Plantarfasciitt (hælsmerte)

Sist endret: 30.09.2018




Under hele foten fra tærne og bak til hælen finnes en bred, såleformet sene som kalles plantarisfasciaen. Det er veldig vanlig å få betennelse i denne der den fester til hælbenet (calcaneus). Det typiske er hælsmerter på morgenen som går seg til utover dagen, men går du for lenge med dette kan plagene bli kroniske og senen kan til og med ryke. Det finnes god hjelp. Start behandlingen tidlig.


Hva er plantarfasciitt?

PLANTARISFASCIAEN:

Plantarisfasciaen består av flere lag med brede og flate sener. Fasciaen fester mellom hælbenet og innerst på tærne og sørger for at foten beholder formen sin når vi går. Plattfot og hulfot disponerer til plantarfascitt siden det gir stress i festepunktet på hælbenet. Det samme gjør overvekt, dårlige sko og overbelastninger på nedtråkket generelt.

Akillessenen fra leggen fester seg også til hælbenet. Dersom akillessenen er for stram kan derfor det også føre til plantarisfasciitt, altså betennelse i plantarisfasciaen.

Personer med Bekhterevs sykdom kan ha lett for å få denne betennelsestilstanden under begge føttene. Er du i tillegg blitt uttalt og langvarig morgenstiv i kroppen kanskje du bør vurdere å la deg undersøke for Bekhterevs…


Pil-og-bue: Man kan tenke seg foten som buen og fasciaen som buestrengen. Når du bøyer buen (foten) så slakker strengen (fasciaen) seg, mens gjør du buen flatere (tilsvarer plattfot, hopping, løping på hardt underlag eller overvekt) så øker du belastningen på senen. Dette sliter på senefestet på hælbenet og fortsetter overbelastningen kan det ryke små fibre og det oppstår da betennelse (kroppen som reparerer skaden). En del av prinsippet ved behandlingen er å sørge for å oppnå eller opprettholde bueformen i foten så senen kan holde seg slakk (innleggssåler, redusere overvekt, tøye leggmuskel så akillessenen slapper av etc).

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hvor og når gjør det vondt ved plantarfasciitt?

Du ser nå for deg hvordan senen fester på hælbenet. Del deretter festet inn i tre soner: en indre, midtre og en ytre. Det vanligste er å ha vondt i den indre delen. Smertene trenger i begynnelsen bare å kjennes under aktivitet, men kan senere oppstå i hvile, ftypisk dagen etter overbelastingen. Det vanlige er at man i begynnelsen klarer å gå til foten på morgenen etter litt halting eller tågang, men dette kan altså forverres.

Andre årsaker til hælsmerter

Det er som regel ganske lett å stille diagnosen bare ved å undersøke pasienten. Man trykker på undersiden av hælens fremre del og klarer på den måten å fremkalle akkurat det ubehaget pasienten har. Dersom man er i tvil om diagnosen eller behandling ikke hjelper så kan man ta ultralyd, men enda bedre er det å ta MR-bilde.

  • Gutter i pubertet kan ha hælsmerter som ledd i veksten (apofycitis calcanea)
  • Jenter ved enden av pubertet kan oppleve å få benutvekst (eksostose). Denne kan føles, og ihvertfall ses på røntgen.
  • Akillestendinitt (betennelse i akillesssenen)
  • Avrevne eller dels avrevne sener til leggmuskelen
  • Brudd i hælbenet (dersom smerten er brått oppstått etter et fall med landing på hælen)

Behandling

Egenbehandling, kortison og fysioterapi

Det er gjort mange studier på hvordan man bør behandle denne tilstanden. Konklusjonen blir at det er mange veier til Rom, og mange av metodene kan kombineres. En god tilnærming kan være å få kortisonsprøyte av legen (inntil senefestet på hælen) regelmessig, samtidig som du går til en sportsfysioterapeut for trykkpunktsbehandling, teiping, øvelser, tøyinger og kanskje sjokkbølge eller trykkbølgebehandling (med ultralyd). I tillegg bør du bruke innleggssåle som bygger opp under hælen og eventuelt en nattskinne. Du må unngå den utløsende faktoren; dvs avstå fra løping/hopping/lengre tids ståing etc inntil du er smertefri igjen, bruke innleggssåle hvis stram akilles, vektreduksjon hvis overvekt osv. Men noen kommer i mål med innleggssåle ene og alene, dvs intet annet tiltak enn som så, nmen det tar tid, og sålene må brukes ved all belastning av foten, i månedsvis, både utendørs og innendørs.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

I akuttfasen, eller om du har kommet til å overbelaste underveis kan det være lurt å legge på is over området for å hindre at kroppens reparasjonsprosess (betennelsen/inflammasjonen) ikke skyter over mål. Det kan i slike tilfeller være tilleggshjelp i å heve foten så blodtrykket i foten synker og hevelsen derfor blir mindre. Komprimér deretter med elastisk bandasje når foten er på det minst hovne. Denne komprimeringen bidrar til å unngå tilbakefall av hevelse, og hevelsen er med på å gjøre vondt. Dersom du er for sent ute med å komprimere med bandasjen så vent til morgenen etter, men husk da å ha bandasjen klar ved sengen så du kan forbinde foten før du setter den ned på gulvet. Så fort foten kommer under hjertehøyde så vil den svelle ut (hevelse). Betennelsesdempende kan benyttes for å skyte fart i tilhelingen og er i mange tilfeller helt nødvendig.

Medisiner

Husk å lese alle pakningsvedlegg for bruk og eventuelle bivirkninger og hvem som kan og ikke kan bruke medisinen du planlegger å benytte. Pakningsvedlegget medfølger pakken eller du kan lese det i Pasientutgaven av Felleskatalogen.

Enten: 1 stk Voltaren 50 mg tablett ( det samme som 2 stk Voltarol som er reseptfri) morgen, middag og kveld i opptil en uke. Må tas regelmessig og ikke bare ved behov siden det tar litt tid før de virker. Du må altså hele tiden være i forkant og sørge for at det er Voltaren i omløp. Voltaren er en betennelsesdempende medisin.

Eller: Brexidol 20 mg tablettmorgen og ettermiddag/kveld i to dager, deretter en gang daglig i 3 dager.

Eller: Betennelsesdempende gel, slik som Orudis gel for eksempel, men det er ikke lett for gel å oppnå virkning helt ned i dette dypet betennelsen sitter.

Pluss evt: Kortisonsprøyte: Legen din setter denne, men det må tas et røntgen først for å utelukke at det helt sikkert ikke er noe brudd i hælbeinet. Dersom sprøyten ikke hadde effekt første gang sier studiene at de neste heller ikke vil ha effekt så da er det bare å slutte. Det er bedøvelse også i denne sprøyteblandingen. Ikke fordi det vil gjøre så mye mindre vondt å sette sprøytestikket, men for å se om du blir smertefri etter noen minutter. Blir du smertefri betyr det nemlig at sprøyten er satt på riktig sted. Blir du ikke smertefri innen ti-femten minutter etter at sprøyten ble satt så har legen bommet. I slike tilfeller er det lov å sette sprøyter på nytt selv om den ikke hadde effekt første gangen. Den uteblitte effekten skyldtes jo at legen bommet. Kortison skal ikke settes for ofte og det må gå stadig lenger tid mellom hver sprøyte som settes, og etter omkring 5-6 sprøyter bør man vurdere å gi seg. Det er viktig at legen behersker teknikken slik at kortisonet settes ved senen og ikke i den da dette på sikt kanskjen kan føre til at senen kan ryke (omdiskutert). Flere behandlere behersker ultralyd, og ultralydveiledet innstikk er å foretrekke.

Hva skjer om du ikke behandler tilstanden?

Siden tilstanden er ubehagelig vil de fleste avlaste foten automatisk. Å avlaste vil si at du unngår det som gjør vondt ved å tråkke ned på en annen måte. For noen er dette nok til at betennelsen går over av seg selv. Dersom du stadig gjør ting som river opp igjen i betennelsen kan tilstanden bli kronisk eller senen kan ryke. Begge deler er uvanlig, men det er kjedelig om du er en av dem som opplever det uvanlige. Det som da blir aktuelt er operasjon. Det lønner seg derfor å ta tak i dette så tidlig som mulig og behandle og avlaste inntil foten er blitt helt frisk. Selv om du gjør alt riktig må du være forberedt på at det tar lang tid å behandle betennelsen i denne senen, eller i sener generelt, slik at du kan oppleve å måtte være utholdende i over ett år, kanskje to før tilstanden er helt tilfrisknet. Det betyr ikke at du må hinke rundt i ett år, men være nøye med uttøyninger, innleggssåler, unngå utløsende faktorer og dessuten umiddelbart behandle med is, betennelsesdempende og kompresjon om du skulle være uheldig å forverre betennelsen underveis. Med innleggssåle derimot kan man belaste helt normalt, og dette er derfor sterkt å anbefale dersom det trekker ut i tid. Da unngår man også å dra på seg belastningssteder andre steder i kroppen som oppstår som følge av uvant og feil belastning.


Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon