Sengevæting (enurese)

Sist endret: 22.02.2020




Sengevæting kan skyldes at kroppen ikke produserer nok av hormonet vasopressin. Det kan også foreligge andre årsaksforhold som arvelig disposisjon eller redusert blærekapasitet. Det er vanlig at barn opp til 5-års alder ikke klarer å holde på urin, men etter fylte 5 år vil dette bli sett på som enurese, dvs ufrivillig sengevæting. Det finnes gode behandlingsmetoder uten kjente bivirkninger. Det er viktig at foreldre og foresatte ikke erter barnet eller blir sinte når uhellene oppstår. Barn kan føle på skam og skyld eller bli lei seg etter uhell.


Enurese betyr ufrivillig vannlating.

Om enurese

Frem til 5-års alder ansees det som normalt at barna ikke klarer å holde på urin. Om dette fortsetter etter fylte 5 år blir det sett på som enurese. Når urinblæren er full sender dette signaler til hjernen, men barn som strever med sengevæting våkner ikke av at de føler seg tissetrengt. Enuresebegrepet deles inn i to undergrupper; primær enurese betyr at barnet ikke har unngått ufrivillig vannlating i sammenhengende 6 måneder av gangen i løpet av livet, sekundær enurese betyr at barnet tidligere har hatt full kontroll over blæren og våknet om blæren var full, men at dette på et tidspunkt endret seg. Mange barn blir lei seg eller kan føle på skam om de våkner og madrassen er våt. Om barna ikke får hjelp til å håndtere situasjoen kan det føre til dårlig selvbilde på sikt. Det er viktig å møte barna med forståelse og anerkjennelse fremfor sinne, erting eller stikkende undertoner samme hvor sliten og oppgitt man kan bli når ting trekker ut i tid. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Årsaker

Sengevæting kan skyldes at kroppen ikke produserer nok av det urinregulerende hormonet vasopressin. Dette fører til at barna lager mer urin på nattetid og blærekapasiteten ikke er stor nok til å holde på urinen gjennom natten. Hos noen få av barna kan forstoppelse være en bakenforliggende årsak fordi urinblæren blir trykket på av avføring som hoper seg opp i tarmen. Noe forskning på temaet har vist at barna som strever med sengevæting, men ikke er plaget med ufrivillig vannlating på dagtid, kan ha redusert blærekapasitet. Arv spiller også en rolle. Om en av foreldrene var sengevætere som barn er det 45% sjanse for at deres barn opplever samme problem og risikoen øker til 75% om begge foreldrene slet med denne problematikken.

Behandling

Det finnes medikamentell behandling som kan gis fra 5-års alder. Dette er tilskudd av antidiuretisk hormon, denne medisinen reduserer produksjonen av urin på nattetid. Medikamentet Minirin kan gis på blå resept og er en smeltetablett som gis før sengetid. Barnet skal ikke drikke noe de siste timene før medisinen tas og unngå drikke de neste 8 timene. Barnet kan stå på behandlingen i 3 måneder, før det anbefales at man tar en ukes pause. Om sengevætingen kommer tilbake kan man starte en ny behandlingsperiode. Denne behandlingen har ingen kjente bivirkninger, men om man ikke ønsker at barnet skal stå på medikamentell behandling over lengre perioder, kan dette medikamentet være til god hjelp om barnet skal reise bort eller sove på steder hvor det er mindre trygge rammer. 

Det finnes også alarmapparater som er utviklet til madrass eller barnets truse, disse utløses av fuktighet i madrassen eller i undertøyet. Alarmen vekker barnet og gradvis venner det seg til å våkne på nattetid for å gå på toalettet. Dette har vist å ha god effekt, men det kan ta noen måneder før man ser resultater. Noen barn sover så tungt at de trenger hjelp av foreldrene til å våkne i løpet av natten for å gå på toalettet. Behandling med alarm ser ut til å redusere sjansen for at problemet vender tilbake. Men det er viktig at behandlingen gjøres i godt samarbeid med barnet og foreldrene, dette krever motivasjon i familien. Skal behandlingen ha effekt må barnet stå opp å gå på toalettet hver gang alarmen varsler.

Prognose

For de fleste går problematikken over av seg selv uten behandling. Omtrent 1 av 200 personer vil oppleve at tilstanden følger med inn i voksenlivet. Det kan likevel være viktig for barnet å få hjelp selv om enurese ofte går over av seg selv, fordi problematikken kan føre til redusert livskvalitet. Mange kan synes det er vanskelig å skulle overnatte hos venner.  Enurese kan skade barnets selvbilde og gjøre at de strever med å få god selvidentitet. I tillegg øker risikoen for depresjon og problemene kan også føre til at barna begynner å streve både sosialt og på skolen. Noen barn opplever også å bli straffet fordi foreldrene mangler forståelse for problematikken. Enurese øker også sjansene for psykiske vansker senere i livet.

Forfatter: Mari Elisabeth Aarøe
Medforfatter og medisinsk redaktør Pål Henrik Branæs

Kilder: helsebiblioteket.no, oslo-universitetssykehus.no, tidsskriftet.no


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon