Lekkasje av avføring – analinkontinens

Sist endret: 05.05.2011




Årsakene til lekkasje av avføring kan være mange; alt fra alder til skader, hemoroider, forstoppelse, kronisk diaré, kreft, fødsler, hjerneslag og nerveskader. Behandlingen avhenger av årsaken og kan være alt fra operasjon, knipeøvelser, medisin mot diare, pacemaker, endetarmspropp, tarmskylling, utlagt tarm til salve mot hemoroider. Kanskje er det en av medisinene som forårsaker hele problemet? Man må bestille time til legen for å utelukke alvorlige tilstander som kreft og for å se om det er noe som kan behandles eller lindres.

Analinkontinens istock 000013317671xsmall

 

Lekkasje av avføring er sosialt hemmende

Lekkasje av avføring er selvsagt et stort problem og kan være sosialt hemmende. Man vil aldri kunne føle seg trygg for lyder og lukter som måtte oppstå eller om truseinnlegg holder tett.

Det er alltid en årsak til lekkasjen og før man slår seg til "ro" med situasjonen må man utredes. Finner man årsaken så styrer man behandlingen etter denne. Finner man ingen åpenbar forklaring eller den ikke lar seg gjøre noe med skal man i det minste være klar over at bleier, truseinnlegg og lakentøy fås på blå resept. Men før man trekker den konklusjonen er det altså mye man bør finne ut av først.

Hvordan utreder fastlegen lekkasjeproblemet?

Først vil legen høre sykehistorien. Hvor mye skal til før lekkasje finner sted? Er det kun når man hoster eller løfter tungt? Er det kun når avføringen er tynn og vanskeligere å holde på? Skjer det først når det har gått lang tid siden sist gang man hadde avføring? Eller skjer det kontinuerlig, enten avføringen er hard, myk eller man er i ro?

Dersom lekkasjen kun inntreffer under løfting eller bruk av magemusklene så vil legen forsøke å få et inntrykk av hvor sterk eller svak knipemuskulaturen (endetarmsmuskulaturen) er ved å kjenne etter med en finger samtidig som pasienten hoster. Samtidig vil legen inspisere etter hemoroider. Hemoroider kan hindre at endetarmsåpningen lukker seg skikkelig og være årsaken til en inkontinens.

Etter å ha gjort seg opp et inntrykk av lukkemuskelens kraft vil legen så kjenne etter med fingeren noe lenger inn i endetarmen for å forsikre seg om at det ikke finnes en svulst der inne som gjør at lukkemuskelen ikke lukker godt nok. Mange som har en svulst i endetarmen vil også ha lagt merke til at avføringen har endret fasong. Kanskje har den blitt lang og tynn sammenliknet med tidligere. Dersom svulsten er ondartet kan man ha oppdaget blod i avføringen også. Man skal vite at alle svulster ikke er ondartede. Svulst betyr kul, og en svulst kan være ondartet eller godartet. Begge typene vil kunne føre til at lukkemuskelen ikke fungerer som den burde. Uansett, både god- og ondartet svulst er uvanlige årsaker til avføringslekkasje.

Mange fastleger utfører rektoskopi. Slik kan de undersøke tarmen 25 centimeter inn. Det er allikevel viktig at de også foretar kontrollen med fingeren i tillegg siden de ikke får sett dette ytterste området i rektoskopet.
Rektoskop

REKTOSKOPI: Med et rektoskop kan legen få innblikk i de nederste 25 centimeterne av endetarmen. Her kan han oppdage betennelse, svulster og hemoroider. Med et proktoskop kan man se 13 cm inn og med et anoskop 10 cm. På bildet er det avbildet et rektoskop. Du smøres i endetarmsåpningen og ligger som regel på siden i fosterleie. Enkelte leger velger heller å plassere deg under et pledd i en gynekologisk undersøkelsesstol eller på alle fire med enden i været. Sideleiemetoden er den mest vanlige på et legekontor.


Dersom legen ikke finner noe unormalt ved undersøkelse med finger eller rektoskop kan han henvise deg til et MR-bilde eller ultralyd av bekken og/eller lukkemuskelen. Det kan også henvises til kirurg for måling av lukketrykket (manometri) og vurdering for behandling (se nedenfor). Slik utvidet diagnostikk vil gi svaret på om vedkommende har behov for operasjon av lukkemuskelen, for eksempel på grunn av en rift i muskelen. Før man toki i bruk disse utredningsmetodene for å finne de pasientene som har best nytte av lukkemuskeloperasjon opererte man sannsynligvis for mange pasienter, det vil si pasienter som ikke hadde rifter i lukkemuskelen.

Hva er årsaken til avføringslekkasje?

  • Diaré: Selvsagt er diaré en vanlig og ikke minst åpenbar årsak til avføringslekkasje. Avføringen kan bli så vanntynn at selv en normalt fungerende lukkemuskel kan ha vanskeligheter med å holde den igjen. Skal man ut å fly, ta tog eller buss, eller ut av huset for en stund, kan man forsøke Imodium, men for store doser av dette kan gjøre en forstoppet i stedet som igjen kan føre til kvalme, magesmerter og luftplager. Den enkelte må selv gjøre en avveining her.
  • Medisiner: Dersom lekkasjen startet etter endring av en dose eller oppstart av ny medisin kan dette være årsaken. Mange medisiner gir diaré som bivirkning. I mange tilfeller går bivirkningene tilbake helt eller delvis etter noen dager eller ukers bruk og man kan derfor velge å se det an, mens er man mye plaget må man vurdere dosen eller medisintypen. Man kan også velge å øke dosene mye langsommere.
  • Diabetes, hjerneslag, skiveprolaps, demens eller MS: Dette er sykdommer som kan påvirke nervesystemet, inkludert nervene som styrer lukkemuskelen i endetarmen. Blodprøver og symptomer vil kunne rette mistanken mot disse sykdommene. Optimal behandling av sykdommen vil kanskje bedre lekkasjeproblematikken. Avføringslekkasje hos en pasient med prolaps i ryggen skal føre til at vedkommende umiddelbart tar kontakt med lege da dette kan bety at prolapset har sklidd rett bakover mot ryggmargen og avklemmer hele denne. Alle ryggpasienter bør få informasjon om dette. For å hindre varig skade av ryggmargen kan det tenkes prolapset må opereres umiddelbart. Lege må kontaktes akutt, selv om smertene kan ha avtatt.
  • Hemoroider: Disse kan fysisk hindre skikkelig lukning av lukkemuskelen fordi de rett og slett er i veien. Hemoroider behandles først og fremst med salve og/eller stikkpiller. Er de små så  kan man forsøke med reseptfrie legemidler først. Er ikke dette tilstrekkelig får man resept på sterkere preparater av fastlegen. Kreft i endetarmsåpningen (analkreft) kan forveksles med hemoroider. Man kan altså tro man har hemoroider, men så er det analkreft man har. Dersom kulen er hard og ikke smertefull må man få den undersøkt straks. Dersom midlene mot hemoroider ikke virker skal man også få kulen grundigere  undersøkt. Oppdages endret form på avføringen, endret avføringsmønster (dvs tidligere fast og regelmessig, nå løs og uregelmessig eller løs og fast om hverandre), uforståelig vekttap eller økende bukomfang uten samtidig vektøkning må man komme seg til lege. Dersom man velger å behandle hemoroider ved operasjon skal man vite at en av komplikasjonene ved slik kirurgi er at lukkemuskelen kan skades og at man derfor kan bli inkontinent for avføring.
  • Kreft: Kreft i endetarmen eller endetarmsåpningen; Les under hemoroider i det foregående punktet.
  • Forstoppelse (obstipasjon): Det høres kanskje rart ut at man kan ha lekkasje av avføring ved forstoppelse, men faktum er at forstoppelsen gjør at kun vanntynn avføring klarer å passere avføringspluggen og når denne ankommer lukkemekanismen er den vanskelig å holde igjen. Mange føler seg da fristet til å ta Imodium eller tilsvarende anti-diarémidler fordi de tror det er diaré som er problemet og forverrer på den måten problemet. Det er forstoppelsen som må løses i slike situasjoner. Mistanke om forstoppelsesdiaré øker når man kun har hatt små mengder med diaré og ingen skikkelig avføring på flere dager. Forstoppelse løses på lang sikt med fiberholdig kost, mye vanninntak og mosjon. På kort sikt kan man benytte mykgjørende avføringsmidler over natten eller i verste fall måtte plukke ut steinhard avføring for hånd. En mellomting er å benytte visse typer avføringsmidler som plasseres midt inne i avføringspluggen. Har tilstanden utviklet seg så langt må man kanskje søke lege.
    LES OGSÅ: Hvilke av føringsmidler kan jeg bruke? Kan forstoppelse være tegn på at noe er alvorlig galt?
  • Fødsel: Etter fødsel, og spesielt etter flere fødsler blir bindevevet i underlivet slapt. Deler av endetarmen kan da bule inn i skjeden og gi ikke bare lekkasje av avføring på grunn av forstyrret lukkemuskel der, men også ufrivillig urinlekkasje på grunn av forstyrret lukkemuskel også der. Fødselen kan også skade lukkemuskelen direkte ved at denne revner. Man forsøker å reparere dette umiddelbart, men det er ikke alltid man klarer å sy den sammen så den vil fungere som den en gang gjorde.

Hvordan behandles avføringslekkasje?

  1. Bekkenbunnsøvelser: Knipeøvelser på samme måte som når man kniper etter vannlatingen. En fysioterapeut kan gi opplæring i dette.
  2. Tarmskyllinger: Dette reduserer mengden med avføring som til enhver tid finnes i endetarmen slik at det blir mindre mengder å holde igjen og derfor mindre lekkasje. Skyllingen foretas som oftest med et kateter via endetarmsåpningen, men kan også utføres ved at man "legger ut" blindtarmen (operasjon). Blindtarmen er festet til begynnelsen av tykktarmen, slik at når blindtarmen er lagt ut på mageoverflaten som et lite hull så kan man skylle gjennom denne. Hele tykktarmen kan da skylles. En slik metode kalles antegrad colon-irrigasjon. Kolostomi
  3. Tarmpropp/analplugg: Rett og slett en propp som festes i endetarmen. Stomisykepleier eller apoteket som selger utstyret kan fortelle om og/eller vise bruken av slike.
  4. Stomi: Dette betyr utlagt tarm. Dette er selvsagt siste utvei da det dreier seg om en operasjon. Man syr da igjen endetarmsåpningen og deler tykktarmen og legger enden ut på magen (se bildet). 
  5. "Pacemaker": Metoden kalles sacralnervestimulering og tilbys ved alle landets helseregioner. Ved hjelp av batteri og elektriske ledninger (under huden, bortsett fra i en testperiode) kan lukkemuskelen styrkes. 80 % har tilfredsstillende effekt etter fem år. Batterilevetiden er 3-10 år avhengig av størrelsen på pacemakeren.
  6. Muskeltransplantasjon: Man kan benytte en muskel fra benet (gracilismuskelen) og legge denne som en slynge rundt endetarmen omtrent slik lukkemuskelen ligger. Man kobler strøm til (du har batteri og ledning nesten som ved pacemakermetoden) og så lenge strømmen er på så er lukkemuskelen sammentrukket. Strømmen slås av når man  skal ha avføring. Da presser man på toalettet som vanlig. Metoden kalles gracilisplastikk.
  7. Kunstig lukkemuskel: I punkt 6 forklarte vi at en muskel fra et annet sted på kroppen kunne overta jobben til en ødelagt lukkemuskel, men man kan også benytte en kunstig lukkemuskel. Metoden kalles sfinkterplastikk. Sfinkter er et annet navn på lukkemuskel. Her anlegges en plastring rundt endetarmen. Ringen kan fylles med vann ved at pasienten pumper dette inn selv. Når vannet pumpes inn utvider ringen seg og klemmer over endetarmen slik at intet vil lekke gjennom. Når avføring ønskes slippes vannet ut og pasienten trykker på toalettet på vanlig vis. Operasjonen utføres foreløpig bare på universitetssykehuset i Tromsø.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon