Narkotika. Slik tas de og slik virker de. Mye medisin er narkotika (veileder for foreldre).

Sist endret: 13.10.2010




Denne artikkelen er ment for foreldre eller pårørende slik at kunnskap om narkotika generelt kan bidra til å hindre utvikling av misbruk hos barn og ungdom. Narkotika er stoffer som opprinnelig ble benyttet for å fremkalle søvn, redusere sult og smerte og øke utholdenheten. Avhengigheten kan bli svært sterk og komme svært hurtig. Kroppen slutter å produsere tilsvarende stoffer når den får dette tilført utenfra (pille, sprøyte, sniffing, røyking osv). Avbrytes tilførselen utenfra oppstår fysiske og psykiske abstinenssymptomer inntil kroppen har fått i gang egenproduksjonen igjen. Da forsvinner den fysiske abstinensen. Den psykiske avhengigheten (lysten/"trangen") derimot er livslang, men verst i starten.


Fotolia 25996683 s

Artikkelen er ment for foreldre eller pårørende som ønsker å lære mer om misbruksproblematikk for å forstå hva som driver en misbruker, hva termene/"slangen" betyr og hva slags atferdsmønster eller brukerutstyr som bør vekke mistanke om misbruk. En del av innholdet i denne artikkelen kan virke pirrende eller vekke nysgjerrighet. Det må ikke foreligge noen misforståele omkring disse rusmidlenes avhengighetsfare. Enkelte stoffer fører til rask avhengighet og potensielt vraklegging av utsiktene for et godt liv med utdanning, jobb og sosialt samvær. Beskrivelsene går i dypet kun for at omsorgspersoner eller andre som bryr seg skal kunne gjenkjenne atferd, brukerutstyr, hvilke former rusmidler kan anta, lukter, lagringsmåter og sannsynligheten for å finne de aktuelle stoffene her i landet. Dette er momenter som er viktige for at de rundt en som bryr seg skal kunne hjelpe mens det fortsatt er tid.

Hvilke typer narkotika har vi i Norge? Hvordan virker narkotika? Hvordan brukes narkotika?

s=sprøytes inn  t= tablett   d=drikkes   p=plaster   k=kapsel   s-p=stikkpille   ns=nesespray   sn=sniffes   spi=spises   rv=rektalvæske   pu=pulver (kan blandes og sprøytes inn eller legges i kapsler)   r=røykes
Kodingene i parentes viser til hvordan stoffene selges over disk på apotek eller hvordan de inntas. Stoffene kan manipuleres slik at både tabletter eller stoff i plaster kan smeltes og sprøytes inn.

  • Sentralstimulerende stoffer: Amfetamin (d,sn, s, spi), dexamin (t), concerta (t), equasym (k), medikinet (k,t), ritalin (k,t), modiodal (t), strattera (k), kokain ("crack", "free base"), khat, koffein (d,t), nootropil (t).
  • Sentraldempende stoffer: Alkohol (d), rohypnol (t), stesolid (s,rv,s-p,t), fenemal (t), valium (t), vival (t), sobril (t), xanor (t), atarax (t), buspiron (t), barbital (t), apodorm (t), mogadon (t), flunipam (t), dormicum (s), midazolam (s), imovane (t), zopiclon (t), stilnoct (t), zolpidem (t), circadin (t), heminevrin (k,d), skopolamin (s), Anervan (t).
  • GHB: "Flytende ecstasy". Vanskelig å dosere da dosen er avhengig av fysisk kondisjon, dagsform og vekt. Finnes ingen motgift. Overdoseringer er derfor dramatiske. Virker stimulerende, oppkvikkende og følelse av velvære i små mengder, søvndyssende og beroligende, dels bedøvende, i større mengder. Xyrem (t,d,pu). Spesielt sammen med alkohol kan inntaket føre til besvimelse, kramper og koma.
  • Poppers: Amylnitritt, isopropylnitritt, butylnitritt. Alle sniffes. Poppers er gatespråket. Sniffing medfører økt seksuell nytelse eller rus. Stoffene kan finnes i alt fra medisin mot angina, til duftsprayer og rensekassetter. De fås på små flasker, er flytende, men fordamper lett og kan derfor sniffes. Væskene er gulaktige og lukten er stikkende.
  • Hallusinogene stoffer: PCP, Ecstacy, LSD, meskalin, fleinsopp, ketalar (s,k,sn, t). Der kodinger ikke følger i parentes finnes ikke substansen i form av medisin for salg over apotekdisk. Stoffene kan spises, sprøytes inn eller drikkes.
  • Cannabisplanten: Hasj(is), cannabis, cannabisolje, marihuana ("pot"), kif, ganja, bhang (te, iskrem, youghurt). Pipene kalles "bong" eller "chilium". Sigarettene kalles "joint". Enkelte benytter fordampere, men effekten blir annerledes (rusen uteblir) og det er dessuten lett å innta for mye da varsel om tilstrekkelig inntak uteblir.
  • Opioider: Morfin (s,t,d), heroin (s), metadon (d,s,t), suboxone (t), subutex (t), palladon (k),  fentanyl (p), petidin (s,s-p), dolcontin (t,d), oxycodone (t), oxycontin (t), oxynorm (k,d,s), targiniq (t), paralgin forte (s-p,t), paralgin minor (s-p), paralgin major (s-p), pinex forte (t,s-p,t), pinex major (s-p), ketorax (s,t), abstral (t), actiq (t), durogesic (p), instantyl (ns), matrifen (p), norspan (p), temgesic (s,t), morfin-skopolamin (s), ketogan (s-p), nobligan (k), nobligan retard (t), tramadol (k), tramagetic (t), tramagetic retard (t).

Hva slags rus og bivirkninger får man av narkotika?

Sentralstimulerende

Kokainblader -Kokain ("Coca") er ett av stoffene i denne gruppen og Coca ble i en periode benyttet i Coca-Cola.  Kokablader kan spises eller røykes. Ofte med aske for å få ut kokainet fra bladene mer effektivt. Man kan lage avkok av bladene og drikke det. Man kan lage pasta som kan spises eller røykes. Saltet av planten kan sniffes, spises eller sprøytes inn. I pulverform kan kokain inhaleres (glasspipe, aluminiumsfolie etc) som free-base eller crack. Under rus kan man føle seg overlegen og man kan markere seg ved et høyt stemmeleie. Effekten kommer og går raskt; gjentatt bruk etter kort tid er derfor vanlig (3-4 ganger i timen). Økt seksuell lyst og kapasitet. Bivirkninger: Blodårene snevres sammen hvilket medfører redusert blodtilførsel til organene. Livstruende belastning på hjertet. Psykose (hallusinasjoner) og angst. Store pupiller, økt kroppstemperatur og økt pustefrekvens. Sammentrekning av blodårer (fører til kold sammen med den bedøvende effekten (får ingen varsel på smerte) kan føre til etsing av hull i neseskilleveggen uten at brukeren merker noe der og da. Rastløshet, aggresivitet. Rennende nese. Avmagring og psykisk og fysisk utmattelse dersom flere dagers sammenhengende påvirkning.


Amfetamin Amfetamin: Kan spises eller drikkes. Krever i så fall ingen spesiell tilberedning og derfor uavhengig av brukerutstyr. Bruken kan derfor enkelt maskeres. Men spising eller drikking gir sent opptak til blodet og mange foretrekker heller å sprøyte det inn eller sniffe det.  Tåler ikke oppvarming og røykes derfor ikke, med mindre man har fått tak i metamfetamin i krystallform ("Ice") som kan varmes opp og deretter inhaleres med pipe (røykes ikke). Rusen er svært lik kokainens. Det er vanlig å gå på rus flere døgn i strekk hvorpå man kan være avhengig av beroligende tabletter for å "komme ned". Skadevirkningene er som ved kokain. 


Khat  Khat: Lite brukt i Norge da substansen har kort holdbarhet. Må benyttes kort tid etter tilvirkning og smuglemetoden må skje med fly til Norge pga avstanden fra produksjonslandene (Afrika). Intet brukerutstyr er nødvendig siden bladene tygges bløte og beholdes i munnen eller svelges hvorpå virkestoffene suges opp.Likner rusen som de andre sentralstimulerende stoffene, og bivirkningene minner også om disse, men muligens er det mindre fare for de alvorligste, livsfarlige bivirkningene.

 

 


 

Sentraldempende

Disse er sløvende og demper angst, uro og stress. De er syntetiske og krever derfor ikke planting eller dyrking, men kan produseres hvor som helst i verden. De fleste utskrives for medisinsk bruk, men selges videre eller misbrukes av den det forskrives til. En kombinasjon av eget bruk og salg er meget vanlig. De benyttes også mot søvnvansker. Alkohol hører til denne gruppen, men er ikke klassifisert som narkotika. Gjennom tilberedning kan disse stoffene inntas gjennom injeksjon, røyking eller inhaleres. Det vanligste er å drikke eller spise de. Dersom du finner pilleglass eller pillebrett i ditt barns jakkelomme skal du se etter navnet til pillen på selve pillen eller glasset og kontrollere om det kan være et potensielt misbrukspreparat. Det er sjelden behov for å ta mer enn 2-3 fra forpakningen hver dag. Mer Bensodiazepinerenn dette, spesielt om barn er forbrukeren, kan det dreie seg om et misbruk.
Rusen man opplever av sentraldempende er ikke så ettertraktet, men i kombinasjon med andre rusmidler er det mer attraktivt. Dessuten ser man gjerne at disse stoffene blir brukt kontinuerlig gjennom hele døgnet slik at man på den ene side er dempet mellom rusepisodene samtidig som de forsterker annen rus. Spesielt alkohol. Hukommelsestap er i slike tilfeller ikke uvanlig. Både alkohol og sentraldempende hemmer pustetrangen. I store doser, enten hver for seg, men helst i kombinasjon, kan de føre til pustestans. Kroppen venner seg til dosene dersom de benyttes regelmessig og må mangedobles etter en stund for å gi samme effekt. Risikoen for pustestans endres derimot ikke, slik at når man gradvis øker dosen for å oppnå samme rus så nærmer man seg gradvis den dosen som til syvende og sist gir pustestans. Spesielt om man plutselig en dag legger til alkohol. Dette er grunnen til at stoffene ikke forskrives på resep over lang tid. Den beroligende eller rusfremkallende effekten kan starte fra noen minutter til en time og vare fra timer og opptil et døgn. Mange er derfor uforenlige med bilkjøring selv om medisinen ble tatt kvelden før. En person på sentraldempende er treg og sløv. Balansen er dårlig. Reaksjonsevnen er nedsatt. Pulsen er lav (med unntak av alkohol). Pupillenes størrelse er normale. Personens evne til å blingse / se i kryss mangler.

GHB

Ghb Opprinnelig benyttet som bedøvelsesmiddel ved operasjoner. Senere av kroppsbyggere i USA for å øke stoffskiftet og kroppens veksthormomproduksjon samt for dets vanndrivende effekt. Disse effektene er reelle siden GHB er en naturlig forekommende signalsubstans i hjernen og styrer nettopp disse funksjonene. Væsken er seig, smaker salt og lukter parafin. Vanskelig stoff å oppdage for en forelder siden ungdommen godt kan lagre det på vanlige brusflasker. Rusen gir avslappethet psykisk og fysisk og en økt opplevelse av sanseinntrykk. Man får økt selvtillitt og praten går ivrigere enn vanlig. En svak følelse av rus følger med. Rusen minner om den ved alkohol og varer omkring en time etter inntak av en brukerdose som er 1/2-1 kork. Det er lett å bomme på dosen fordi man aldri helt kan vite hvor sterk løsningen i flasken er. Kun litt for høy dose er nok til å legge personen i søvn, men når vedkommende våkner er han ikke uthvilt. Enda større mengder gir koma. Det som ofte skjer i de tilfellene hvor det går galt er at misbrukeren glemmer eller ikke vet at det kan ta opptil en time før effekten er maksimal og tar en ny dose før timen er gått. Overdosering kan medføre koma. I miljøene snakkes det om at GHB kan øke den seksuelle interessen hos kvinner og kvinner har derfor blitt lurt til å drikke dette mot sin viten ved at GHB blandes i en drink. I litt for store mengder har det dessuten ført til dyp søvn og hukommelsestap. Det ryktes om at overgrep gjennomføres på denne måten. GHBs effekt, inkludert bivirkninger som tendens til koma, øker ved blanding med alkohol, allergimedisiner (zyrtec etc) og andre stoffer som sentraldempende og opioder. GHB er et høyst uberegnelig rusmiddel. Dosen som ga rus igår kan gi overdose og koma neste dag. Dosen som gir bivirkninger svinger voldsomt med dagsform og hva som er spist etc. GHB kan blandes feil under fremstillingen og skade slimhinner i mage og tarm etter inntak. Når det gjelder avhengighet er dette ikke avklart fullstendig. Det finnes ingen motgift for GHB.

Poppers

Poppers Akkurat som nitroglyserin utvider Poppers blodårer. I dette tilfellet blodårer til hjernen hvilket gir en følelse av et kick. Samme blodåreutvidelsen gir også bivirkninger som hodepine, svimmelhet, rask puls og kvalme. Dødsfall er rapportert. Pga ubehagelig lukt og smak er det ikke vanlig å drikke Poppers. Dette stoffet var av en eller annen grunn spesielt utbredt blant homoseksuelle, men i siste tids media (2010) har vi lært at det også har bølger av misbruk blant folk generelt.  Det er ikke registrert som narkotikum, men som medisin.

 

 

 

 

Hallusinogener

Pcp Gir både rus, effekt som de sentralstimulerende (amfetamin etc) i tillegg til hallusinasjon hvor sanseinntrykk (lyd, lys, farge) forsterkes og omgivelsene forvrenges i form. Utenfor kroppen-opplevelser er ikke uvanlig.  Ved for sterk dose går forvrengningene over til skremmende hallusinasjoner med angst og panikk. Ved hallusinering forstår ikke lenger brukeren at hendelsene er uvirkelige. Bivirkninger liknende de sentralstimulerende vil også oppstå. Gåsehud og svetting kan ses. LSD er så sterkt at det må festes til en såkalt bærer siden mengden som skal inntas er så liten. Dette kan være en papir- eller plastbit med spesielt motiv. Ecstasy er som oftest å finne i tablettform og har spesielle graveringer eller utforminger for å reklamere dets opprinnelse. Enkelte ganger er de mixet med amfetamin. PCP er forkortelsen for Phencyclidin og kalles blant annet "englestøv" (se nederst).  Stoffene inntas som kapsel eller tablett. Vanskelig å kontrollere virkning/bivirkning/dose og populariteten har derfor for lengst avtatt. Kan inntas på måter som ikke krever brukerutstyr, selv om PCP til tider ble røyket. Stoffene omtales stedvis som "love pills" pga at de i små doser kan sette brukeren inn i en atmosfære hvor han oppfører seg barmhjertig og harmonisk.

Cannabisplanten

Cannabis Under rus fremkalt av cannabis kan man bli svært uoppmerksom. Man klarer ikke konsentrere seg om flere forhold samtidig og er farlig i trafikken. Reaksjoner og reflekser svekkes. Rusen gjør en lattermild og man får en endret oppfatning av tid. Rødsprengte øyne og sukkersug er godt kjent. Angst, panikk og aggresjon hos nye brukere er ikke uvanlig. Hjertefrelvensen kan øke, blodtrykket synke og man kan få hjertekrampe. Kronisk bronkitt og emfysem ses ikke sjelden, siden metoden for å oppnå rusen består å inhalere varm røyk raskt og dessuten beholde den i lungene i flere sekunder. Cannabis er dessuten mer lungekreftfremkallende enn tobakk. Etter et langvarig forbruk er det notert depresjoner og psykoser. Man kan oppleve redusert motivasjon og dårligere innlæringsevne hvilket selvsagt kan gå utover jobb/utdanning/skole. Cannabis passerer over til fosteret både gjennom amming og gjennom livmoren under svangerskapet. Dette er vist å kunne gi fysisk og mental utviklingshemming, som lavere kroppsvekt, redusert lengde og endret oppmerksomhet- og tankefunksjon.Avhengigheten øker med økt bruk og regelmessig bruk er ikke uvanlig innenfor denne misbrukspopulasjonen. Ved avhengighet oppstår abstinens når man ønsker å avbryte. Dette vedvarer en ukes tid. Cannabis kan påvises i urinen i flere uker etter inntaket. I blodet noen døgn.  En stor fare er inngangsporten til andre rusmiljøer. Siden cannabis ikke er sosialt akseptert drives man inn i miljløer med tilpasningsvansker. I slike miljøer er andre rusmidler mer vanlige, skolemotivasjonen er ofte dårlig og interessen for kriminalitet større. Risikoen for å bli sosialt mistilpasset er derfor stor. Cannabis er forbudt å oppbevare, omsette og benytte.

Opioider

Heroin Gir rus, smertestilling, sinnsro og en gjennomtrengende varmefølelse. Kan også gi pustestans og psykoser og dosene kan være vanskelige å beregne. Det er godt kjent at man utvikler toleranse, altså at kroppen ved forskjellige mekanismer stadig krever en økning av dosen for å oppnå samme rus- eller smertestillende effekt. En vanlig begynnerdose med intravenøs heroin er gjerne på 10 mg, men kan måtte øke opptil flere hundre mg etter lang tids misbruk. Det er rapportert inntak på 500-1000 mg i en enkelt dose. Dersom en som er vant til slike doser av en eller annen grunn har et opphold, kanskje pga sykdom eller forsøk på avvenning, vil kroppen restituere seg på en måte som gjør at mindre doser er nødvendig for å gi rus. Settes samme dose som tidligere, nå som kroppen responderer bedre på heroinet igjen, kan effekten lett bli for sterk med pustestans til følge. Det skal ikke mer enn en ukes opphold til før en tidligere dose nå blir en overdose. Det finnes motgift for overdose av opioider. Det kalles Narcanti eller Naloxone. En dose på over 120 mg er dødelig for de fleste utilvente. Døden skjer i form av pustestans og koma.
Når rusen opphører, etter omkring seks timer, oppstår ubehagelige abstinenssymptomer. Heroinmisbrukere forsøker å unngå disse ved å forsøke å skaffe ny dose innen tiden er utløpt.
De fleste har sett en opioidpåvirket. De virker sløve i utseendet og stemmen. De er trege og ustøe. De må stirre på deg for å opprettholde blikkontakten. Pupillene er små.
Opiodene fremkaller kvalme og om oppkast skulle skje kan dette være dramatisk siden opioidene også hemmer hosterefleksen (de sterkeste hostesaftene, slik som Cosylan, er opioider).
En dose på over 120 mg er dødelig for de fleste utilvente. Døden skjer i form av pustestans og koma.

Hva slags utstyr benyttes til narkotikamisbruk?

Til innsprøyting i blodåre, muskel eller underhuden: Sprøyte med nål, en bomullsdott til å filtrere løsningen gjennom før den suges opp i sprøyten og en strikk eller liknende for å stase opp blodåren som ved en blodprøvetaking.

Inhalasjon: Piper, aluminiumsfolie.

Sniffing: Speil og barberblad/speil/kniv eller liknende for å legge stoffet i striper, rør for å sniffe stoffet inn (glassrør, metallrør, sammenrullet papir).

Lenke til artikkel i media vedrørende alkoholens skadevirkning på samfunn og enkeltindividet sammenliknet med tunge narkotika finner du her.

LES OGSÅ: Hvordan oppdage rusmisbruk hos mitt barn?

Slanguttrykk i misbrukermiljøet

Adidas: Amfetamin
Afganer: Hasj fra Afganistan
Angel dust: PCP
Bad trip: En rus som endte med opplevelse av et skrekkscenario
Bag: En viss mengde amfetamin eller heroin
Beis: En viss mengde av hasj
Bellman: Å øyke heroin
Biter: Ecstasy
Blue rain: GHB
Blås: Betegnelse på hasj
Bokstaver: Ecstasy
Briller: Sobril
Brunt: Hasj
Bubber: Hasj
Bøffe: Å lure noen
Bøtte: Når man røyker hasj med en spesiell pipe
Bønne: En viss mengde hasj
California: Ecstasy
Chasing the dragon: Spesiell røykemetode av heroin
Chillum: Hasjpipe
Christmastree: Amfetamin
Coctail: Ecstasy, evt kan det også bety en blanding av forskjellige narkotiske stoffer
Coke: Kokain
Cola: Kokain
Crack: Kokain til røyking
Dealer: Den som selger
Diaré: Betegnelse på hasj
Dott: Bomullsdott
Dritatreng: Hasj
Drops: Benzodiazepiner (sentraldempende)
Drypp: Betegnelse på en viss mengde LSD
Dønk: Middel som sniffes
E: Ecstasy
En liten en: Hasj
Elefanter: Ecstasy
En strek: En viss mengde kokain eller amfetamin
Et trykk: En viss mengde kokain/amfetamin
Et sniff: En viss mengde kokain/amfetamin
Englestøv: PCP
Enke: Ecstasy
Firkant: En viss mengde LSD
Fitte: Amfetamin
Fix: Sprøyte med heroin
Flunier: Flunipam
Fort: Amfetamin
Fort-fort: Amfetamin
Freebase: Kokain
Frimerke: LSD
Friskmelding: Heroin
Fyre en rev: Å røyke hasj
G: GHB
Gall eller gallar: Hasj
Ganja: Hasj
Gress: Hasj (cannabis)
Gladde: Innpakket heroin
H: Heroin
Halliser: LSD
Halve rør: En viss mengde heroin for salg
Hamp: Hasj (cannabis)
Hero: Heroin
Hest: Heroin
Hoffmann: LSD
Horse: Heroin
Hyppere: Rohypnol
Ice: Metamfetamin
Indianer: Hasj
Joggesko: Amfetamin
Joint: Hasj/marihuana
Junk: Narkotisk stoff i sprøyteform
Junkie: Sprøytenarkoman
K: Kokain
Kif: Hasj/cannabis
Knapper: Benzodiazpiner (sentraldempende tabletter)
Knips: Ecstasy
Kvakk kvekk: Amfetamin
Kvarting: En viss mengde heroin
Kveite: Hasj
Kvepp: Amfetamin
Libaneser/Libban: Hasj fra Libanon
Liner: Kokain-/amfetaminstripe
Liquid E/liquid ecstasy:GHB
Lum: Hasjpipe
M: Morfin
Magic mushrooms: Fleinsopp
Makka: Amfetamin
Maroc/marokkaner: Hasj fra Marokko
Marsipan: Amfetamin
Meta: Metamfetamin
Meter: Amfetamin
MEska: Meskalin
Minus: Heroin
Mikkel rev: Hasj
Mornings: Hasj/cannabis inntatt på morgenen
Museskitt: Hasj
Nepal: Hasj fra Nepal
Nesepudder: Kokain
O: Opium
Partytime: LSD
Pepper: Amfetamin
Petterøes 5000: Hasj
PF: Paralgin Forte
Piece: Hasj
Pluss: Amfetamin
Pot: Hasj/marihuana
Puckling: Hasj
Purre: Hasj
Rallyknotter: Rohypnol
Raske føtter: Amfetamin
Reef: Hasj/marihuana
Rev: Hasj
Ro: Hasj
Rop og hyl: Rohypnol
Rosa: Paralgin Forte
Rundinger: Ecstasy
Ryppere: Rohpnol
Røde: Ecstasy eller Paralgin Forte
Rør: En viss mengde heroin
Shit: Hasj/cannabis
Sila: Sprøyten
Skudd: En viss brukermengde heroin
Smack: En viss brukermengde heroin
Smell: En viss brukermengde heroin
Små hvite: Rohypnol
Snø: Kokain
Snorte: Å sniffe
Snow: Kokain
Sobbere: Sobril
Sort enke: Ecstasy
Special K: Ketamin
Speed: Amfetamin
Speedball: Blanding av amfetamin eller kokain med heroin
Stes/ stesso/stressere: Stesolid
Sukkertøy: Benzodiazepiner
Syre: LSD
Tabbiser: Ecstasy
Tape: Amfetamin
Temmere: Temgesic
Temna: Temgesic
Thai-sticks: Hasj/cannabis
Tjall: Hasjmengde
Tjoff-tjoff: Hasj
Tjoo-bang: Hasjpipe
TTT: Amfetamin ("Ting Tar Tid")
Tyrker: Hasj fra Tyrkia
Uppers: Amfetamin
V6: Heroin
Weed: Hasj/marihuana
Ying-Yang: LSD
 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon