Prostatakreft: Diagnose og forebygging

Sist endret: 16.04.2019




Hvorfor er prostatakreft så vanlig? Kan man gjøre noe selv for å unngå det? Hvordan finner legen ut om jeg har fått prostatakreft og ikke godartet prostataforstørrelse?


Om prostataen

Prostataen kalles også blærehalskjertelen. Den skiller ut væske som blander seg med sædcellene fra testiklene og væske fra sædblærene.

Som tegningen viser passerer urinrøret gjennom selve prostatakjertelen. Det betyr at urinrøret kan bli klemt sammen i større eller mindre grad dersom prostataen vokser. Spesielt dersom den vokser som følge av alderen. Vokser prostataen som følge av at det har gått kreft i den så er det ikke sikkert det går ut over vannlatingen med det første. Grunnen til dette er at kreften som regel oppstår et stykke unna urinrøret, mens godartet og aldersbetinget prostatavekst også starter omkring urinrøret, i senter av kjertelen.

Symptomene som oppstår når prostataen klemmer på urinrøret, enten det er av god- eller ondartet årsak er at urinstrålen blir svak, akkurat som når vi klemmer på en vannslange, men også at det er vanskelig å starte og stoppe vannlatingen. Det blir vanskelig å tømme urinblæren fullstendig, slik at det blir leggende igjen urin i blæren i større eller mindre grad. Dette betyr igjen at det tar kortere tid før man må på do igjen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen


PROSTATAUNDERSØKELSE: Via endetarmen kan legen kjenne på prostataen om det er kuler i den (krefttegn), om den har vokst fast til vevet omkring (krefttegn), om den er vond (betennelsestegn) eller om den "bare" er  jevnt, glatt forstørret og er bevegelig i motsetning til fastgrodd (aldersbetinget godartet svulst/prostataadenom). Prostataundersøkelsen alene er for usikker til å stille noen diagnose. Man må også ta hensyn til om det er andre i familien som har hatt prostatakreft, hvilke symptomer man har og hva blodprøven PSA viser. Hvis PSA er veldig høy eller stiger raskt kan man bli henvist til urolog for å ta vevsprøve (biopsi), eventuelt etter et MR-bilde av prostataen først, men å ta PSA blodprøve av noen som ikke har vannlatingssymptomer (se over) er ikke  anbefalt, siden er forhøyet prøve ene og alene ikke behøver å bety kreft. Man kan med andre ord bli unødvendig skremt av prøvesvaret, og i verste fall unødvendig operert.

Dersom legen får mistanke om kreft etter å ha kjent på prostataen henvises også til urologen for å ta vevsprøver, selv om han ikke har symptomer og selv om PSA-prøven er normal.

Dersom PSA er lav, legen ikke har kreftmistanke etter å ha kjent på prostataen og det ikke er arvelighet for prostatakreft i familien er det sjelden nødvendig å henvise til urolog selv om prostataen er forstørret og gir vannlatingsplager. Da starter man derimot opp med medisiner som får prostatakjertelen til å krympe slik at vannlatingen bedres igjen (mindre klem omkring urinrøret). Går ikke dette kan man heller henvises til urologen i annen omgang for prostataoperasjon , hvor man høvler vekk de delene av prostataen som ligger omkring urinrøret.

Forskjellen på godartet og ondartet prostataforstørrelse


LES OGSÅ: TUR-P: Operasjon av prostataen via urinrøret

GODARTET PROSTATAFORSTØRRELSE: Hele kjertelen vokser seg stor. Dette er en normal prosess hos alle menn. Når legen kjenner på prostataen kjennes ingen knuter og den er ikke fastvokst til vevet omkring.


PROSTATAKREFT: Prostatakreften utvikler seg ofte et stykke unna urinrøret, slik at vannlatingen behøver ikke å bli tregere og strålen tynnere eller spre seg før et stykke ut i forløpet. Dette fordi urinrøret holder seg åpent. Derimot er det enklere for legen å kjenne den med en finger via endetarmen. Man skal derfor ikke vente med å undersøke prostataen til vannlatingen er påvirket, men gjøre det til en vane å for eksempel kjenne på den ved hver helsesjekk (årlig). PSA kan man også ta regelmessig, men det er viktig å vite at en høy PSA ikke behøver å bety at man har prostatakreft. Mistanken om kreft krever både suspekte funn når man kjenner på prostataen og eventuelt arvelighet og andre symptomer i tillegg. Det er derfor ikke sikkert man henvises for vevsprøvetaking hos urolog om det bare er PSA som er litt forhøyet og alt annet ellers er normalt. Det som man heller bør gjøre er å følge PSA over tid for å se om den stiger og hvor raskt den eventuelt stiger. Samtidig følger man opp med endetarmsundersøkelser. Stiger PSA raskt eller mye eller legen kjenner kreftsuspekte forandringer i tillegg, da først kan man henvise til vevsprøvetaking. Grunnen til at man ikke bør henvise for tidlig er at omkring en tredel av alle menn over 50 har lite aggressiv kreft i prostataen, dvs kreft som enten kroppen tar hånd om selv eller som vokser så sakte at man dør med den og ikke av den. Dersom mannen henvises for vevsprøvetaking på svakt grunnlag (ikke særlig høy PSA og en PSA som ikke stiger i verdi, ikke har knuter på prostataen, ingen suspekte symptomer og ikke arvelighet for det) og det i vevsprøven påvises kreft så kan bare ordet kreft få mannen til å velge å la seg operere for å få den vekk. Dette er forståelig, fordi vi har lært at kreft er forenlig med døden. Men det er det altså ikke. Finner man en lite aggressiv kreft ("snill" kreft) bør man følge den med regelmessige vevsprøver og PSA-prøver i stedet for å fjerne hele prostataen med stor fare for impotens og inkontinens.

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Symptomer på prostatakreft kan variere, men ett eller flere av følgende symptomer er vanlig:

  • Endret vannlating: Tregt å starte (småskvetting før strømmen starter) og stoppe (etterdrypp). Blæren tømmes heller ikke helt slik at man må snart på do igjen (opp flere ganger om natten). Dette symptomet har man også ved den aldersbetingede og godartede formen for prostataforstørrelse (prostataadenom).
  • Blod i urinen: Dette ses ikke bare ved prostatakreft, men kan også være normalt, skyldes betennelser eller sykdom/kreft i nyrene. Uansett skal man kontakte lege dersom man ser blod i urinen.
  • Generelle kreftsymptomer: Ufrivillig vekttap, tretthet og lav blodprosent.
  • Spredningssymptomer: Har kreften spredt seg til skjelettet får man smerter derfra, f eks nyoppståtte smerter fra ryggen.

LES OGSÅ: Blodprøven PSA og forskjellen på godartet og ondartet prostataforstørrelse.

Forebygging

Man har aldri noen garanti for å gå helt klar av prostatakreftrisikoen. Risikoen øker med alder og også dersom andre menn i familien (far, brødre, bestefar) har hatt prostatakreft. Arven får man ikke gjort noe med, mens livsstilen kan man endre dersom de man har arvet genene fra ikke passet like godt på helsen sin som man burde.

Røyking, overdreven bruk av alkohol (mer enn to glass øl eller vin daglig), for mye kjøtt og/eller for lite frukt og grønnsaker i kosten, samt overvekt og for lite mosjon øker faren (for kreft generelt) og er noe man kan gjøre noe med. Ikke bare reduserer man da faren for prostatakreft, men for kreft generelt. I tillegg reduseres risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneslag, blodpropp, hjerneblødning) og diabetes dersom man gjør grep for å forbedre disse faktorene.

Hva gjelder kostråd for å unngå prostatakreft finnes det ikke andre råd enn å følge de nasjonale kostrådene som myndighetene opplyser om generelt. Man har altså ikke funnet verken medisiner eller mat som forebygger prostatakreft, mens det altså finnes livsstilsfaktorer (røyk, mangel på mosjon) og kost (alkohol, røyk, (samt vitamin E-tilskudd?)) man bør unngå for å redusere kreftfare generelt. Prostatakreft inkludert.

LES OGSÅ: Blodprøve for prostata – Hva regnes som forhøyet PSA?

Det viser seg også at trening gir bedre prognose for de som allerede har prostatakreft:

LES: Fysisk aktivitet mot kreft i prostata

Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon