Skriv ut Søvnforstyrrelse: Narkolepsi (hypersomni)

Sist endret:Mon, 16 Mar 2020

Narkolepsi er den vanligste søvnforstyrrelsen nest etter søvnapnésyndrom (pustestans natt) og kjennetegnes av uttalt tretthet på dagtid, tap av muskelspenning i forbindelse med følelsesmessige reaksjoner, hallusinering, funn på søvnregistreringsundersøkelser og redusert mengde av stoffet hypokretin. Tilstanden er livsvarig og kan ikke kureres, men kan behandles.

NORMAL SØVN: Første timen reduseres hjerneaktiviteten. Vi sier den går gjennom ulike stadier og at EEG viser hjernebølgemålinger med stadig lavere frekvens, dvs færre antall bølger per tid. Det dypeste stadiet av søvnen inntreffer etter omkring en time og på EEG-et ser man da langsomme hjernebølger, slow waves (stadium 3 og 4). Derav navnet slow-wave sleep. Etter denne fasen øker hjerneaktiviteten igjen gradvis, men man stanser på stadium 1, REM-søvnen. REM står for Rapid Eye Movement, dvs raske øyebevegelser, og det er i dette stadiet av søvnen vi drømmer. Husker du drømmen når du våkner har du sannsynligvis blitt vekket i denne fasen.

Det er enklere å våkne, dvs man føler seg mer uthvilt om man vekkes eller våkner i dette grunnere søvnstadiet. Notér deg at REM-fasen starter omkring hver halvannen time og at de blir lenger og lenger jo nærmere morgenkvisten du kommer. De dypere delene av søvnen (slow-wave sleep / non-REM søvn) oppnås kun i de innledende 2-3 timene.

Søvn har vist seg viktig for å opprettholde energi, logiske funksjoner, læring og hukommelse og modningen av nervesystemet.

Ved narkolepsi går man raskere inn i REM-delen av søvnen enn normalt. Enkelte som har narkolepsi mangler et signalhormon (nevrotransmitter) som heter hypokretin og som er viktig for å opprettholde den dype delen av søvnen. Hormonet lages av celler i hjerneområdet hypothalamus og man tror at personer med narkolepsi har et immunsystem som lager antistoffer mot de hypokretinproduserende cellene så de blir ødelagt. Dette kalles autoimmun sykdom. Antistoffer markerer overfor celleødeleggende eller cellespisende celler i immunsystemet hva som skal elimineres. Dersom en persons hypokretinproduserende celler i hypothalamus markeres for angrep av antistoffene er de derfor dødsdømte. Man tror denne autoimmune sykdommen går i arv. Man trenger altså å arve gener som gjør at immunsystemet oppfører seg mot disse cellene i hypothalamus som det gjør. Det er spesielt de med katapleksi (mer under) som mangler hypokretin.

Typer søvnforstyrrelser

  • Insomnier: Vanskelig for å sovne eller for å opprettholde søvnen. Vanligste årsaker er bekymringer.
  • Hypersomnier: Den vanligste varianten kalles narkolepsi
  • Pusteforstyrrelser på natt: Søvnapné
  • Forstyrret døgnrytme: Forsinket søvnfasesyndrom, jet-lag og skiftarbeid
  • Parasomni: Forvirringstilstander, bevegelsesforstyrrelser (følger drømmeinnholdet), skrekkanfall, mareritt eller søvngjengeri
  • Bevegelsesforstyrrelser på natt: kramper, beinbevegelser, tanngnissing
  • Annet (ikke egentlige søvnforstyrrelser): Depresjon, rastløse bein, for lite søvn ("kommer seg ikke i seng" etc), ADHD, smerter, sykdommer, medisinbivirkninger og dårlig søvnhygiene. Retter man opp i den utløsende faktoren løses søvnproblemet.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen