Sarkoidose

Sist endret: 16.11.2013




Sarkoidose er en sykdom for de unge (personer under 40 år). Den misforstås ofte som lymfekreft, lungekreft eller tuberkulose på grunn av symptomene den gir. Nattesvette, vekttap, feber og tungpust er ingen uvanlig symptomsammensetning ved sarkoidose. Dette er symptomer mange venter med å gå til legen for. Både feiltolkning av diagnose og det at man venter en stund før legebesøket er faktorer som kan bidra til forsinkelse av diagnosen. CT av lungene eller vevsprøve fra organer med symptomer er viktig for å kunne stille diagnosen.

 


Sarkoidose

SARKOIDOSE: Symptomene på sarkoidose avhenger av hvor de såkalte betennelsesknutene (granulomene) som denne sykdommen gir oppstår. Det vanligste er at granulomene dannes i lungene (lungetuberkulose), derav hoste, tungpust og brystsmerter. Alle kan oppleve nattesvette, slitenhet og vekttap. Oppstår knutene i huden (hudsarkoidose) ses hudforandringer. Knuter i øynene (synsnerven) kan gi problemer med synet. Hjertesarkoidose kan gi en rekke problemer som hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, betennelser eller plutselig død. Nevrosarkoidose kan gi mange diffuse funn. Blodprøver kan vise forhøyet kalkinnhold i kroppen. Tuberkulinprøve kan tas for å utelukke tuberkulose som gir liknende symptomer, røntgen- og vevsprøvefunn. Røntgen kan vise knuter. Ofte tas det røntgen og pusteprøve (spirometri) på et tidlig stadium, når man ikke vet så mye ennå. Man håper rett og slett å finne noe man kan bli litt klokere av med tanke på utredningen. Dette kan gjøre at man ser granulomer som det kan tas vevsprøve av. Mange av sarkoidosepasientene er uten symptomer og mange blir dessuten bra uten behandling. Med mindre man er veldig syk eller har hatt sykdommen lenge så avventer man derfor helst behandling. Behandlingen består av kortison eller cellegift, dvs immundempende behandling.


 

Hva er sarkoidose?

Årsaken er ukjent, men man mener både gener og faktorer i miljøet har betydning for utvikling av sykdommen. Noen mener bakterier kan medvirke til sykdomsutviklingen, men man har ikke klart å finne ut hvilke typer bakterier. Med andre ord så kan de som er genetisk disponert for det utvikle sarkoidose dersom de utsettes for de rette miljøfaktorene, deriblant visse typer bakterier.

Det man vet er at det dannes såkalte granulomer, dvs bindevevsknuter bestående av kjempesvære eller omgitt av hvite blodlegemer. Dette må man ha mikroskop for å kunne se. En vevsprøve fra det området som røntgenanalysen eller den kroppslige undersøkelsen har fått frem er derfor nødvendig. Ethvert organ i kroppen kan være rammet av disse granulomdannelsene, men hyppigst ser man det i lunger (lungesarkoidose), lever, hud, øyne og i lymfeknuter (spesielt i brysthulen).

Granulomene kan slå seg sammen og kan da ses om dette skjer f eks i huden (hudsarkoidose).

Sarkoidose onlinelege
LUNGESARKOIDOSE: Det ble tatt et bilde av lungene til en pasient med tungpust og brystsmerter som viste flekkvise forandringer. De tok en vevsprøve og la den under miskroskopet og fikk da se at de flekkvise forandringene var granulomer. Da gjelder det å finne ut granulomet var en følge av tuberkulose eller sarkoidose, siden begge tilstander kan gi hoste, tungpust, nattesvette, vekttap og sykdomsfølelse. Tuberkulinprøven viser om det er tuberkulose eller ikke.


Hva er symptomene på sarkoidose?

Granulomene forårsaker hoste, tungpusthet og brystsmerter dersom de opptrer i lungene. Brystsmerter kan også oppstå dersom granulomene dannes i hjertet. Synsbesvær. Generell sykdomsfølelse som feber og nattesvette, samt vekttap og slitenhet uten at man finner noen forklaring. Noen  får ledd- og muskelsmerter. Noen får også en type utslett som kalles erythema nodosum, eller knuterosen, som er røde, ømme knuter fortil på leggene som oppstår som følge av betennelse. Knuterosen er derimot ikke typisk for sarkoidose. Det ses ved mange andre tilstander også, og behøver heller ikke ha med sykdom å gjøre. På grunn av nattesvette, feber og vekttap tror mange leger at de står overfor en person med nyoppdaget lymfekreft, siden dette kan opptre på denne måten. Tuberkulose og lungekreft også.

Samtidig funn av forstørrede lymfeknuter i lungen + knuterosen + leddsmerte = Løfgrens syndrom.

LES OGSÅ: Kan jeg ha fått sarkoidose?

Hvordan stilles diagnosen sarkoidose?

For å finne ut om det er sarkoidose man har må man gjerne ha litt flaks. Man velger undersøkelse basert på symptomer. Det fører gjerne til et lungerøntgen. Der ser man bindevev, hvorpå man kanskje tar et CT og får en bedre oppløsning på det hele og dessuten vet hvorfra man skal ta vevsprøver, som er det neste skrittet. Har vedkommende hudforandringer kan vevsprøven tas derfra. De vil også vise betennelsesknuter (granulomer) om de skyldes sarkoidose. Granulomene kan oppstå i nesten hvilket som helst tenkelig organ, så sarkoidose kan derfor etterlikne så mange andre tilstander at det kan ta lang tid før man finner ut av hva det er.

Ingen blodprøver er typiske for sarkoidose, dvs man kan ikke ta en bestemt blodprøve og si at det være sarkoidose dersom den er unormal. Husk at granulomene kan slå seg ned i alle organsystemer og kan forstyrre organets funksjon og dermed påvirke mange blodprøver. Man må se på symptomer, sykehistorie og blodprøvesvar under ett og få mistanke nok til å ta bilde, eller biopsi (vevsprøve). Skulle man trekke ut noe så kan vel kanskje nevnes at blodprøven "reumafaktor" og kalsium kan være økt (granulomene lager D-vitamin og D-vitamin øker oppsugingen av kalsium fra tarmen), men det kan de være ved en rekke andre lidelser også. Senkningen er økt, som ved så mange andre tilstander. Et enzym som kalles ACE er økt (angiotensin-converting enzyme). Tuberkulinprøve bør tas for å utelukke tube rkulose.

Røntgenbilde viser forstørrede lymfeknuter og bindevevsforandringer. Det er viktig å ta bildet for å utelukke lungekreft også, siden dette kan gi tilvarende symptomer.

LES OGSÅ: Hva er symptomene på lungekreft?

Biopsien gir den endelige diagnosen.

LES OGSÅ: Viser pusteprøven (spirometrien) at jeg har emfysem?

Hvordan går det med dem som har fått sarkoidose?

Sarkoidose går over av seg selv hos mange. Man ser derfor an litt før man starter med behandling. Ikke minst fordi behandling kan øke faren for at man får oppbluss senere i livet. Det er noen få som dør av den og det er noen få som får varige organskader. Det er viktig å finnne dem som får gradvis forverring med tiden slik at de får kortison for å hindre disse organskadene. De med mild sykdom bør ikke behandles siden kortison i de dosene som kreves ved denne sykdommen gir flere bivirkninger enn de sykdommen gir.

Behandling og utredning skal foretas av spesialist.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon