Røykebein

Sist endret: 20.11.2011




Får du vondt eller nummenhetsfølelse i bena når du går tur? Blir de bleke og kalde i tillegg? Finn ut om det er røykebein og om du må behandles.

 

Dette er røykebein

En blodåre ned til bena kan gå tett akkurat som en blodåre til hjertet eller hjernen. I bena forårsaker dette smerter under gange, mens i hjertet og hjernen oppstår angina og drypp i stedet. Blir en blodåre i benet helt tett oppstår koldbrann. Til sammenlikning oppstår det infarkt i hjertet og slag i hjernen.

ÅREFORKALKNING: Det er åreforkalkning som er årsaken til at blodårene (pulsårene) tetter seg. Den øverste blodåren er helt åpen og tåler hard belastning.

Blodåren under er gått nesten helt tett. Det kommer ikke blod med oksygen frem til muskelen nedenfor dette området og det oppstår melkesyresmerter i musklene når de brukes. I hvile kanskje den får nok oksygen, men så snart den skal brukes oppstår altså smerter. Personen kan da gå et stykke, men må snart hvile for å skylle vekk melkesyren. Deretter kan han gå et stykke igjen før han igjen må hvile. Andre navn for røykebein er derfor "vindustittersyken" eller claudicatio intermittens.

Den nederste blodåren på bildet er helt tett. Her kommer det ikke nok blod frem til å forsyne muskelen med tilstrekkelig oksygen selv i hvile. Det oppstår hvilesmerter og faren for koldbrann og sår er overhengende. Denne personen får tilbud om operasjon med kort behandlingsfrist (les mer under).


CT MED KONTRAST: Ser du nøye etter midt på bildet så ser du at et stykke av den ene blodåren synes dårligere. Dette er fordi det er mindre kontrastmiddel i denne blodåren. Kontrasten er i blodbanen, men denne blodåren er innsnevret og derfor kommer det ikke like mye kontrast til nedenfor. Smerter eller ubehag oppstår i muskler under området hvor blodåren er tett/innsnevret. CT er en god undersøkelse for å påvise hvor fortettingen sitter. MR kan også brukes.


Hva er symptomene på røykebein?

  • Dovenhetsfølelse i huden
  • Smerter eller ubehag under gange
  • Blek hud (men kan bli rød for en periode etter en belastning)
  • Kald hud (men kan bli varm for en periode etter en belastning)
  • Glinsende hud
  • Sprø negler
  • Tykke negler
  • Håravfall på ben og tær
  • Sår som gror sent eller aldri

LES OGSÅ: Er det røykebein? Hvordan stilles diagnosen og hva er behandlingen?

Hvem får røykebein?

Ting som bidrar til røykebein er først og fremst røyking, men også høyt blodtrykk, høyt kolesterol, arvelig disposisjon, overvekt, diabetes, inaktiv livsstil og høy alder.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

Hvordan behandles røykebein?

Tette blodårer i bena kan blokkes ut dersom kirurgene kommer frem med utblokkingsutstyret helt dit hvor det trange partiet er. Dersom forsnevringen sitter i et område hvor blodåren er blitt for tynn kommer de ikke helt frem med utstyret. Da må de gjøre en bypass som betyr at de legger en blodåre rundt det trange partiet. De som ikke trenger operasjon må trene overkropp eller spasere 30 minutter fem ganger i uken. Merk at det har vist seg like effektivt å trene overkroppen som underkroppen. Poenget er at man får i gang sirkulasjonen. Om man går er det viktig å gå til man får vondt pluss litt til. Dette trener nemlig musklene opp til å fungere på mindre oksygen, gjør at blodet transporterer oksygenet bedre og åpner pasientens egne bypassblodårer (såkalte anastomoser).

Røyken må kuttes, blodtrykk, kolesterol og eventuelt blodsukker justeres og overvekt reduseres.

Ikke glem å sjekke resten av kroppen

Det er svært viktig at pasientens øvrige hjerte-kar status undersøkes. Åreforkalkningen befinner seg ikke bare i bena. Man må dessverre regne med at det er like dårlig stilt i blodårer rundt hjertet og i eller opp til hjernen. Det må livsstilsendring til, blodfortynnende (Albyl-E), kolesterolsenkende og som regel også blodtrykkssenkende og eventuelt diabetesmedisin til.

LES OGSÅ: Høyt blodtrykk gir ikke symptomer før det er for sent

BLOKKING: 1. Åreforkalkning i veggen. 2. En ballong kledt med et metallgitter føres inn til det forkalkede området. 3. Ballongen blåses opp. Dette utvider samtidig stentet som ligger rundt. Forkalkningen, som er myk, klemmes sammen og pakkes inn mot blodåreveggen. 4. Ballongen tømmes for luft og blir mindre. Da kan den trekkes tilbake og ut av stentet som blir værende. Det holder seg utspent og sørger for å holde åreforkalkningen på plass. Blodsirkulasjonen er åpnet.


BYPASSOPERASJON: En bypassoperasjon går ut på at det legges en blodåre rundt det tette området. Det finnes også naturlig forekommende bypassarterier i kroppen vår. Når det begynner å gå tett et sted styres blodstrømmen gjennom disse i stadig større grad. Blod som ellers tok veien langs den store blodåren kan ta veien om mindre blodårer som går forbi stedet som er i ferd med å tettes. Ved å stadig trene øker du blodsirkulasjonen og trener dermed opp de små bypassarteriene du har til å ta imot større del av sirkulasjonen. Dette er en av grunnene til at trening hjelper, selv om det gjør vondt. Figuren viser hvordan det kan se ut etter en bypassoperasjon. Her har de sydd fast en blodåre før og etter det trange partiet.


 

 

Hvordan finner legene ut at det er røykebein som er årsaken til smertene i bena?

Ved å studere bena og lytte til sykehistorien kan legen få mistanke om røykebein. Det neste skrittet for legen er da å kjenne på pulsene i bena eller måle pulstrykket mer nøyaktig ved hjelp av et lite ultralydapparat. Pulstrykket i foten skal være minst 90 prosent av det trykket som måles i underarmen. Det måles altså trykk to steder og disse sammenliknes. Faller trykket i foten til under halvparten av underarmstrykket oppstår smerter ved gange og dette er ofte grensen for hvilke pasienter som prioriteres for helsehjelp (operasjon) innen en gitt frist (mer under).

Hvem bør få målt sirkulasjonen i bena?

  • Alle over 70
  • Alle over 50 med risiko for hjerte-karsykdom (høyt blodtrykk, angina, drypp, hjerteinfarkt, hjerneslag)
  • Alle med gangsmerter
  • Alle med sår som ikke vil gro

Hvem skal opereres for røykebein?

Disse kan bli satt på venteliste

Det er idag lange helsekøer slik at det må være en form for prioritering av de som trenger hjelpen mest. Er man for gammel, har sykdommer som gjør at man ikke klarer å trene seg opp etter operasjonen eller som gjør operasjonen risikabel, om det ikke er påvist stor nok fortetting eller man ikke har smerter under gange så er dette kriterier som gjør at man kan bli satt på venteliste.

Disse kan bli tilbudt prioritert helsehjelp

På grunn av de lange køene må man ha vondt under gange og ikke bare oppleve nummenhetsfølelse eller tretthet fo å kunne prioriteres til operasjon. Legen må også ha påvist en betydelig fortetting (som regel under halvparten av det som måles i underarmen), fått informasjon om hvor plaget du er (f eks fare for sykmelding, redusert funksjon i dagliglivet eller redusert nattesøvn, hvilesmerter, sår eller truende koldbrann). Foreligger slike kriterier blir du vurdert for operasjon. Hvordan er i så fall gangen i dette? Først må fastlegen sende en henvisning. Henvisningen sendes til kirurgisk avdeling som skal vurdere alvorlighetsgrad og nytte av en eventuell operasjon. Avdelingen må avgjøre hvorvidt du skal settes på venteliste eller prioriteres for behandling (operasjon) og det innen en viss dato (behandlingsfrist). Dette er mennesker som ikke ser deg eller undersøker deg og har bare henvisningen fra din lege å vurdere ut i fra. Det er derfor svært viktig at det fremgår av henvisningen hvor alvorlig plaget du er, hvor raskt tilstanden utvikler seg, om du har sår, om pulstrykket i foten er svært lavt osv. Uteblir det vesentlige opplysninger kan du risikere å bli satt på venteliste når du egentlig burde vært gitt en behandlingsfrist for operasjon.

LES OGSÅ: Dine rettigheter som pasient

Hvor lang tid tar det før man kommer til operasjon for røykebein?

Ventetiden er som regel 4-26 uker avhengig av alvorlighetsgraden.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon