Med ABCDE-regelen kan du skille mellom ondartede og godartede føflekker.

Sist endret: 11.06.2012




Lær deg ABCDE-regelen for føflekkreft og oppdag ondartet føflekk hos deg og dine i god tid før den sprer seg. Sprer den seg er prognosen fatal. Føflekker kan være godartede, ondartede eller være godartede med potensiale for å utvikle seg til ondartet. I tillegg til kreft i føflekker kan kreft oppstå i den vanlige huden. Dette kaller vi hudkreft, i motsetning til føflekkreft.

 

 

Hvordan kjenne igjen en ondartet hudforandring?

Nedenfor ser du bilder av godartede hudlidelser. Føflekkreft er omtalt som eget tema.

Det er ikke meningen at du skal benytte disse få bildene til egendiagnostisering for deretter å unnlate å søke legen. Mange hudlidelser likner hverandre og i mange tilfeller er det nødvendig å snakke med deg og høre hvordan hudlidelsen startet, om den gir symptomer, hvilke medisiner som evt benyttes, om vedkommende eller andre i familien har bestemte sykdommer osv. Det kan være vanskelig også for en erfaren fastlege å stille rett diagnose. Ofte henvises det til hudlege eller sendes inn en prøve av hudforandringen for analyse.

Kreft kan oppstå enten i føflekker eller utenfor føflekker (fra hudlidelser, arr, sår, vorter etc). Kreft som oppstår fra føflekker kalles ondartet føflekkreft (malignt melanom). Kreft som oppstår fra andre steder enn fra føflekker kalles hudkreft, og av disse er det to typer: basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom. I tillegg er vi på vakt etter hudforandringer som disponerer til kreft, slik som solare keratoser og hudhorn ("føflekker" med potensiale til å utvikle seg ondartet).

Hvordan oppstår kreft i huden?

Begge krefttypene kan forårsakes av overdreven soling, spesielt dersom solbrenthet har funnet sted før fylte 14 år. Det hjelper ikke om man resten av livet har vært moderat med solingen. Solbrenthet før fylte 14 år har vist seg å øke sannsynligheten for ondartede forandringer selv 30-40 år senere. Den som har slik historie bak seg skal derfor oppsøke lege ved den minste tvil om en hudforandring.

Hudkreft kan også forårsakes av oljer og væsker, stråling mot huden for kreft eller kviser, de kan soppstå fra vorter, arr og kroniske sår.

Vokt deg ekstra om du har solskadet hud

Solskadet hud kjennetegnes ved at huden er voksaktig og har dype rynker (se bildet nedenfor: solskadet hud  / "dermatoheliosis"), solare lentiginer ("leverflekker") og evt solare keratoser. Alt er avbildet nedenfor. Mennesker med slik hud skal være vaktsom for alle hudforandringer.

Hvilken hudtype vi har er også av betydning, for desto lettere solbrent vi blir, jo mer øker sannsynligheten for å få solskadet hud. Føflekkreft oppstår lettere i solskadet hud.

Den som har redusert immunsystem på grunn av sykdom eller medisiner (cellegift, enkelte giktmedisiner, kortison etc) har økt risiko for alle formene, siden immunsystemet er viktig for bekjempelsen av kreftceller.

Føflekker

Det er fem kriterier vi leger benytter for å skille ondartede fra godartede føflekker. Vi kaller kriteriene for ABCDE-regelen:

A: Asymmetri? Er føflekken asymmetrisk eller består den av to like halvdeler. Føflekker som kan "brettes i to" og hvor de to halvdelene matcher hverandre kaller vi symmetriske. En annen metode er å se om du klarer å dele føflekken i fire (et kryss) og se om de fire kvartdelene likner på hverandre. Da regnes også føflekken for å være symmetrisk. En godartet føflekk skal være symmetrisk.

B: Border? Er det tydelig grense mellom føflekken og den normale huden rundt? Eller er det en glidende overgang? Godartede føflekker skal ha tydelig skille mellom hva som er føflekk og hva som er hud. Man skal ikke måtte kikke nært eller myse med øynene for å være sikker på hvor føflekkranden går. Da kan den i så fall være ondartet og må tas prøve av eller fjernes.

C: Color? Godartede føflekker er brune og ensfargede. Ondartede føflekker eller forstadier til disse kan anta farger som rødbrunt, svart, blått, grått, hvitt, oransje eller rosa. Dessuten kan ondartede føflekker ha en speilende/skinnende overflate.

D: Diameter? Føflekker under 6 mm i største diameter er oftest godartede.

E: Evolution (utvikling)? Dvs utvikling av føflekken over tid? Endrer den seg? Blir den høyere, skifter fasong og blir asymmetrisk? Begynner den å klø, blø eller gjøre vondt? Er den forhøyet fra hudoverflaten og samtidig fast å ta på? (godartede føflekker kan også være forhøyet over overflaten, men er da myke å ta på og dytter man på dem med fingeren lar de seg klemme litt sammen, eller gi etter, mens en ondartet føflekk står bom fast og er hardere). I så fall kan det bety at føflekken er ondartet, selv om den ikke ser slik ut (dvs selv om den ikke oppfyller noen av de andre kriteriene!)

Det er ikke nødvendig at alle kriteriene (A-E) er oppfylt. Snarere tvert imot. Krever man at alle kriteriene skal være oppfylt kan noen føflekker slippe unna kniven og utvikle seg til spredningsstadiet.

Godartede, normale føflekker som de fleste har eller får

De fleste skandinaver, med mindre de har rødt hår og fregner, får et varierende antall godartede føflekker opp gjennom livet, som følge av solens påvirkning, men som nesten alle forsvinner igjen innen 90-årsalderen. Slike normalt forekommende føflekker gjennomgår en livssyklus i tre stadier: De vokser mer og mer over hudoverflaten samtidig som de blir bleke og blekere. En prosess som tar flere tiår og som ender med føflekkens død omkring 90-årsalderen. Stadiene har litt vanskelige navn som ikke er noe viktig å huske. Øv deg heller på om de fyller ABCDE-regelen over.

Disse føflekkene er godartede, dvs de er symmetriske, har tydelige grenser, er brunfargede, er oftest under 5-10 mm og endrer seg ikke. De snarere forsvinner etter mange år. Det er allikevel fra slike de ondartede føflekkene oppstår.

Sannsynligheten for at en normal føflekk skal utvikle seg i ondartet retning øker dersom du har familiemedlemmer med ondartet føflekkreft eller om du har et høyt antall normale føflekker. De fleste har omkring 20 føflekker på det meste, omkring førtiårsalderen. Stiger antallet til oppimot hundre, de forandrer fasong, vokser til over 1 cm, blør, gjør vondt eller spesielt om de begynner å klø, da skal du holde øye med de. Slike ervervede, normale føflekker fjernes om du har de i hårbunnen, på slimhinne eller rundt endetarmsområdet (vanskelige å overvåke).

Godartede føflekker

En føflekk går gjennom et helt bestemt sett av forandringer i sitt liv som nyfødt, gjennom voksen alder og til sin død. I første stadiet kalles den Junksjonal, deretter Sammensatt og Dermal. Til sist, når huden er omkring 90 år gammel, dør den enten ved å blekne og anta normal hudfarge, eller den får hvit ring rundt seg først, før den skrumper inn og forsvinner.

Junctional nevomelanocytic nevi. Junksjonal nevus. Første stadiet av ervervede føflekker.

Junksjonal føflekk: Første stadiet av en føflekks livssyklus. De oppfyller alle ABCDE-regelens kriterier for en godartet føflekk. På dette stadiet er føflekken på sitt mørkeste (mest pigment). Vanligvis kan vi ikke kjenne dem når vi stryker fingeren over.


Compound nevomelanocytic nevus

Sammensatt føflekk: Andre stadium i føflekkens livssyklus. Føflekkene har allerede blitt litt blekere. Den ene har litt uklar grense og den andre er litt forhøyet, men dette er ikke nok for at den klassifiseres som ondartet. Desto flere godartede kriterier desto sikrere er vi på at den er godartet. Det motsatte gjelder også: Ett kriterium kan være nok for å øke mistanken om at en føflekk er ondartet, slik som unormal farge etc.
LES OGSÅ: Hva er symptomene på føflekkreft? Hva er forskjellen på hudkreft og føflekkreft?
Navnet "sammensatt" viser til at disse føflekkene er en kombinasjon av junksjonal og det neste stadiet, dermal nevus. De er altså litt forhøyet og begynt å bli litt blekere. Spesielt den øverste av de to på bildet er en klassisk sammensatt føflekk. Den nederste skulle man kanskje tro var en dermal føflekk siden den har reist seg slik over hudoverflaten og kjennes tydelig når man stryker fingeren over, men den er altfor mørk fortsatt til å kunne kalles dermal. Den må vente noen år til. Disse føflekkene kan ha hår som du ser. Hvilken av de to føflekkene tror du er eldst?


Dermal nevomelanocytic nevus

Dermal føflekk: Føflekkens liv går mot slutten. Den kan etterhvert blekne til den oppnår hudfarge og skrumper inn. Enkelte får en hvit ring rundt på dette stadiet. Slike ringer kaller vi en halo (se under).


Halonevus Halo nevus: Døende føflekk. En godartet føflekk kan dø som en dermal føflekk eller et halo nevus. Sistnevnte forekommer hos de som har anlegg for det vi kaller vitiligo, en autoimmun sykdom. Dvs at personen har et immunsystem som automatisk bryter ned pigmentet i huden. En person med vitiligo vil ikke bare bli hvit rundt slike døende dermale føflekker, men også på hud andre steder på kroppen.

Misfarget godartet føflekk


Blå føflekk Blå føflekk: Nå snakker vi ikke lenger om føflekkens normale livssyklus. Men den blå føflekken er fortsatt en godartet føflekk. Den er en opphopning av pigmentceller. En godartet svulst av pigmentceller, akkurat som vi kan få godartede svulster av for eksempel fettceller som blir til en fettkul. Derfor kunne vi også kalt det en pigmentkul. Dersom slik føflekk er nyoppstått (bare noen måneder gammel), endrer seg eller blir større enn en centimeter på det lengste må man til lege for å få den fjernet og sendt til analyse. Dette for å utelukke ondartet føflekkreft. Har du hatt den i flere år, den er mindre enn en centimeter og ikke har endret seg er den nok bare en såkalt blå føflekk. En blå føflekk er en opphopning av pigmentdannende celler i huden og er en godartet tilstand og finnes oftest på nedre kroppshalvdel hos barn og ungdom. Er man i tvil fjerner man eller tar prøve av en føflekk som ser slik ut.

Godartet, men kan fjernes og sendes til analyse for sikkerhets skyld.


 

 

Andre godartede hudforandringer

Solskader

Dermatoheliose  Dermatoheliosis. For tidlige aldersforandringer som følge av overdreven soling. Vanlig hos utearbeidende som ikke beskytter seg tilstrekkelig eller hos mennesker med ømfintlig hudtype, dvs som lett blir solbrente. Huden blir gulaktig, voksaktig og den får dype rynker. Spredte pigmentflekker (mørkere områder) som her ses best rundt munnen. Selv om det ikke kommer så godt frem på dette bildet har slik hud gjerne også leverflekker og/eller solare keratoser.

Huden kan behandles med A-vitaminkrem (f eks Aberela), hvilket også kan forsinke utviklingen av hudkreft.


Lentigo senilis, aktinisk lentigo eller lentigo solaris. "Kjært" barn har mange navn.Lentigo/leverflekker: Oppstår som følge av solskade. De er lyse og uregelmessige i både form og farge. Størrelsen kan bli opptil fem cm. Oppstår på områder av kroppen ofte utsatt for overdreven soling, først og fremst hos mennesker som blir lett solbrente og sent eller vanskelig brune.Solskader som dette er tegn på overdreven soling og personer med dette skal derfor være på vakt for at vanlige føflekker kan utvikle seg i ondartet retning. Lentigo er ikke ondartet i seg selv, men et bevis på at du har hatt solskade, og slik skade kan gjøre de godartede føflekkene beskrevet ovenfor til ondartede. En prosess som det kan ta 20-30 år.
Lentigo likner på føflekker, men er ikke det samme. Føflekkene blir mindre synlig om vinteren og mer synlige av sollys, mens lentigo er like synlige hele året. Lentigo kan behandles med laserkirurgi eller med frysing. Det må ikke fryses mer enn ti sekunder.


Solare keratoser Solare keratoser (aktiniske keratoser): Minner om sårskorper. De lar seg løsne/fjerne, men det fremkaller smerte og det vil blø. Allikevel tester vi alltid om de lar seg fjerne fordi de kan likne på en form for hudkreft (se temaet om hudkreft). Hudkreften vi snakker om er ikke ondartet føflekkreft (malignt melanom), men en annen type, og den lar seg ikke skrape vekk. De kalles også aktiniske keratoser. Oppstår på områder utsatt for solen og er en følge av overdreven soling eller solskade. De er ikke ondartede i seg selv, men kan utvikle seg til det. Solare keratoser er også et bevis på at din hud har vært utsatt for overdreven soling eller underdreven solbeskyttelse. Overvåk derfor alle føflekkene dine nøye og regelmessig. Solare keratoser bør fjernes.
De kommer gjerne for å bli, men det hender de kan rekke å forsvinne om man får de tidlig i livet. Solare keratoser kan behandles med laserkirurgi, frysing, peeling med syrebehandling eller livslangt med A-vitaminkrem. Noen ganger kan solare keratoser se ut som maligne melanomer, men man skal huske at maligne melanomer (ondartede føflekker) aldri er skorpeaktige/sandpapiraktige å ta på. Ved tvil skal man selvsagt sende inn en prøve.
Solare keratoser kan altså være forstadier til kreft og kunne godt vært omtalt i temaet føflekkreft.


 LES OGSÅ: Hvordan kan man finne ut om en føflekkreft har spredt seg?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon