Prostatakreft: Behandling og prognose

Sist endret: 16.04.2019




Behandlingen av prostatakreft avhenger av om den har rukket å spre seg eller ikke og hvor aggressiv den er. Snill type kreft behøver ikke å fjernes, men kan observeres over tid og heller fjernes om den blir hissigere. Vi tar også her for oss leveutsiktene etter prostatakreft er oppdaget og hvilke typer behandlinger som finnes.

Behandling

Med unntak av noen få kreftformer er det fortsatt slik at kreft som har spredt seg kun kan lindres (livsforlengende behandling), mens kreft som ikke har spredt seg kan helbredes. Har den spredt seg med lymfe eller blod til fjernere områder av kroppen kan den ikke lenger fjernes totalt fordi det finnes små biter av den flere andre steder i kroppen som ikke kan påvises med blodprøver, vevsprøver eller billeddiagnostiske verktøy, og det er derfor mange ganger kun et spørsmål om tid før veksten starter også der (det er derfor man går til kontroller).

Dersom kreften er snill og/eller kreften opptrer sent i livet er lindrende behandling tilstrekkelig til at livskvaliteten kan opprettholdes helt eller delvis til vedkommende dør av andre årsaker.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?
LES OGSÅ: Prostatakreft: Diagnose og forebygging.

Ikke spredt kreft (lokal sykdom)

  • Kirurgisk fjerning av hele prostatakjertelen: Utføres dersom kreften kun er inne i kjertelen og ikke har spredt seg til utsiden av den eller spredt seg til fjernere områder (metastasert). Man bør heller ikke ha passert 70 år eller ha PSA over 15 (15-20) skal man velge å gå for å fjerne hele kjertelen.
    Det finnes to operasjonsmetoder:
    1. Man går inn fra magen, over skambenet
    2. Man går inn fra området mellom testiklene og endetarmsåpningen. Et område som kalles perineum.
    Under operasjonen tar de ut noen av lymfeknutene først for å se på dem i mikroskop om kreften har spredt seg til dem eller ikke. Har den det så avbrytes operasjonen. Operasjonen vil da ikke være til noen hjelp. Kun øke risikoen for kjedelige bivirkninger som impotens og urinlekkasje.
    I Norge utføres operasjonen som kikkhullsteknikk. Flere sykehus benytter roboter til å utføre operasjonen for å øke presisjonen og spare nervene som styrer ereksjonen (ereksjon betyr reisning; stiv penis). Sykehus som benytter robot idag (i 2012) er Aker, Oslo urologiske universitetsklinikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og sykehuset Telemark. Dersom en prostatakreft ikke har vokst utenfor kapselen sin eller spredt seg er det allikevel viktig å ta hensyn til hvor aggressiv kreften er. En snill kreft behøver/bør ikke opereres vekk. Risikoen for impotens og urinlekkasje ved prostatafjerning er veldig stor, så det er svært kjedelig å få forringet livet sitt som følge av en operasjon for en snill kreft som like gjerne kunne følges med jevnlige blodprøver og vevsprøver. Snill kreft anbefales idag heller å følges, og først behandles dersom PSA stiger raskt, det oppstår symptomer eller vevsprøve gir inntrykk av at kreften er i ferd med å endre utseende mot et mer aggressivt uttrykk.
  • Fokal høy-intensiv ultralyd: Kalles også HIFU-behandling, siden metoden på engelsk heter High Intensive Focused Ultrasound. Her fokuseres ultralydbølger til et begrenset område av prostataen for å få større effekt. Metoden er ennå ikke veletablert i Norge, men benyttes ved Oslo urologiske universitetsklinikk som det eneste stedet i Skandinavia (2012). Metoden velges for de pasientene som har gjennomgått strålebehandling, men hvor det senere viste seg at kreften dukket opp igjen (de fikk tilbakefall). Resultatene er lovende, i denne gruppen av pasienter, og bivirkningsrisikoen er mye lavere enn for kirurgi.
  • Stråling: Stråling kan kurere prostatakreft. Andre ganger benytter man stråling bare for å redusere størrelsen på kreften så man får mindre symptomer og dessuten lever lenger. Man kan også bestråle områder som kreften har spredt seg til. Strålemetoden vil derfor nevnes både under dette avsnittet, samt under avsnittet under (lokalavansert cancer), i avsnittet fjernmetastaser/spredning, tilbakefall (oppbluss) og lindrende behandling. Stråling benyttes også i kombinasjon med andre metoder. Settes det nåler inn i prostatakjertelen så kan de benytte disse nålene som blink når man utfører strålingen (brakyterapi). På det viset får man fokusert strålingen mest mulig mot prostataen, og ikke det omkringliggende vevet, og kan derfor benytte høyere doser. Slik høypresisjonsstråling er metoden som foretrekkes fremfor det som kalles standardfelt. Mange får i tillegg hormonbehandling for å redusere testosteronnivået i kroppen (mer om dette under). Akkurat hvem som får hva slags kombinasjon av behandling avhenger blant annet av type kreft (hvor hissig den er), hvor mye den har vokst og hvor gammel og/eller syk pasienten er.

LES OGSÅ: Kan man unngå å utvikle prostatakreft?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Spredt kreft

Lokal spredning (lokalavansert sykdom)

  • Brakyterapi: Her plasseres radioaktive nåler inne i selve prostatakjertelen slik at strålingen blir mest mulig fokusert mot prostataen og sparer vevet omkring. Dette gjør at man kan benytte sterkere stråledoser og at bivirkningene i teorien skulle bli mildere. Man vet for lite til å anbefale eller fraråde denne behandlingsformen så langt (2012).
  • Multimodal behandling: Kombinasjon av stråling, kirurgisk fullstendig fjerning av prostata og lymfeknutene i nærområdet og hormonbehandling.
  • Hormonbehandling: Hormonbehandling gitt alene kurerer ikke prostatakreften, men den reduserer kreftens størrelse i tillegg til at den får kreften til å vokse saktere. Hos pasienter med liten størrelse på kreften og hvor det derfor er stor sannsynlighet for at kreften ikke "rekker" å gjøre skade før pasienten dør på "naturlig" vis kan hormonbehandling gis som eneste behandling (må altså ses i sammenheng med hvor gammel pasienten er og/eller om han har andre sykdommer som kan tenkes å forkorte livet). Hormonene det er snakk om er hormoner som hemmer mannens eget testosteron i å virke ved at de setter seg på de stedene av prostataen som testosteronet vanligvis setter seg (blokkerende effekt uten selv å stimulere noenting). Siden testosteron får prostataen til å vokse vil prostataen slutte å vokse når testosteronet blokkeres. I stedet for å operere vekk testiklene (kirurgisk kastrasjon) og fjerne testosteronkilden på den måten (en veldig vanskelig beslutning for mange menn) kan man heller hindre testosteronets virkning ved hjelp av slike hormoner (kjemisk kastrasjon). Hormonell behandling er altså ikke en helbredende, men en bremsende, lindrende og livsforlengende behandling. Eksempler på hormonell behandling mot prostatakreft:
    • Tabletter: Casodex, Flutamid og Eulexin er såkalte antiandrogener og setter seg på de mottakerne på prostatakjertelen som testosteron skulle ha festet seg.
    • Sprøyter: Kalles også LHRH-analoger. Hemmer testosteronproduksjonen. Sprøyten settes hver 4.-13. uke, alt etter hvilket preparat som velges. Eksempler: Procren Depot, Suprefact, Eligard, Enanton og Zoladex. Her er det snakk om en form for kapsler som settes under huden ved hjelp av en sprøyte.
    • Østrogen: Brukes ikke i tablettform, men som sprøyter mtp komplikasjonene. Hemmer testosteronproduksjonen.

Fjernspredning (metastasering)

Dersom det er påvist prostatakreft i lymfeknuter eller andre steder utenfor prostatakjertelen og det umiddelbare nærområdet (lokalavansert) har det ingen vits å fjerne selve prostatakjertelen lenger siden det er kreftceller som har stukket av uansett. Hensikten med å fjerne prostataen er nettopp å hindre slik spredning/rømming. Når spredningen allerede har funnet sted er det unødvendig å fjerne prostataen. Det vil kun medføre risiko for bivirkninger. Og den er stor. Man kan derimot benytte seg av forskjellige kombinasjoner av de ovenfor nevnte metodene for å redusere prostatastørrelsen slik at smerter og vannlating bedres. Man kan også behandle områder som kreften har spredt seg til. Det er også vanlig å utføre en type operasjon som kalles TUR-P, hvor bare de delene av prostataen som ligger like omkring urinrøret fjernes, slik at den delen av kreften som klemmer på urinrøret, hemmer vannlatingen og også truer med å ødelegge nyrefunksjonen kan fjernes og urinstrømmen normaliseres. Cellegift kan også forsøkes, spesielt i de tilfellene hvor sprøytebehandling med de såkalte LHRH-analogene har mislyktes.

  • Prednisolon: Kortison. Lindrer mange former for symptomer. Gis fortrinnsvis i sprøyteform. På grunn av en rekke bivirkninger bør andre løsninger være prøvd ut først.
  • Zometa (fosfattilskudd): Benyttes når kreften har spredt seg til skjelettet og for å redusere sannsynligheten for at det oppstår komplikasjoner i form av stress-brudd og for å lindre smerter.
  • Stråling
  • Hormonbehandling
  • TUR-P
  • Annet: Antidepressiva, kvalmestillende, smertestillende, avføringsmidler, ernæringstilskudd, blodtransfusjon m.m.

Behandling av tilbakefall (oppbluss)

  • Cellegift. Når hormonbehandling ikke har hatt effekt.
  • Stråling
  • Operasjon, helt eller delvis fjerning av prostata
  • HIFU: Fokal høy-intensiv ultralyd (se over)
  • Kryoterapi (frysing)

Snill prostatakreft: Vente og se

Kreft har mange uttrykksformer. Noen er aggressive og må behandles umiddelbart. Metoden da avhenger som du har lest over, av om kreften fortsatt bare befinner seg lokalt, om den har spredt seg til nabolaget (direkte innvekst) eller om den har spredt seg til steder lenger unna via blod eller lymfe. Andre tilfeller av prostatakreft  er "snille" og vokser sent eller forsvinner "av seg selv" (immunsystemet tar hånd om dem). På grunn av at det er så vanlig å få alvorlige bivirkninger ved prostatafjerning er det anbefalt å ikke operere vekk snill prostatakreft, men heller vente å se om den utvikler seg i aggressiv retning. Man må i så fall regelmessig følge med på PSA-verdien, hvordan prostatakjertelen kjennes ut (regelmessige legekontroller hvor legen kjenner på prostataen) og vevsprøver, og selvsagt ta kontakt ved økende symptomer (økende vannlatingsplager, skjelettsmerter). Ved endringer i symptomer, PSA eller prostataundersøkelse henvises man for vevsprøve. Vevsprøven ses på i mikroskop. Er kreften blitt mer aggressiv anbefales behandling. Mange opererer vekk prostataen unødvendig og kunne unngått kjedelige bivirkninger som impotens og urinlekkasje og heller dødd med kreften og ikke av den.

PROSTATABIOPSI: Vevsprøve av prostataen tas via endetarmen ved at det "skytes" en nål gjennom tarmveggen og inn i prostatakjertelen som ligger tett inntil. Vevsprøven ses på under mikroskopet av patologer. Patologen kan se om det er kreft eller ikke og, dersom det er kreft, om kreften er snill eller hissig. Er den snill anbefales det å avvente operasjon og heller følge med på symptomer, PSA og ta regelmessige vevsprøver og heller fjerne prostataen om det skjer en utvikling i mer hissig retning.


 

Prognose

Det er vanskelig for en lege å si noe helt sikkert om leveutsiktene for en person som har fått kreft. Dette gjelder enten kreften har spredt seg eller ikke. Når det gjelder prostataen, dersom de bare finner kreft i selve prostataen og ikke i vevet rundt (ikke vokst seg gjennom prostatakledningen) og heller ikke i de omkringliggende lymfeknutene (de tas ut for undersøkelse når prostataen fjernes) så har man selvsagt et mye større håp enn om spredning er påvist. Men også den som kun fikk påvist kreft innenfor prostaten går til regelmessige kontroller. Dette gjør de fordi man aldri kan være helt sikker på at kreftceller ikke rakk å spre seg før prostataen ble fjernet. Spredningen behøver ikke å synes på bilder, eller på PSA-verdien eller gjennom symptomer før det har gått litt tid og kreften har rukket å vokse litt på det nye stedet. Siden man ikke vet med sikkerhet om kreften rakk å spre seg eller ikke, selv om det under operasjonen og på bilder ser ut som om kreften bare fantes i prostataen, må man vise til hvordan det vanligvis går med pasientene. Man bruker da kunnskapen fra tidligere erfaringer. Man arbeider derfor med prognoser og såkalt sjanse for å leve 10 år etter diagnosetidspunktet.

Dersom man sjekker 10 år etter operasjonen vil man kunne observere følgende:

  • LOKAL KREFTSYKDOM: Dersom kreften fortsatt var innenfor kapselen til prostataen når den ble oppdaget og operert: 96 % av pasientene lever fortsatt (4 % hadde altså rukket å få spredning uten at det var mulig å se det på diagnosetidspunktet, eventuelt at de ikke kalrte å få med all kreften i operasjonen).
  • LOKALAVANSERT KREFT: Dersom den hadde rukket å spre seg, men bare til området like utenfor kjertelen og ikke fjernt avsted via lymfe eller blodbanen: 82 % var fortsatt i live.
  • METASTASERT KREFT: Dersom den hadde rukket å spre seg via lymfe eller blod: 30 % var fortsatt i live. Det er viktig å være klar over at det finnes behandling som lindrer og forlenger livet, og for eldre pasienter kan dette være nok til at man rekker å dø av "naturlige" årsaker i stedet.

LES OGSÅ: Hva er kreft, svulst, tumor og metastase?

Forfatter: Pål Branæs

Referanser:

  1. Helsedirektoratet

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon