Operasjon av atrieflimmer

Sist endret: 27.07.2011




Årsaken til atrieflimmer skyldes som regel et irriterende område i venstre forkammer der hvor blodårene fra lungene kommer inn. Det irriterende området gjør at forkammeret begynner å slå av seg selv uten beskjed fra hjertets naturlige pacemaker. Når dette først har startet skjer det strukturendringer i hjertekammeret som gjør at impulsene kan begynne å vandre i ring, automatisk, uregelmessig…og ofte hurtig! Atrieflimmeret har oppstått. Operasjonsteknikken lager arr i hjertekammeret som de automatiske impulsene ikke klarer å vandre over. Impulsene fanges innenfor arrsirkelen som kirurgen har laget ved å brenne i hjertemuskelen med radiobølger. Atrieflimmeret blir dermed kvalt og pasienten helbredes.

Hva er atrieflimmer?

Nå og da hører vi om "flimmer", men vi må skille mellom flimmer i forkamrene (atrieflimmer) og flimmer i hovedkamrene (ventrikkelflimmer). Ventrikkelflimmer er en livstruende tilstand hvor utfallet som regel er død med mindre behandlingen (elektrosjokk) gis innen få minutter. Når vi hører folk snakker om noen med flimmer på gaten må vi regne med at det er atrieflimmer de snakker om. Når vi hører snakk om at noen har dødd av flimmer må vi anta det er ventrikkelflimmer de har dødd av.

KRETSLØPET: Hjertets venstre hovedkammer ( til høyre på bildet) pumper friskt (rødt) blod ut i kroppen. Kroppen bruker oksygenet og sender fra seg blodet tilbake til hjertet som pumper det inn i lungene for å hente mer oksygen. Fra lungene kommer det inn i hjertet igjen for å pumpes ut i kroppen på nytt.


Slik kan atrieflimmer føre til hjerneslag

Hjertet har to forkamre og to hovedkamre. Det er hovedkamrene som slår blodet ut til lungene og kroppen, mens forkamrene "bare" slår litt ekstra blod inn i hovedkamrene for å "toppe" dem.

Det hender forkamrene begynner å "skjelve", dvs slå raskt og uregelmessig. Dette kalles atrieflimmer og fører til at blodstrømmen blir turbulent og at blodet vil plaske rundt inne i forkammeret i stedet for å renne jevnt. Dette øker kontakten mellom blodet og stoffer i hjerteveggene og dette kan føre til at blodet levrer seg (danner propper av størknet blod).

Det dannes med andre ord blodpropper om blodet kommer i for stor kontakt med hjerteveggen. Disse blodproppene pumpes inn i hovedkammeret som deretter pumper det blant annet opp i hjernen. Da får vedkommende hjerneslag (hjerneinfarkt) på det stedet hvor blodåren blir så tynn at proppen setter seg fast. Utfallet av slaget avhenger av hvor blodproppen har satt seg fast.

Dessverre må så mange som 35 % av dem med ubehandlet atrieflimmer regne med å få hjerneslag. Atrieflimmer kan også gi hjertesvikt og plutselig død.

Les også: Hvordan skiller jeg ufarlig hjertebank fra alvorlig rytmeforstyrrelse?

Omkring 65000 mennesker i Norge har atrieflimmer (2011). Siden tilstanden øker med alderen forventer vi at stadig flere vil rammes i årene som kommer. Halvparten av pasientene med atrieflimmer er under 75 år. Det ses også en svak økning i forekomsten av atrieflimmer blant dem som har drevet intensiv utholdenhetstrening i mange år, men atrieflimmeret starter da i høyre forkammer og ikke venstre. Blodpropper som måtte dannes vil i så fall havne i lungene og ikke i hjernen (lungeinfarkt).

Behandlingen har for de fleste vært medisiner, men medisinene har potensielt alvorlige bivirkninger.
Siden vi vet stadig mer om hvordan atrieflimmer oppstår har vi også lært stadig mer om hvordan vi ved kirurgi kan behandle tilstanden.

Hva er årsaken til atrieflimmer?

EKG: Elektrokardiogram. Viser utbredningen av impulsene i hjertet sett fra forskjellige vinkler gjennom elektroder som festes på pasientens bryst, armer og ben.


Et EKG forteller ikke med sikkerhet hva som kan være årsaken til atrieflimmeret, men kan i noen veldig få tilfeller gi oss et lite hint om hvor vi burde lete videre. Hos de fleste av dem med atrieflimmer ser man at det er automatisk aktivitet i området hvor lungevenene går inn i hjertets venstre forkammer (bildet: left atrium). Muskelcellene i dette området blir lett irritert og begynner å slå av seg selv akkurat som en pacemaker, eller som sinusknuten i det andre forkammeret. I friske hjerter er det sinusknuten (sinoatrial node) i høyre forkammer som er pacemakeren.Fotolia 31863183 xs HJERTETS LEDNINGSSYSTEM: Bildet viser hvor impulsene i hjertet skapes (pacemakeren) og hvordan signalene spres fra pacemakeren (sinusknuten) i det høyre forkammeret (øverst til venstre på bildet) og over til det venstre forkammeret og til begge hovedkamrene. Impulsen får hjertet til å trekke seg sammen der hvor impulsen vandrer. Siden impulsene vandrer gjennom forkamrene først så slår disse før hovedkamrene. Hos dem med atrieflimmer slår venstre forkammer (left atrium) for raskt og automatisk og har blitt uavhengig av impulsene fra sinusknuten i høyre forkammer. Slagene som starter i forkammeret øverføres til hovedkamrene. Hovedkamrene rekker ikke å fylle seg skikkelig før den neste impulsen med beskjed om å slå på nytt kommer. Mange med atrieflimmer føler derfor at arbeidskapasiteten blir redusert. Noen får også hjertesvikt, hvilket betyr at hjertet ikke klarer å pumpe alt blodet som kommer inn ut igjen. Blod blir stående i kø bakover i systemet, inkludert lungene, og pasienten blir tungpustet (det presses vann fra blodet ut i lungevevet).

Les også:
Hjertet slår automatisk og regelmessig

Atrieflimmer: Med Pradaxa i stedet for Marevan slipper du regelmessige kontroller og kan spise og drikke det du vil

Den vanligste årsaken til atrieflimmer er at det oppstår irritasjon av muskelvevet, først og fremst der lungevenene kommer inn i venstre forkammer (left atrium). Slike områder fyrer av signaler hele tiden i stedet for rolig og rytmisk som den originale pacemakeren i høyre forkammer (sinoatrial node) gjør. Etter en stund skjer det en strukturendring i området som gjør at impulsene kan begynne å vandre i ring. Det dannes med andre ord en krets. Slike kretser kalles re-entry fenomener og bidrar til at atrieflimmeret ikke går like lett over av seg selv igjen. Et stort forkammer er et signal om at atrieflimmeret har stått i mange år og at betydelig strukturendring (remodellering) kan ha skjedd. Behandlingen blir i så fall ofte mindre vellykket (elektrosjokk, lage arr i området (ablasjon) eller medisiner).

De fleste med atrieflimmer har annen sykdom: Diabetes, klaffefeil, høyt blodtrykk og hjertesvikt er de tilstandene som oftest ses sammen med atrieflimmer. Bare 10 % har ingen annen sykdom. Man kan også få atrieflimmer forbigående i forbindelse med alkoholinntak, hjertekirurgi, blodpropp i lungen, høyt stoffskifte eller til og med etter stress eller store måltider.

Hvordan utvikler atrieflimmer seg over tid?

Anfallsvis atrieflimmer

Hos dem som aldri har hatt atrieflimmer før begynner det ofte som korte løp som kommer og går og varer da fra noen minutter til inntil 7 dager. Vi kaller slik begynnelse på atrieflimmersykdom for paroksysmal (anfallsvis) atrieflimmer. Dette er starten på sykdommen som med tiden kan bli kronisk. Et slags varsel. Flimmeret går i denne fasen over av seg selv (innen 7 dager).

Vedvarende atrieflimmer

I neste fase begynner flimmeret å vare lenger enn 7 dager for hver gang det slår inn og trenger dessuten strømstøt eller medisiner for å avbrytes. Denne fasen kalles persistent (vedvarende) atrieflimmer.

Kronisk atrieflimmer

Dersom et persistent atrieflimmer har vart lenger enn ett år uten innslag av normal rytme kalles den permanent (kronisk) atrieflimmer og blir vanskeligere å kurere med strøm eller medisiner.

Risikoen for hjerneslag øker med fem ganger for dem som har atrieflimmer

Risikoen for å få hjerneslag er like stor enten atrieflimmeret er kronisk, vedvarende eller "bare" anfallsvis. Risikoen for en pasient med atrieflimmer for å få slag er fem ganger større enn for en som ikke har atrieflimmer. Pasienter med atrieflimmer må derfor benytte blodfortynnende (Marevan/Pradaxa, eventuelt bare Albyl-E) for å hindre at atrieflimmeret danner blodpropp i hjertekammeret. Neste stoppested for slike blodpropper kan være hjernen (se over).

Les også: Trening og atrieflimmer

Hvordan behandles atrieflimmer?

Det har vært vanligst frem til idag å gi medisiner eller elektrosjokk for å få atrieflimmeret til å gå over, men det er ofte mislykket. De fleste ender derfor med å måtte fortsette med blodfortynnende (Marevan) for å hindre blodproppdannelse i det skjelvende forkammeret og i tillegg må mange bruke en medisin som får hjertet til å slå saktere for ikke å få hjertesvikt , tungpust eller redusert arbeidskapasitet (betablokker) eller medisin som hindrer anfallene i å starte (antiarytmika).

Etter at man fant ut at atrieflimmer har både en utløsende årsak (innmunningen av blodårene fra lungene) og et kretssystem som vedlikeholder flimmeret (re-entry fenomen) har man funnet kirurgiske metoder for å få bukt med flimrene.

