Rødt øye

Sist endret: 15.10.2014




Problemstillingen "rødt øye" er svært vanlig hos fastleger og legevakter. Årsakene varierer fra akutte skader og infeksjoner til uoppdagede giktsykdommer. Faresignalene er blant annet redusert syn, lysskyhet og smerte, spesielt hvis symptomene er ensidig.

 


 


Kort om øyets oppbygning

øyets anatomi


ØYETS ANATOMI: Foran pupillen (den svarte åpningen lyset skinner gjennom for å treffe netthinnen i bakkant) finner vi hornhinnen (cornea). Den er helt blank så lenge den ikke er syk. Man kan se den såvidt fra siden, men ikke forfra. Når den er syk kan vi se der den fester seg på det hvite (se under hornhinnebetennelse/skleritt nedenfor). Rundt den svarte pupillen har vi øyefargen, eller iris/regnbuehinnen vi kaller den. Det hvite på øyet kalles sklera/senehinnen, og denne hinnen går over til hornhinne foran pupillen. Bak øyelokkene finnes en tynn slimhinne som kalles konjunktiva. 


Årsaker til røde øyne

KONJUNKTIVITT (øyekatarr)

Dette er svært vanlig. Spesielt hos småbarn. Dette er en betennelse i slimhinnen som finnes bak øvre og nedre øyelokk. Det er dette vi kaller for øyekatarr. Det røde strekker seg litt innover det hvite på øyet (sklera/senehinnen). Øyekatarr forårsaket av bakterier (bakteriell konjunktivitt) kan behandles med antibiotika øyedråper. Les mer om øyekatarr, hvordan skille virus fra bakteriell og om behandling her.
Sopp er et annet alternativ. En dyrkning av innsendt tårevæske vil kunne avdekke disse tilstandene.
Mekanisk påvirkning som ved kontaktlinser, støv, eller vind skal også nevnes, samt irriterende øyedråper og stress som lite søvn.
Allergi er en veldig vanlig årsak, men det må da være kløe i tillegg og man har gjerne en erfaring med hva som kan utløse reaksjonen.
Mer uvanlige årsaker er nedsatt tåreproduksjon som følge av sykdom i tårekjertelen eller den revmatologiske sykdommen Sjøgrens syndrom hvor man måler tåreproduksjonen med en metode som kalles Schirmers test.
Infeksjon i huden omkring øyelokkene (blefaritt/øyelokksbetennelse) eller i tårekjertlene kan gripe over på øyet.
Noe som er veldig viktig er å skille denne type rødme (konjunktival rødme, dvs området rundt regnbuehinnen er spart) fra den vi kaller for såkalt ciliær type injeksjon (bare området nært regnbueginnen er rødt).

LES OGSÅ: Røde, sviende øyne: Øyelegen kan utrette mye mer enn fastlegene.


Bakteriell konjunktivitt ser slik ut:


 

 

BLØDNING

 

Dette kalles også hyposphagma og er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand, men kan for de som benytter blodfortynnende være et signal om at dosen er for høy. Dersom det er smerter, redusert syn eller lysskyhet i tillegg kan det dreie seg om andre tilstander og man må søke lege eller optiker øyeblikkelig! Oppstår blødningen som følge av en skade skal man alltid tilses av lege.


 

 

KERATITT (hornhinnebetennelse)

 

Dette oppstår når hornhinnen er inflammert. Hornhinnen sitter foran regnbuehinnen og pupillen som en glasskuppel, og fester seg på det hvite på øyet. Akkurat i festepunktet blir det rødt.
Årsakene er bakterier, virus, sopp, allergi eller mekanisk påvirkning.
Det meste av det hvite på øyet er spart. Det blir mindre og mindre rødt jo lenger vekk fra regnbuehinnen du kommer. Ser du bak øyelokket skal det ikke være rødt der (konjunktivitt) selv om man kan ha begge typene av rødme samtidig (keratokonjunktivitt, som ved snøblindhet/sveiseblink; smertefullt, men går over av seg selv).

Symptomene ved hornhinnebetennelse (keratitt) er tåreflod som ved konjunktivitt, men smertene er mye mer uttalte. Smertene føles som sitter i dypet av øyet og kan stråle ut mot tinning, panne eller kjeven. Smerten ved konjunktivitt er lik den man får ved tørre øyne, dvs sårhet eller følelse av sand på øyet.
Ved hornhinnebetennelse får man nedsatt syn og man synes lys blir ubehagelig (lysskyhet). Legen vil kunne oppdage denne tilstanden ved å dryppe fargevæske i øyet og deretter lyse på øyet med et spesielt lys i et mørkt rom. Fargevæsken vil samle seg i de små hornhinneskadene som betennelsen har skapt. Når legen vasker vekk fargestoffet vil rester bli igjen i gropene hvilket kan ses når legen lyser med en spesiell lykt mot øynene etterpå. Har du ikke hornhinnebetennelse vil ikke noe av fargestoffet fanges i noen grop i hornhinnen. Da vil ikke legen se noen ansamling av fargestoffet fluorescein når han lyser etterpå. Også ved denne typen rødt øye så sender legen prøve til dyrking (tårevæske). Hornhinnebetennelse må identifiseres og behandles tidlig så den ikke går i dypet og gir varig nedsatt syn. En annen grunn til at ciliær injeksjon må tilses av lege snarest er for å utelukke regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt); en tilstand som krever straksbehandling og som ofte ses hos mennesker med gikt. Noen ganger er dette måten gikten blir oppdaget på. Er allmenntilstanden påvirket i tillegg til smerter og nedsatt syn kan det dreie seg om akutt grønn stær (akutt glaukom) som også må behandles umiddelbart. Legen kan måle øyetrykket på kontoret. Akutt glaukom vil si at trykket i øyekammeret har blitt brått forhøyet. Det rammer bare ene øyet, oftest når det er mørkt ute og pupillen må utvide seg, gir sterke smerter i øyet (og evt hodet) og man kan oppleve regnbuefarger når man ser på vanlig (hvitt) lys,


 

SKLERITT

Betennelse på sklera (det hvite på øyet) – skleral type injeksjon. Sklera er en tykk senehinne som beskytter øyeeplet. Rødmen i dette tilfellet (bildet) er lokal. Den er mye mindre uttalt enn en blødning. Smerten ved skleritt er intens og konstant, men kan forverres ved bevegelse av øyet.Også denne tilstanden ses hyppigere hos pasienter med giktsykdommer. Smerten er så intens at det er naturlig å søke lege. Behandlingen er kortisondråper, f eks Spersadex, i 1-2 uker, med legekontroll deretter (tidligere dersom ingen effekt eller det tiltar). Tilstanden medfører henvisning til øyelege da den kan gripe over på andre deler av øyet. En utredning for blant annet giktsykdommer hører med. Behandlingen er med betennelsesdempende, kortison eller immundempende medisin. Antibiotika har ingen hensikt da det ikke er mikroorganismer som forårsaker lidelsen.


 

IRIDOCYCLITT (regnbuehinnebetennelse)

Iridocyclitt Betennelse av regnbuehinnen. Legg merke til det røde like omkring regnbuehinnen. Dette kalles ciliær injeksjon og ses også ved hornhinnebetennelse. Ved ciliær injeksjon (rødme omkring regnbuehinnen, mens resten av det hvite er spart) er det nesten uten unntak aktuelt for fastlegen/legevakten/optikeren å henvise eller ringe til en øyelege umiddelbart. Også ved regnbuehinnebetennelse oppstår sløret syn, lysskyhet og smerter, men dessverre kan symptomene være váge. Så langt er det altså ikke lett for en fastlege å skille tilstanden fra en hornhinnebetennelse. Men et par momenter kan hjelpe fastlegen. For det første vil man ved hornhinnebetennelse (keratitt) se betennelsen i hornhinnen ved fluoresceinfarging av øyet. Det gjør man ikke ved regnbuehinnebetennelse. Har tilstanden fått lov å stå litt kan man ved regnbuehinnebetennelse dessuten se at pupillen er ujevn og ikke krymper ved belysning. I så fall betyr det at utsondret puss (verk) har limt regnbuehinnen fast til linsen bak eller hornhinnen foran. Dette må unngås. Derfor er dette en øyeblikkelig hjelp – tilstand. Generelt er det slik at om en øyeplage er ensidig og innebefatter smerte, lysskyhet og spesielt redusert syn så må fastlegen i det minste ringe en øyelege.



FREMMEDLEGEME PÅ ØYET

Svært vanlig hendelse. En flis eller metallsplint fyker inn på øyet før man rekker å blunke. Spesielt metallsplinter (f eks metalldreiing kan trenge gjennom hornhinnen. Her er det smerter, lysskyhet og sterke smerter, hvilket er de nevnte faresignalene, men så er jo skademekanismen her åpenbar så man vet det ikke dreier seg om en av tilstandene so kan medføre varige forandringer (slik som regnbuehinnebetennelse). Her kommer pasientene blunkende eller med øyet lukket med hånden over. Det kan være svært vondt og det er en lettelse å få dråper med bedøvelse på øyet. Etter få minutter er man da smertefri og legen kan skrape ut fremmedlegemet. Fremmedlegemet finnes ved hjelp av fluoresceinfarging hvis nødvendig. Etterpå må man benytte øyedråper med antibiotika noen dager for å hindre at det går infeksjon i den skadede hornhinnen.


 

EPISKLERITT

Episkleritt Som regel "kakestykkeformet"/sektorformet rødme uten nødvendigvis smerte eller ubehag og synet er upåvirket. Det kommer bare plutselig, selv om mange husker å hatt utbrudd av det før. Om det ikke allerede er kjent bør man være våken på at det kan være en underliggende giktsykdom hos disse pasientene. Tilstanden er nemlig autoimmun. Behandlingen er derfor kortisondråper.

LES OGSÅ: Kan stivheten skyldes gikt (bindevevssykdom)?

I disse tilfellene må man ikke til en øyelege i hui og hast, men fastlegen kan behandle det med kortison øyedråper (Spersadex) og ta pasienten inn til kontroll et par uker senere. Ved den alvorlige tilstanden regnbuehinnebetennelse, som krever henvisning til øyelege umiddelbart, var blant annet rødmen annerledes (helt inntil regnbuehinnen) og det foreligger i det minste noe symptomer, og de er av den bekymringsverdige typen, dvs redusert syn, lysskyhet og plager/smerter.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon