Søvnforstyrrelse: Narkolepsi (hypersomni)

Sist endret: 19.04.2019




Narkolepsi er den vanligste søvnforstyrrelsen nest etter søvnapnésyndrom (pustestans natt) og kjennetegnes av uttalt tretthet på dagtid, tap av muskelspenning i forbindelse med følelsesmessige reaksjoner, hallusinering, funn på søvnregistreringsundersøkelser og redusert mengde av stoffet hypokretin. Tilstanden er livsvarig og kan ikke kureres, men kan behandles.


Om søvn

NORMAL SØVN: Første timen reduseres hjerneaktiviteten. Vi sier den går gjennom ulike stadier og at EEG viser hjernebølgemålinger med stadig lavere frekvens, dvs færre antall bølger per tid. Det dypeste stadiet av søvnen inntreffer etter omkring en time og på EEG-et ser man da langsomme hjernebølger, slow waves (stadium 3 og 4). Derav navnet slow-wave sleep. Etter denne fasen øker hjerneaktiviteten igjen gradvis, men man stanser på stadium 1, REM-søvnen. REM står for Rapid Eye Movement, dvs raske øyebevegelser, og det er i dette stadiet av søvnen vi drømmer. Husker du drømmen når du våkner har du sannsynligvis blitt vekket i denne fasen.

Det er enklere å våkne, dvs man føler seg mer uthvilt om man vekkes eller våkner i dette grunnere søvnstadiet. Notér deg at REM-fasen starter omkring hver halvannen time og at de blir lenger og lenger jo nærmere morgenkvisten du kommer. De dypere delene av søvnen (slow-wave sleep / non-REM søvn) oppnås kun i de innledende 2-3 timene.

Søvn har vist seg viktig for å opprettholde energi, logiske funksjoner, læring og hukommelse og modningen av nervesystemet.

Ved narkolepsi går man raskere inn i REM-delen av søvnen enn normalt. Enkelte som har narkolepsi mangler et signalhormon (nevrotransmitter) som heter hypokretin og som er viktig for å opprettholde den dype delen av søvnen. Hormonet lages av celler i hjerneområdet hypothalamus og man tror at personer med narkolepsi har et immunsystem som lager antistoffer mot de hypokretinproduserende cellene så de blir ødelagt. Dette kalles autoimmun sykdom. Antistoffer markerer overfor celleødeleggende eller cellespisende celler i immunsystemet hva som skal elimineres. Dersom en persons hypokretinproduserende celler i hypothalamus markeres for angrep av antistoffene er de derfor dødsdømte. Man tror denne autoimmune sykdommen går i arv. Man trenger altså å arve gener som gjør at immunsystemet oppfører seg mot disse cellene i hypothalamus som det gjør. Det er spesielt de med katapleksi (mer under) som mangler hypokretin.

Typer søvnforstyrrelser

  • Insomnier: Vanskelig for å sovne eller for å opprettholde søvnen. Vanligste årsaker er bekymringer.
  • Hypersomnier: Den vanligste varianten kalles narkolepsi
  • Pusteforstyrrelser på natt: Søvnapné
  • Forstyrret døgnrytme: Forsinket søvnfasesyndrom, jet-lag og skiftarbeid
  • Parasomni: Forvirringstilstander, bevegelsesforstyrrelser (følger drømmeinnholdet), skrekkanfall, mareritt eller søvngjengeri
  • Bevegelsesforstyrrelser på natt: kramper, beinbevegelser, tanngnissing
  • Annet (ikke egentlige søvnforstyrrelser): Depresjon, rastløse bein, for lite søvn ("kommer seg ikke i seng" etc), ADHD, smerter, sykdommer, medisinbivirkninger og dårlig søvnhygiene. Retter man opp i den utløsende faktoren løses søvnproblemet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Hypersomni

Ved hypersomni er hovedproblemet ekstrem søvnighet på dagtid, men lidelsen har mange varianter og flere måter å gi seg til kjenne på. Ved de andre søvnforstyrrelsene trenger man ikke nødvendigvis å kjenne ekstrem tretthet på dagtid. Dette kan blant annet være forvirrende for de med uttalt søvnapné (pustestans natt) som mister sertifikatet dersom de ikke benytter pustemaske, selv om de ikke opplever tretthet på dagtid.

Narkolepsi er kanskje den varianten av hypersomni vi har hørt omtalt oftest. Vi fikk også kjennskap til denne lidelsen i kjølvannet av svineinfluensavaksineringen i 2010/2011 hvor dette var en rapportert bivirkning til vaksinen hos noen få. Narkolepsi er altså kanskje den mest kjente formen for hypersomni, og de andre formene skal bare summeres opp raskt:

  • Periodisk hypersomni: Minst én episode i året med ekstrem søvnighet som varer 2-4 uker.

  • Idiopatisk hypersomni: Ukjent årsak. Sterk søvninghet med varighet i minst tre måneder. Skiller seg fra narkolepsi ved at 15-20 minutters høneblunder på dagtid ikke har den samme oppkvikkende effekten som ved narkolepsi, men heller gjør vedkommende uopplagt (følelse av å være beruset og mentalt uklar). Dessuten kan "høneblunden" finne på å vare i flere timer.

  • Hypersomni pga sykdom

  • Hypersomni pga bruk av stoffer/medisiner

  • Atferdsindusert utilstrekkelig søvn-syndrom: Overdreven tretthet som har vart mer enn 3 måneder og som følge av at man ikke følger de kravene kroppen stiller for å oppnå tilstrekkelig søvn. Ses ofte hos ungdom og det kan dreie seg om spilling eller chatting i den tiden man burde brukt til søvn. I helger og ferier ser man at vedkommende kan klare å ta igjen en del av søvnen.

  • Narkolepsi: (se under)

Narkolepsi

Ved narkolepsi våkner man på sett og vis ikke, men går i en oppvåkningstilstand gjennom dagen. Hos de med vanlig søvnfunksjon er det et skarpt skille mellom REM-søvnen på morgenen og oppvåkningen, mens ved narkolepsi så løses ikke REM-søvnen opp og man kommer ikke skikkelig ut av den. Dette medfører søvnighet og letthet for å sovne på dagtid. Spesielt dersom det oppstår noe ensformig eller kjedelig.

Man kan oppleve forskjellige former for syns- eller hørselshallusinasjoner idet man sovner eller våkner i form av at man ser, hører eller føler ting som ikke finnes i virkeligheten. Dette alles hypnagoge hallusinasjoner når de oppstår under innsovning, og hypnopompe når de oppstår under oppvåkning. Innholdet i hallusinasjonene kan variere og kan være skremmende og virke truende. Andre symptomer kan være tap av muskelkraft i hele eller deler av kroppen uten at man mister bevisstheten, under en følelsesmessig påvirkning, slik som latter eller sinne (dette kalles katapleksi). Andre igjen kan oppleve såkalt søvnparalyse, hvilket innebærer at man våkner i sinnet mens kroppen blir liggende urørlig noen minutter (musklene er fortsatt inaktivert av REM-søvnen).

Søvnregistreringen vil kunne være til god hjelp ved diagnostisering av en hypersomni, spesielt for dem som ikke har den narkole katapleksi. Første natten vil du gjennomføre en polysomnografitest og dagen etter en multippel søvnlatenstest (MSLT). Polysomnografen registrerer som skissen overfor viser, de forskjellige stadiene du klarer å oppnå og ved narkolepsi er de spesielt interessert i å se hvor raskt du når REM-fasen. Ved den påfølgende MSLT måler de hvor lang tid det tar før du sovner (søvnlatenstiden). Dersom det i gjennomsnitt viser seg at du på dagtid bruker i snitt 8 minutter eller mindre på å sovne og at hjernebølgemålinger viser at du oppnår REM i minst to av de registrerte sovefasene styrker dette diagnosen. Utover dette kan de eventuelt måle hypokretinnivået gjennom å hente ut litt ryggmargsvæske, eller mer sannsynlig, ta blodprøve for å se om du har det genet man ofte ser de med narkolepsi har (HLA DQB1*0602).

I tillegg må en del mer sannsynlige årsaker kunne utelukkes: Depresjon, rastløse bein, søvnapné/snorking, skiftarbeid, bekymringer, sykdommer og medisinbruk av typen som påvirker søvnen.

Diagnostiske kriterier

Under 15% oppfyller alle kriteriene nedenfor. Alle har søvninghetskriteriet, mens ca 3/4 har katapleksi, halvparten har hallusinasjonene og neda færre søvnparalyse. Det er enklere å stille diagnosen dersom vedkommende har katapleksi siden dette er veldig typisk kun for narkolepsi, mens alle de andre symptomene også kan opptre ved andre tilstander. For å gradere trettheten som uttalt  må man skåre mer enn 10 poeng på Epworth skala. Det typiske er at narkoleptikeren faktisk skårer mer enn 15 poeng. 

  1. Narkolepsi med katapleksi
  • A. Uttalt tretthet på dagtid i minst 3 måneder
  • B. Sikker beskrivelse av katapleksi, definert som tap av muskeltonus utløst av følelser
  • C. Dersom mulig skal man forsøke å få dokumentert diagnosen med søvnregistreringer (polysomnografi og MSLT). Testene skal i så fall vise at personen bruker under 8 minutter på å sovne og at rem-søvnen kommer innen 15 minutter. Alternativt kan diagnosen bekreftes med funn av lav mengde (<110 pg/ml) hypokretin i ryggmargsvæsken (må foreta innstikk i ryggmargskanalen for å hente ut ryggmargsvæske for analyse).
  • D. Søvnigheten på dagtid skal ikke kunne forklares av annen søvnsykdom, medisinsk- eller nevrologisk sykdom, mental sykdom, medisinbruk eller stoffmisbruk.
  1. Narkolepsi uten katapleksi
    Samme diagnostiske kriterier (men behandlingen vil avvike, derfor er det viktig å skille mellom dem).
     
  2. Narkolepsi som følge av annen nevrologisk sykdom:
    F eks hodeskade, MS etc.

Behandling

Narkolepsi er en livslang sykdom hvor man må forsøke å tilrettelegge best mulig gjennom god søvnhygiene (bortsett fra at det her er lov med soving på dagtid, mens det er "forbudt" i standard søvnhygiene), mens noen kan dra nytte av ADHD-medisin eller antidepressiva. Diagnosen får betydning for retten til å føre bil. Vanlig personbil, motor, motorsykkel og traktor kan man søke om disposisjon om få lov til å kjøre når sykdommen er stabil og forutsigbar, mens det ved høyere klasser (tunge kjøretøy, utrykningskjøretøy eller persontransport, dvs gruppe C, D og kjøreseddel) er vanskeligere å få slik dispensasjon fra førerkortforskriftene.

Video om søvnregistrering (engelsk)


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon