Shaken baby syndrom

Sist endret: 11.02.2020




Noen babyer og småbarn blir utsatt for mishandling i form av "filleristing". Dette gjør at barna tilsynelatende "sovner", men det finnes dokumentasjon på at slik risting kan gi barna alvorlige hjerneskader. Over 10% av ofrene dør og over halvparten får nevrologiske senskader. Deler av fagmiljøet stiller spørsmål ved diagnosen Shaken baby syndrom og mener at triaden av skader i seg selv ikke kan avklare skyldspørsmålet i en eventuell straffesak, fordi det finnes sykdommer som kan gi samme symptomer og funn.

 

Om Shaken baby syndrom

Shaken baby syndrom har i mange år vært en anerkjent betegnelse på hjerneskader hos småbarn som skal ha blitt utsatt for "filleristing". Konsekvensene som er observert hos disse barna er ulike skader på hjernen, i tillegg til blødning på netthinnen i øynene samt blødninger mellom den ytterste harde hjernehinnen og den indre myke hjernehinnen (disse tre funnene omtales som "triaden"). Det har vært antatt at kraften av en voksen persons "filleristing" av barnet er tilstrekkelig til å skape slike skader og blødninger ved at den myke hjernen støtes mot omkringliggende hardt vev. Nå i senere tid har deler av fagmiljøet både i og utenfor Norge begynt å stille spørsmål ved hvorvidt kreftene som utløses ved risting er nok, eller om barn med disse symptomene også har blitt utsatt for annen type vold mot hodet, som for eksempel slag. Siden Shaken baby syndrom er en diagnose som i stor grad beskriver skademekanisme og også skal brukes i en rettsprosess, reises det nå spørsmål ved om disse hjerneskadene i seg selv er bevismateriale nok til domfellelse av mistenkte. Selve begrepet Shaken baby syndrom er i senere tid byttet ut med "påførte hodeskader".

I 1987 ble det brukt modeller av babyer i en undersøkelse som skulle avdekke om risting ga nok kraft til å skape slike skader i hjernen, denne undersøkelsen avdekket at det krevde andre skademekanismer i tillegg. Professor i nevrokirurgi, Knut Gustav Wester, skrev i 2018 en artikkel hvor han påpeker at disse symptomene også kan komme av en blodansamling under den harde hjernehinnen, kalt subduralt hematom. Noen som typisk skjer ved en slagskade, eller fall. Forandringene kan også være en følge av lidelsen vannhode, som gjør at for mye hjernevæske samler seg i hulrommene i hjernen, hvorpå væsken vil gjøre at trykket i hjernen øker, med blødninger til følge.

Det kan med sikkerhet sies at noen barn blir utsatt for vold og det finnes dokumentasjon på at det er sammenheng mellom risting og hodeskader, men siden dette er et felt det er vanskelig å forske på, oppfyller ikke denne dokumentasjonen kravene til god forskningsmessig standard. Når barn har fått diagnosen Shaken baby syndrom er det flere aspekter som er tatt med i vurderingen; observasjon av blåmerker eller bruddskader forsterker mistanken om at barnet har vært utsatt for vold, spesielt dersom man ser at blåmerkene og bruddene har oppstått over tid, dvs noen blåmerker og brudd er ferske, andre ikke, og atter andre en mellomting. 

Symptomer

Barn med påførte hodeskader kan ha nedsatt bevissthet eller være mer irritable, de kan få uregelmessig pust eller pustestans, kramper, oppkast og problemer med å spise. Barnets hodeomkrets kan øke i diameter utover forventet vekstrate. 

Shaken baby syndrom menes å oppstå når den voksne fillerister barnet. Barnets hjerne ligger og bader i hjernevæsken, men er forbundet med blodårer til hjernehinnene og blødninger kan oppstå når hjernen slynges og brått skifter retning. Sammentrykninger kan og skje og netthinnen kan også rammes av blødninger.

Årsaker

Ved gjennomgang av 112 straffesaker i Frankrike kom det frem at 10 av gjerningspersonene "filleristet" barnet for at det skulle slutte å gråte. Flere oppgav at de hadde ristet barna ved mange anledninger, fordi det gjorde at barna tilsynelatende sovnet, mens det i realiteten kan være et tegn på alvorlig hodeskade. I 19 tilfeller oppgav gjerningspersonene at de ristet barnet fordi det hadde oppstått en situasjon som virket livstruende og de ønsket å oppnå kontakt. Noen oppgav blant annet mindre fallskader, mens andre ikke oppgav noen klare årsaksforhold.

Behandling

Barna som har fått påført hodeskade blir henvist til en nevrolog som jobber med barn. I tillegg vil barnet få oppfølging av habiliteringstjenesten, som har til oppgave å følge opp barnet på spesialistnivå. Behandlingen i habiliteringstjenesten tar sikte på livslang oppfølging. I tillegg vil barna kunne få en såkalt individuell plan, som betyr at det dannes en ansvarsgruppe av de forskjellige behandlerne og som må\øtes regelmessig. Mishandlingen kan også gi psykiske seinskader som bør følges opp hos psykolog. Psykologen, fastlegen, nevrologen, pasient, pårørende og eventuelt habiliteringsteamets representant, fysioterapeut, NAV/sosionom og klasseforstander kan alle være del av ansvarsgruppen. En av deltakerne i gruppen får i oppgave å være koordinator, dvs skal orientere alle i gruppen og være kommunikasjonsrøret mellom pasienten og de andre i gruppen eller aktuelle behovsinstanser underveis. Hele poenget er at pasienten ikke skal behøve å finne ut av sine behov selv, eller løpe omkring etter alle som kan tenkes å kunne hjelpe seg til enhver tid. Det er kommunen som vurderer retten til og som oppretter individuell plan. Man kan opprette ansvarsgruppen selv om man ikke har rett til lovfestet opprettelse av individuell plan.

Prognose

Det er dårlig prognose for barna som har blitt påført hodeskader. Over 10% av alle ofrene dør av skadene. 60 – 70% av de som overlever vil få nevrologiske seinskader.

Forfatter: Mari Elisabeth Aarøe
Medforfatter og medisinsk redaktør: Pål Branæs

Kilder: tidsskriftet.no, forskning.no, sml.snl.no, helsebiblioteket.no, siv.no.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon