Myokarditt (betennelse på hjertet)

Sist endret: 09.07.2013




Betennelse på hjertet er én av de vanligste årsakene til plutselig død hos unge, tilsynelatende friske mennesker. Den kan oppstå noen dager eller uker etter en vanlig influensaliknende sykdom. Hvis man i det hele tatt får symptomer er det gjerne i form av uforklarlige brystsmerter, hjertebank, tungpust eller plutselige hevelser i kroppen. Hvis man får hjertebank eller brystsmerter etter en forkjølelsesepisode, hvordan kan man da finne ut om det skyldes betennelse på hjertet?


Myokarditt DIAGNOSEN MYOKARDITT: Diagnosen hjertebetennelse kan stilles om man for eksempel har gjennomgått luftveisinfeksjon (ofte influensaliknende) og deretter får forandringer på EKG, funn på ultralyd/MR eller forhøyede troponiner (hjerteenzymer) i blodprøve. Problemet er: Hvem tenker på å ta EKG, ultralyd, MR eller hjertemarkører etter en virusinfeksjon, selv om det oppstår hjertebank? Svært få sannsynligvis. Det er det som er problemet. Disse pasientene oppdages derfor ikke så enkelt. "Enklere" er det om vedkommende utvikler andre symptomer i tillegg, for eksempel brystsmerter, besvimelse eller tungpust. Da er det mer normalt å ta et EKG, hjertemarkører eller henvise til bildeundersøkelse. Eventuelt legge vedkommende inn. Symptomer kan også oppstå uten forutgående virusinfeksjon.
Den gode nyheten er, selv om dette er én av de vanligste årsakene til plutselig død hos tilsynelatende unge, friske mennesker at de fleste blir friske av en hjertebetennelse av seg selv.


Hva er myokarditt (hjertebetennelse)?

Betennelse på hjertet skyldes oftest virus, men noen ganger bakterier (Borrelia), gifter eller pasientens eget immunsystem (autoimmun sykdom). Når hjertemuskelen blir betent kan det oppstå smerte (brystsmerte) og feber akkurat som det gjør ved betennelse andre steder i kroppen. Dersom betennelsen påvirker hjertets pumpefunksjon kan man i tillegg få tungpust, hjertebank, hevelser i kroppen (pga hjertesvikt) og til og med besvime. Som ved annen betennelse kan man også få feber. En sjelden gang kan man altså dø av dette.

Hvordan fanger legen opp en pasient med betennelse på hjertet (myokarditt)?

Dette er dessverre ikke så enkelt. Det kan gå veldig lang tid mellom hver gang en lege har en pasient med hjertebetennelse på kontoret. Dette er med andre ord noe fastleger eller sykehusleger under spesialisering ikke er så våkne på. Derfor er dette en diagnose legen må tenke aktivt på for å få idéen om å ta de rette undersøkelsene. Hjertebank hos unge menn er for eksempel en situasjon hvor man i tillegg til å ta EKG gjerne kan vurdere å bestille hjertemarkører og ultralyd av hjertet i tillegg. Ikke minst om han hadde en luftveisinfeksjon nylig.

Det er flere måter en pasient med hjertebetennelse kan presentere symptomene på:

  • Dersom en pasient kommer til fastlegen eller legevakten med brystsmerter og tungpust spiller det ingen rolle om legen ikke skjønner det er hjertebetennelse, fordi da legger legen pasienten inn på mistanke om hjerteinfarkt uansett. På sykehuset vil de før eller siden under oppholdet fange opp at det er en hjertebetennelse og ikke et hjerteinfarkt det er snakk om. Spesielt fordi hjertemarkørene troponin ikke er like forhøyet som ved hjerteinfarkt og fordi de holder seg forhøyet i lenger tid.
  • Dersom pasienten har hjertebank som eneste symptom er det mer problematisk. Hjertebank er jo så vanlig og betyr som regel ikke noe mer enn stress. Hvordan i all verden skal man kunne vite at dette kan ha med hjertebetennelse å gjøre? Det viktigste er at legen tenker tanken. Vet at hjertebank kan ha med hjertebetennelse å gjøre (spesielt hos unge menn). Den vanlige utredningsgangen for hjertebank, dersom man ikke har andre symptomer i tillegg, er at man tar et vanlig EKG hos legen der og da. I noen tilfeller slår hjertebetennelsen ut på EKGet, og måten det slår ut på minner om hjerteinfarkt, og pasienten vil dermed legges inn straks. Men andre ganger slår det ikke ut på EKG, og hvis pasienten ikke har hatt brystsmerter, tungpust eller hevelser, eller ingen kobler symptomene til den influensaliknende episoden pasienten hadde for litt siden, så vil pasienten enten få beskjed om å se det an, kanskje stresse ned litt (stress er vanlig årsak til hjertebank). Eventuelt henvises pasienten til langtidsregistrering av hjerterytmen. Dersom det ses hjerterytmeforstyrrelser på langtidsregistreringen (som regel registreres det bare i 24 timer) tas pasienten inn til samtale med spesialisten, men det avhenger av hvilken type hjerterytmeforstyrrelse som oppstod under registreringen hvordan spesialisten vil gripe dette an. Er det en alvorlig forstyrrelse vil legen kunne oppfatte at det kan ha med hjertebetennelse (myokarditt) å gjøre. Da tas det blodprøver, ultralyd eller MR i tillegg. Eventuelt lungerøntgen også. Da fanges myokarditten opp.
  • I tillegg har du dem med hjertebetennelse som nesten ikke har merket noe som helst. Ikke har de pågående symptomer og ikke kan de huske å ha notert seg noen influensaliknende sykdom her forleden heller. Dette er individer som ikke fanges opp. Hva som skjer med disse er uklart. En del blir friske av seg selv, dvs kroppen klarer å slå ned betennelsen. Noen kan dø en plutselig død. Blir de ikke obdusert er det ikke sikkert man finner dødsårsaken noen gang. Det kan ta så lang tid som 5-6 år fra man får hjertebetennelsen til man eventuelt dør av den.
  • Til sist har man dem som ligger midt i mellom, som har følt seg hanglete, tungpustne, kanskje hatt feberfølelse, eventuelt noe brystubehag eller hjertebank innimellom. Mange kan jo kjenne seg igjen i dette symptommønsteret, selvsagt, nå og da. Dersom symptomene ikke er uttalte betyr det også at man har lenger tid på seg til å utrede. Da kan det være på sin plass å ta EKG, henvise til lungerøntgen og de relevante blodprøvene. La oss derfor nå gå over til hvordan myokarditt diagnostiseres:

Hvordan finner legen ut om det er hjertebetennelse jeg har?

Som figuren på toppen viser så er det altså forskjellige kriterier som må oppfylles for å kunne stille diagnosen.

  1. Enten: Pasienten har gjennomgått en øvre eller nedre luftveisinfeksjon (ofte influesaliknende bilde med hodepine, muskel- og leddsmerter, hoste, eventuelt diaré). Dette er det ene kriteriet. I tillegg til dette må man ha utslag på EKG (hjerteinfarktliknende utslag på EKGet), eller se redusert pumpefunksjon på ultralyd eller på MR, eller se økning av hjertemarkørene troponin eller CK-MB som de heter.
  2. Eller: Pågående symptomer med hjertebank, tungpust, besvimelse eller brystsmerter. Dette er det ene kriteriet. I tillegg til dette må man ha utslag på EKG (hjerteinfarktliknende utslag på EKGet), eller se redusert pumpefunksjon på ultralyd eller på MR, eller se økning av hjertemarkørene troponin eller CK-MB som de heter. Det kan være vanskelig å se på EKGet om det er hjerteinfarkt eller hjertebetennelse, men i praksis blir man uansett lagt rett inn. Hjertemarkører tas ikke hos fastlegen som regel, og fastlegen ville nok heller ikke henvist til ultralyd eller MR i en situasjon med brystsmerter som ikke gir seg, men lagt inn pasienten. Dersom de eneste symptomene er hjertebank derimot, og det ikke ses noe på EKGet (det kan være normalt ved myokarditt) er det nok mer vanlig å henvise til ultralyd, eller kanskje langtidsregistrering av hjerterytmen. Hjertemarkører er det ikke sikkert det vil være mange som hadde tenkt på i en slik sammenheng.

SPØRSMÅL TIL LEGE? SPØR HER


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon