Plutselig død

Sist endret: 27.01.2014




Har du nære slektninger som har dødd plutselig før de fylte 50 år eller har du selv opplevd brystsmerter eller uforklarlig andpustethet, besvimelser eller hjertebank? Da bør du få tatt en legesjekk hos fastlegen.


Suddendeath fotolia 30445263 xs edited 1


Skremmer mediene oss unødig?

"Nok en ung idrettsutøver faller død om!". Ikke rart noen og enhver av oss blir bekymret når selv idrettsfolk kan falle døde om uten forvarsler. Sannheten er at dette skjer ekstremt sjelden, men overskriften selger.

Men, selv om det er sjelden i ung alder (yngre enn 50 år) så finnes tilstander som strukturfeil i hjertet, medikamentbivirkninger, ekstreme blodverdier av visse elektrolytter (salter) og hjerterytmefeil som kan føre til plutselig hjertestans og død. Det kan inntreffe enten i hvile eller ved aktivitet, og ved flere av tilstandene kan man være ung, og tilsynelatende frisk. Det gode er, vel og merke at man kommer seg til en legesjekk, at tilstandene kan ses på enten et vanlig hvile-EKG, EKG samtidig som man sykler, på ultralyd av hjertet, eventuelt på en kontrastundersøkelse av hjertet dersom det er grunn til å gå videre med en slik undersøkelse. I visse tilfelle trigger de hjertet med strøm via elektroder ført opp til hjertet via blodårer for å få frem arytmien.

Hva bør man være på vakt etter?

Det er mange unge mennesker som kommer til legekontoret etter å ha kjent brystsmerter nettopp fodi de har lært gjennom mediene at selv unge, friske mennesker kan falle døde om av hjertestans. De som først og fremst skal få seg en legesjekk er:

  • De som har opplevd besvimelse, hjertebank eller brystsmerter under fysisk aktivitet
  • De som opplever uvanlig tung pust i forhold til aktiviteten, eventuelt at de kjenner tungpust i hvile. Med tungpust menes andpustethet, dvs man kan sitte i ro og være like andpusten som når man er ute og løper.
  • De som har familiehistorie av plutselig død før alder 50 år
  • Hjertebank som gir symptomer (enten det er i hvile eller under aktivitet)
  • Tungpust ved aktivitet er selvsagt som forventet, men å føle at man ikke får nok oksygen er unormalt

LES OGSÅ: Hvordan skiller jeg ufarlig hjertebank fra alvorlig rytmeforstyrrelse?

Hvilke hjertefeil kan føre til plutselig hjertestans?

  • Tette blodårer til hjertet. Dette er en gradvis prosess hvor mange får brystsmerter (angina) som forvarsel før blodåren blir helt tett (hjerteinfarkt). De fleste av dem som faller plutselig døde om viser seg under obsukdjonen å ha hatt et hjerteinfarkt. Går man tilbake i sykehistorien deres så kommer det ofte frem at de klaget på tungpust, hjertebank, brystsmerter eller kanskje til og med besvimelse allerede fra en stund tilbake. Får man tungpust, brystsmerter eller opplever besvimelse under aktivitet, spesielt om man har noen i familien som har dødd plutselig før de fylte 50, så må man komme seg til undersøkelse.
  • Fortykket hjertemuskulatur (hypertrofisk kardiomyopati).  Hjerteveggen blir stiv og dermed blir det vanskelig å fylle hjertekammeret med blod. I tillegg blir utløpstrakten fra kammeret og ut i kroppen trang. Tilstanden er arvelig og den vanligste årsaken til plutselig hjertedød hos unge og hos atleter. Symptomer (tungpust i hvile, brystsmerter eller besvimelse under aktivitet) oppstår gjerne i 20-30 årsalderen, men som nevnt faller enkelte plutselig døde om, uten åpenbare forvarsler. Har man noen i nærmeste familie som har dødd en plutselig død før alder 50 år så bør man gjennomføre en helsesjekk hos legen. Det må en ultralyd av hjertet til, eller MR av hjertet for å oppdage denne medfødte lidelsen med sikkerhet. Det skal også nevnes at det er mange andre årsaker til fortykket hjertemuskulatur.
  • Forstørret hjertekammer (dilatert kardiomyopati). Det er mange årsaker til hvorfor et hjertekammer kan utvide seg, alt fra arv til medikamenter, alkoholmisbruk, sykdommer som høyt stoffskifte og infeksjoner. Hjertet får problemer med å trekke seg sammen skikkelig og det kan oppstå hjertesvikt (tungpust, hevelser i bena), hjerteflimmer (atrieflimmer) eller man kan gå rett inn i en plutselig død. Det er nok lettere å oppdage denne tilstanden siden flere har vært syke en stund først, på grunn av sykdommen som førte til kammerutvidelsen.
  • Hjerterytmeforstyrrelser. Hjertebank som gir symptomer, eller som løper veldig raskt og er uregelmessig samtidig (selv om det ikke nødvendigvis gir symptomer) kan være grunnlag for bekymring. Det samme er hjertebank som oppstår under trening. Det finnes også uregelmessig hjerterytme som ikke gir symptomer og som er grunn til bekymring allikevel, men disse vil kunne synes på et vanlig EKG tatt i hvile hos fastlegen (AV-blokk). Se også AVRC under.
  • Hjerteklaff-feil: Igjen må man ha symptomer for å knipe dette, eller man hører det på en tilfeldig eller rutinemessig sjekk. Har man familiehistorie av nære slektninger som dør plutselig før de fyller 50 bør man foreta en helsesjekk, og da vil alvorlige klaffefeil kunne avdekkes gjennom at legen lytter over hjertet. Har man ikke symptomer blir det gjerne til at man følges inntil ultralyd avdekker alvorlig svikt i klaffesystemet eller inntil det oppstår symptomer (brystsmerter, tungpust, besvimelse).
  • Medfødte hjertefeil. Noen gir symptomer etter fødselen og knipes da. Andre ikke før det oppstår symptomer eller plutselig død. Det er mange typer av dem, slik som hull i hjertet, blodårer som står feil plassert, trange utløpstrakter etc. Det synes på ultraklyd bare man fatter mistanke nok til å ta det. Og det kan være en utfordring.
  • Betennelse på hjertet (myokarditt): Ikke en helt uvanlig årsak til plutselig død hos tilsynelatende friske mennesker. Igjen gjelder det å fatte mistanke ved symptomer som hjertebank, brystsmerter, tungpust i hvile eller selvsagt besvimelse så man får tatt EKG, ultralyd/MR og ventuelt blodprøver. Slik oppdages hjertebetennelse (myokarditt).
  • "Hjerte-rystelse". Et kraftig slag mot hjertet, f eks av en ball eller ishockey-puck i rasende fart og som treffer hjertet voldsomt i en sårbar fase av hjertets slagsyklus kan stanse hjertet.
  • AVRC: Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati. Vanskeligere tilstand å oppdage. Rytmeforstyrrelser som oppstår som følge av at hjertemuskelceller erstattes av fett- og / eller bindevev (arrvev). Betablokker og aktivitetsbegrensning er tiltaket. Tilstanden oppdages imidlertid på samme måte som de andre hjertelidelsene, dvs ved at man først og fremst får mistanken (se: "hva bør man være på vakt etter?" over) og deretter gjør de rette undersøkelsene.
  • Aortastenose: trangt utløp fra hjertet. Det kan bli så trangt at hjertet ikke klarer å forsyne tilstrekkelig med blod med oksygen under større belastninger (krav), slik at hjerteinfarkt kan oppstå, som i verste fall kan være så stort at hjertet dør. Hjerteinfarkt er det samme som koldbrann (opphørt blodsirkulasjon), bare det at det skjer i hjertet og ikke i f eks benet.

LES OGSÅ: Hvordan kan unge mennesker dø av plutselig hjertestans?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon