Skriv ut Narkotika. Slik tas de og slik virker de. Mye medisin er narkotika (veileder for foreldre).

Sist endret:Mon, 16 Mar 2020

Denne artikkelen er ment for foreldre eller pårørende slik at kunnskap om narkotika generelt kan bidra til å hindre utvikling av misbruk hos barn og ungdom. Narkotika er stoffer som opprinnelig ble benyttet for å fremkalle søvn, redusere sult og smerte og øke utholdenheten. Avhengigheten kan bli svært sterk og komme svært hurtig. Kroppen slutter å produsere tilsvarende stoffer når den får dette tilført utenfra (pille, sprøyte, sniffing, røyking osv). Avbrytes tilførselen utenfra oppstår fysiske og psykiske abstinenssymptomer inntil kroppen har fått i gang egenproduksjonen igjen. Da forsvinner den fysiske abstinensen. Den psykiske avhengigheten (lysten/"trangen") derimot er livslang, men verst i starten.

Hvilke typer narkotika har vi i Norge? Hvordan virker narkotika? Hvordan brukes narkotika?

s=sprøytes inn  t= tablett   d=drikkes   p=plaster   k=kapsel   s-p=stikkpille   ns=nesespray   sn=sniffes   spi=spises   rv=rektalvæske   pu=pulver (kan blandes og sprøytes inn eller legges i kapsler)   r=røykes
Kodingene i parentes viser til hvordan stoffene selges over disk på apotek eller hvordan de inntas. Stoffene kan manipuleres slik at både tabletter eller stoff i plaster kan smeltes og sprøytes inn.

  • Sentralstimulerende stoffer: Amfetamin (d,sn, s, spi), dexamin (t), concerta (t), equasym (k), medikinet (k,t), ritalin (k,t), modiodal (t), strattera (k), kokain ("crack", "free base"), khat, koffein (d,t), nootropil (t).
  • Sentraldempende stoffer: Alkohol (d), rohypnol (t), stesolid (s,rv,s-p,t), fenemal (t), valium (t), vival (t), sobril (t), xanor (t), atarax (t), buspiron (t), barbital (t), apodorm (t), mogadon (t), flunipam (t), dormicum (s), midazolam (s), imovane (t), zopiclon (t), stilnoct (t), zolpidem (t), circadin (t), heminevrin (k,d), skopolamin (s), Anervan (t).
  • GHB: "Flytende ecstasy". Vanskelig å dosere da dosen er avhengig av fysisk kondisjon, dagsform og vekt. Finnes ingen motgift. Overdoseringer er derfor dramatiske. Virker stimulerende, oppkvikkende og følelse av velvære i små mengder, søvndyssende og beroligende, dels bedøvende, i større mengder. Xyrem (t,d,pu). Spesielt sammen med alkohol kan inntaket føre til besvimelse, kramper og koma.
  • Poppers: Amylnitritt, isopropylnitritt, butylnitritt. Alle sniffes. Poppers er gatespråket. Sniffing medfører økt seksuell nytelse eller rus. Stoffene kan finnes i alt fra medisin mot angina, til duftsprayer og rensekassetter. De fås på små flasker, er flytende, men fordamper lett og kan derfor sniffes. Væskene er gulaktige og lukten er stikkende.
  • Hallusinogene stoffer: PCP, Ecstacy, LSD, meskalin, fleinsopp, ketalar (s,k,sn, t). Der kodinger ikke følger i parentes finnes ikke substansen i form av medisin for salg over apotekdisk. Stoffene kan spises, sprøytes inn eller drikkes.
  • Cannabisplanten: Hasj(is), cannabis, cannabisolje, marihuana ("pot"), kif, ganja, bhang (te, iskrem, youghurt). Pipene kalles "bong" eller "chilium". Sigarettene kalles "joint". Enkelte benytter fordampere, men effekten blir annerledes (rusen uteblir) og det er dessuten lett å innta for mye da varsel om tilstrekkelig inntak uteblir.
  • Opioider: Morfin (s,t,d), heroin (s), metadon (d,s,t), suboxone (t), subutex (t), palladon (k),  fentanyl (p), petidin (s,s-p), dolcontin (t,d), oxycodone (t), oxycontin (t), oxynorm (k,d,s), targiniq (t), paralgin forte (s-p,t), paralgin minor (s-p), paralgin major (s-p), pinex forte (t,s-p,t), pinex major (s-p), ketorax (s,t), abstral (t), actiq (t), durogesic (p), instantyl (ns), matrifen (p), norspan (p), temgesic (s,t), morfin-skopolamin (s), ketogan (s-p), nobligan (k), nobligan retard (t), tramadol (k), tramagetic (t), tramagetic retard (t).