Operasjon av atrieflimmer

Metodene går ut på å lage arr i forkamrene og kalles ablasjon. Før gjorde de dette ved å kutte og sy, mens idag benytter man radiofrekvenser, ultralyd, laser, mikrobølger eller fryseteknikker. Skadene de med vilje påfører danner arr som impulsene ikke klarer å vandre over. Slik bryter kirurgene muligheten for impulsene til å fly i ring og i ring. De bryter med andre ord kretsene. Atrieflimmeret opphører i circa 70 % av tilfellene, men arret må lages så det går gjennom hele hjerteveggen. Bare det minste gjenværende friskt vev så kan impulsene smette forbi, eller det kan oppstå en annen type rytmeforstyrrelse som kalles atrieflutter som er nesten det samme som atrieflimmer.

De som ikke blir kvitt atrieflimmeret ved denne metoden opplever allikevel ofte en bedring av symptomene.

Jo yngre pasienten er (spesielt < 80 år) og jo kortere tid pasienten har hatt atrieflimmeret (spesielt < 5-10 år, men aller helst < 1 år), desto større sjanse er det for å oppnå et vellykket resultat. Det er også viktig at forkammeret ikke har rukket å bli for stort og at pasienten ikke har hatt blodproppdannelse.

Operasjonen tar for en erfaren kirurg tre timer, mens en uerfaren kan bruke hele 8 timer. Begge bruker lenger tid jo lenger flimmeret har vedvart (persistente og permanente atrieflimre). Vanligvis opererer to leger (en overlege og en lege under utdanning) og 2-3 sykepleiere bistår. Røntgen og MR benyttes for å lokalisere lungevenene og det tas bilder fra forskjellige vinkler som ved et GPS-system. Det krever en spesialtrent tekniker for å styre posisjoneringsmaskineriet. Operasjonen fortsetter inntil de har laget arr gjennom hele muskelveggens tykkelse, hvilket synes ved at ingen elektriske signaler slipper gjennom områdene som nå er isolert med arr. På Haukeland og St. Olavs Hospital benyttes robotteknologi.

Hvem kan få operasjon for atrieflimmer ?

Idag utføres ablasjon nesten utelukkende som tilleggsoperasjon til annen hjertesykdom. De utfører altså frekvensablasjon bare når de allikevel er "inne" for å operere noe annet i hjertet. Derfor er det kun omkring 350 pasienter i året som behandles slik idag. Ventelisten er 2-3 år og operasjonen utføres i alle helseregioner på hjertekirurgiske sentra. Behovet er imidlertid atskillig større. Muligens kunne man operert omkring 1400 i året, men operasjonen er kostbar og sykehuset får ikke refundert penger fra staten for den. Sykehusene arbeider nå med å bevise overfor staten at de vil kunne klare å spare penger ved å tillate at flere pasienter opereres med ablasjon. De må da overbevise staten om at det koster mer å la pasienter gå med uoperert atrieflimmer med fare for hjerneslag og bivirkninger av medisin (blødning etc) enn det koster å operere dem. Samtidig må kirurgene fortsette med å utvikle stadig mer effektive metoder for frekvensablasjon slik at disse kan utføres rimeligere. Når ablasjon foretas som et tillegg til annen hjertekirurgi så øker den tiden hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygen. Under operasjonen får ikke hjertet optimal surstofftilførsel. Det ville være mindre risiko forbundet med bare å foreta operasjon for atrieflimmer. Tiden uten optimale oksygenforhold kortes da ned og det samme gjør da risikoen for komplikasjoner.

Kateteret føres inn i hjertet via en blodåre (samleåre/vene) i lysken. Fra lysken kan man føre kateteret inn i høyre forkammer. Derfra må man føre kateteret gjennom veggen via området hvor det satt en hjerteklaff når vi var fostre. Da kommer man inn i venstre forkammer hvor lungevenene kommer inn (eng. pulmonary veins). Man brenner så arr rundt innmunningene til lungevenene.


I Norge er regelen at man må ha forsøkt medisiner som har til hensikt å slå om rytmen (antiarytmika) før man forsøker ablasjon.

Utfallet av operasjonen vet man ikke før det har gått 6-12 måneder. I løpet av denne ventetiden går man fortsatt på medisiner. Mange får tilbakefall. Slike tilbakefall behandles med elektrosjokk i narkose. Cirka 40 % må gjenta inngrepet, men suksessmuligheten øker ved gjentatte inngrep. Det oppnås størst suksess for de med anfallsvis (paroksysmal) eller persistent (vedvarende) type atrieflimmer (opptil 71 % suksess, samtidig som at de som ikke ble kvitt flimmeret opplevde en bedring av symptomene allikevel).
De med permanent kronisk) atrieflimmer opplever atskillig dårligere resultater (ca 30% suksess).

Konklusjonen er at metoden er langt overlegen medisinske forsøk på å regulere flimmeret.

Kilde: Blant annet Helsedirektoratet. Les den 75 siders lange rapporten her.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon