Overaktiv blære – Lekker du store mengder urin ufrivillig? Vurder helsesjekk og behandling

Sist endret: 09.01.2012




Nervøs blære betyr at blæren har lyst til å tømme seg fullstendig så fort den har fylt seg til et visst nivå. De som ikke har nervøs blære klarer å holde seg til de finner et toalett. De med nervøs blære forsøker hele tiden å være på forskudd med tissingen. Når de ikke lykkes kan de lekke urin. Dette kalles urgeinkontinens. Mot dette finnes det mange former for hjelp.


SAKRALNERVESTIMULATOR
Sakralnervestimulatoren er et av de nyere hjelpemidlene mot overaktiv blære som kan forsøkes, men det finnes også mange som har effekt av medisiner eller tiltak som blæretrening, redusert inntak av vanndrivende og vanninntak som ikke er for lite og dobesøk som ikke er for hyppige.


Har du nervøs blære så klarer du ikke å stoppe når trangen først har meldt seg

Ved urgeinkontinens (urge betyr tissetrengt) lekker man mye mer urin enn man gjør om man er stressinkontinent. Ved urgeinkontinens (nervøs blære/overaktiv blære) tømmer hele blæren seg og dette skjer når man blir vanlig tisse trengt. Ved stressinkontinens lekker man bare litt urin og det når man øker trykket på blæren, dvs når man løper, hopper, reiser seg raskt opp, hoster, nyer eller ler.  Det er veldig vanlig å ha en kombinasjon av de to inkontinensformene.

Det hender rett som det er at de med overaktiv blære ikke rekker frem til toalettet. Da kalles det urgeinkontinens.

LES OGSÅ: Behandling av stressinkontinens

Har man nervøs blære bør man få gjort en helsesjekk

Lekker du store mengder urin ufrivillig kan det ligge en årsak bak og det er derfor nødvendig med en helsesjekk. Man skal ikke bare sette i gang behandlingen før disse tilstandene er vurdert.
I de fleste tilfeller finner man ingen alvorlig årsak og kan ta til med behandlingen umiddelbart.
Her er en liste over viktige tilstander som må utelukkes gjennom undersøkelser og symptomgjennomgang og før m.

  • Sykdom i urinblæren
  • Nevrologisk årsak
    • MS
    • Hjerneslag
    • Parkinsons sykdom
    • Trykk på ryggmargen fra for eksempel benutvekster, mellomvirvelskiver, infeksjon eller svulst.

LES OGSÅ: Fødsel kan gi slappe forhold i skjeden, inkontinens og livmorfremfall

Hva slags behandling finnes mot nervøs blære – urgeinkontinens?

Dette kan du gjøre selv

  • Kutt ut kaffe i et par ukers tid for å se om dette hjelper. Kaffe irriterer blæren og alt som irriterer den trigger sammentrekningen (tømminger). Kaffe er dessuten vanndrivende, hvilket betyr at det får nyren til å skille ut mer vann fra kroppen. Vannet havner i blæren så denne fyller seg raskere og man blir tidligere tissetrengt. Te og cola er også vanndrivende.
  • Alkohol: øker besværene hos noen.
  • Drikk det du skal. Drikker du for lite så blir urinen for konsentrert og dette irriterer blæren. 1-2 liter vann daglig bør man drikkke.
  • Begrens vannlatingen: De med overaktiv blære (nervøs blære) forsøker hele tiden å være på forskudd med vannlatingen. Dette er forståelig nok trygt i mange sammenhenger, men når situasjonen tillater risikoen (når du er hjemme eller ute i øde natur etc) så bør man forsøke å holde seg litt hver gang lysten melder seg. Dette har to effekter: 1) De øver opp blæren til å holde på større mengder urin (blæretrening). 2) Ved stadig å tisse når det er små mengder med urn i blæren så lærer den at den skal gi signaler ved stadig lavere volum. Man gjør med andre ord vondt verre. Blæren blir mer overakiv, eller mer nervøs som det også kalles.
  • Blæretrening og bekkenbunnstrening kan læres fra henholdsvis urodynamisk sykepleier og fysioterapeut.

Dette kan legen gjøre

  • Tablettbehandling:
    • Resept på østrogentilskudd: Kvinner som har kommet i overgangsalderen kan ha nytte av østrogentilskudd i krem- eller stikkpilleform. Urinblæren blir nemlig lettere irritert når østrogennivået i kroppen synker.
    • Blæreavslappende tabletter: Detrusitol, Vesicare, Emsilex etc. Kan også fås i plasterform (Kentera). Bivirkninger kan hos noen være tørre øyne og tørr munn. Som ved all annen behandling må man bestemme seg for om nytten av middelet er større enn eventuelle bivirkningsplager som måtte oppstå. Bivirkninger har uansett en tendens til å roe seg eller forsvinne etter noen dagers/ukers bruk.Hos eldre kan de derimot forverre en demens.
  • Botox: Som vi har lært fra skjønnhetspleien så er dette en muskelavslappende og dermed antirynke type behandling. Muskelavslappingen som oppstår kan, som ved tablettbehandlingen øke blærekapasiteten så man holder seg lenger. Inngrepet foretas i lokalbedøvelse gjennom urinrøret (cystoskop) og må gjentas når effekten går ut hvilket er etter omkring ni måneder.


BOTOXINJEKSJON
Denne medisinen som lammer musklene visr seg å være nyttig ved den formen for inkontinens som kalles urgeinkontinens som de med nervøs, også kalt overaktiv blære kan få.


  • Sakralnervestimulering: Sakralnervene er de nervene som går fra urinblæren og bort til rygmargen. Når urinblæren utvides aktiveres disse nervene. Hjernen får da beskjed via ryggmargen at man bør tisse. De med overaktiv blære får slike signaler tidlig. Ved å implantere en slags pacemaker under huden i sete/hofteregionen kan man hemme nervesignalene som løper i sakralnervene så man ikke blir stimulert til å tisse før nervesignalene blir veldig sterke (dvs urinblæren er fylt). Fra pacemakeren går det en tynn wire/ledning som koples på sakralnervene. Operasjonen er rask og enkel. Først tester de med stimulatoren på utsiden av huden. Har det effekt syr de stimulatoren fast under huden. Signalene som sendes gir ingen smerte. Signalstyrken på de hemmende signalene kan justeres ved å holde en regulator på utsiden av huden hvor stimulatoren er implantert. En slik regulator kan pasienten utstyres med selv.

SAKRALNERVESTIMULERING
En pacemakerliknende stimulator implanteres under huden. Fra stimulatoren går det en tynn wire som koples på sakralnervene. Det sendes kontinuerlig ut ufølbare elektriske impulser som har til hensikt å hemme de elektriske impulsene som løper i sakralnervene når urinblæren strekker seg (fylles). Pasienten eller legen kan med en regulator som holdes på utsiden av stimulatoren under huden regulere intensiteten på sigalene som sendes. Signalene som sendes må ikke være så sterke at vannlatingsrangen undertrykkes, samtidig som at de må være sterke nok til at de klarer å hemme vannlatingstrang ved lave urinvolum.


  • Tibialnervestimulering: Dette er en stimulering av de samme sakralnervene bare gjort på en mindre invasiv måte. Her stimuleres sakralnervene via en nerve i benet som kalles tibialisnerven. Dette er en nerve som kopler seg på sakralnervene høyere oppe. Tibialisnerven fungerer på sett og vis som wiren til sakralnervestimulatoren beskrevet i avsnittet over. Her implanteres det ikke noen stimulator, men man går til gjentatte behandlinger (omkring 12 stk.) á cirka 30 minutters varighet. Deretter diskuterer lege og pasient responsen på behandlingen og blir enige om frekvensen på den videre behandlingen.
  • Blæreforstørrelse: Dette er en større operasjon man kan benytte seg av dersom ingenting annet hjelper. Pasienten åpnes i buken, urinblæren lokaliseres og snittes i toppen. Deretter tas det et stykke tarm eller del av magesekken og sys på urinblæren slik at dennes kapasitet øker. Hos noen er ikke prosedyren helt vellykket og de selvkateterisere seg for å få tømt blæren tilstrekkeklig.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon