den forventer stor varmeproduksjon hvert øyeblikk. Musklene skjelver for de står klare til spurt, som sprinteren på en startstrek. 100.000 mennesker i Norge måler forhøyet blodtrykk hos legen og mange av disse feilbehandles, dvs får blodtrykksbehandling unødvendig. Eller i det minste for tidlig. De med såkalt hvitfrakk-hypertensjon som dette kalles utvikler i mange tilfeller også et reélt forhøyet blodtrykk med årene. Man skal derfor holde et øye med disse pasientene, men man må be dem måle blodtrykket selv hjemme, eller koble på dem døgnmålingsutstyr.
    • Lavt blodtrykk og treg puls, såkalt vasovagal reaksjon. Dette kjenner vi igjen fra andre deler av dyreriket, for eksempel gjennom rådyret som trykker når ulven gyngende knurrer forbi (rådyret reduserer puls, blodtrykk og dermed forbrenning og svette, for å lukte mindre). Det er imidlertid ikke meningen at mennesket skal stå oppreist under en slik reaksjon, men ligge og trykke. Står en oppreist i en situasjon med så lavt blodtrykk og treg puls får ikke hodet nok blod og man besvimer, men så snart man ligger utstrakt på gulvet renner blodet inn i hjernen og vedkommende våkner og skammen brer seg dessverre over mange.
  • Overkontrollerende:Overaktiv tale, lange setninger med lav kraft i stemmen og korte pustepauser. Legen slipper ikke til. Pasientens øyne er sperret opp og pupillene utvidet. Pasienten stirrer ofte unaturlig mye på legen.
  • Enig i alt: Dette for å slippe billig og tidlig unna.  Kan føre til at man ikke får sagt det man kom dit for
  • Ufarliggjør situasjonen: Gjennom å være unaturlig tilbakelent eller ved å bruke legens fornavn kan noen pasienter forsøke å ufarliggjøre situasjonen

Hva er det som kan utløse legeskrekk?

  • Redd for sprøyter, blod eller smertefulle undersøkelser
  • Redd for svaret man kan få (kanskje det oppdages sykdom)
  • Autoritetsperson. Mange reagerer på autoritetspersoner generelt, det være seg de har en maktposisjon på kommunehuset eller de er politi.
  • Redd for ikke å få frem problemstillingen eller gjøre seg forstått
  • Redd for ikke å bli trodd, at det blir betraktet som bagatell,  eller kanskje hengt på knaggen ”psykisk” (pga har vært til lege for noe med psyken tidligere og dermed redd for at alt skal henges på denne knaggen senere)
  • Redd for å blotte følelser, miste respekt ved å vise svakhet eller redd for å begynne å gråte
  • Redd for å måtte blotte kropp (gynekologisk undersøkelse for kvinner, endetarmsundersøkelse/prostatsasjekk for menn, kjønnsorganer, utslett, pinlige sykdommer som sopp, vorter etc…)
  • Redd for avslag (sykmelding, legeerklæring, henvisning til MR/spesialist (NB gynekolog)
  • Redd for å mase (”er du her igjen”?)
  • Redd for å måtte starte med tabletter
  • Redd for å bli henvist
  • Ny lege
  • Redd for kjeft (gått til legen for sent)

Finnes det gode råd mot legeskrekk?

  • Ikke forsøk å skjule problemet. Å fortelle om det kan virke lindrende
  • Forkort pinen ved å forkorte ventetiden på venterommet. Be om en av dagens første timer eller time rett over lunsj. Da er det kortest ventetider. Er det en øyeblikkelig hjelp – problemstilling kan pasienter få time samme dag.
  • Finn en lege du finner tonen med og tør å blotte følelser og kropp for. Alle kan skifte fastlege to ganger i året.
  • Blodprøver kan og bør i mange tilfeller tas liggende og man kan dessuten sette på bedøvelsesplasteret EMLA. Plasteret må virke i 1 time. Du kan rive det av og tørke vekk restene av det før legetimen uten at noe finner ut at du har brukt det, om det er ønskelig.
  • Forfatt en overskrift på hva problemet gjelder før du løfter røret for å bestille timen av legesekretæren. Vanlige bestilingsoverskrifter er: ”Frykter kjønnssykdom”, ”Problemer nedentil”, ”Kul i brystet”, ”Helsesjekk”, ”Spørsmål om sykmelding”. Dersom du ikke ønsker å si hva det gjelder kan du risikere en mer ubehagelig og belastende samtale enn det ville vært å si med en gang hva det gjaldt. Det er viktig for legen å vite hva pasientene kommer for. Da kan legen forberede utstyr, forberede tid, lese seg opp i journal eller kanskje lese seg opp på et tema han/hun ikke kan så mye om.
  • Skriv liste dersom flere spørsmål, men vis listen til legen så du ikke nevner det viktigste til sist, når tiden er ”over”. Vær forberedt på å bli satt opp på flere timer dersom for mange problemstillinger. Du får bedre svar og vil huske dem bedre om du deler dem opp til flere besøk. Flere besøk gir også bedre trening på å være hos legen og kan virke lindrende i seg selv. Underbevisstheten lærer at det ikke er farlig og toner etter hvert ned symptomene (eksponeringsterapi).
  • Be om skriftlig svar
  • Legen må lære seg å la pasienten snakke ferdig. Avbrytes pasienten kan man komme skjevt ut i forhold til problemstillingen. Pasienter vet dessuten svært ofte best hva som feiler dem. De har svært ofte rett i deres antakelser!
  • Bli fortrolig men ikke for god kamerat med legen. Dette går begge veier. Det kan komme en dag hvor buksene må falle eller flaue symptomer må diskuteres. Er man venn er ikke dette like hyggelig eller føles like respektabelt. (For legens del kan det bli vanskelig å holde seg habil i forskjellige situasjoner (sykmeldinger, avhengighetsskapende medisin, legeerklæringer, førerkort))
  • Hjemmetester (blod i avføring, graviditet, klamydia)
  • Lavterskeltilbud (Olafiaklinikken, privatister, legevakt, psykiatritilbud uten henvisning, helsestasjoner, hjelpetelefoner (alkohol, røyk, psykiatri), nett-tjenester, presten, fora, sjekk-punkt.no (HIV-test på gata), diagnoserelaterte organisasjoner og i det siste også helse-apper.

Sprøyteskrekk, angst for angst, selvforsterkende symptomer ("snøballen begynner å rulle"), autoritetsfrykt, redd for å få vite, flauhet…Det er mange grunner folk oppgir som årsaken til å grue seg til legebesøket.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon