Søvnproblemer

Sist endret: 03.01.2015




Frykten for ikke å få sove er vanligste årsak til søvnvansker, men noen blir overrasket på legesjekk av funnet av en sykdom eller at de benytter medisiner som forstyrrer søvnen. Andre igjen har bare en dårlig søvnhygiene de ikke er villige nok til å endre på.

 

Hva reiser pasientene til legen for?

Som oftest kommer innsovningsproblemer eller usammenhengende søvn opp som et tillegg til hvorfor pasienten egentlig kom for legen. Det er litt synd, siden vi sover hvert døgn. De fleste har noe å rette på hva angår søvnhygienen, men er, til tross for at de får lagt faktaene på bordet, ikke i stand til, eller villige til å endre på det mønsteret de føler de er i behov av for å oppleve "god" livskvalitet. Mange er på leting etter en quick-fix. En tablett uten avhengighetspotensiale. En sykmelding. Et funn på en blodprøve som medfører at man kan behandles med medisin og ikke gjøre noen endringer selv. Men sannheten er at man i de fleste tilfeller ikke finner noen medisinske forklaringer, men det er den såkalte søvnhygienen det er noe galt med. Mer om dette under. I de tilfellene man faktisk finner korrigérbare årsaker og som ikke har med dårlig søvnhygiene å gjøre er det som oftest snakk om høyt stoffskifte, stress, angst, depresjon, rastløse ben, smerter eller bivirkninger av medisin.

Hva er søvn?

De fleste vet hva søvn er og har et begrep om hvor viktig den er. Søvn er en tilstand hvor vi er bevisstløse, men hvor vi kan vekkes, til forskjell fra koma.

Søvnen har forskjellige faser med ulik dybde. Den dypeste søvnen kalles non-REM søvn og blodtrykk, forbrenning og pust er nedsatt. Dette er fasen i søvnen hvor vi hviler best og mesteparten av søvnen foregår heldigvis i denne formen. Den grunnere delen av søvnen (hvor vi altså ikke sover så tungt) kalles REM-søvnen (Rapid Eye Movement). En fjerdedel av søvnen gjennom en natt består av REM-søvn. Den inntrer cirka hvert 90. minutt og blir litt lengre for hver gang. Rem-søvnen er urolig med tydelige øyebevegelser og drømming og gir mindre hvile. Man kan drømme og ha mareritt i slow-wave fasen også, men de huskes ikke og man kan heller ikke se øyebevegelser eller muskelbevegelser under denne søvnfasen.

Hvordan oppstår søvnen?

Før trodde man at søvn oppstod som følge av at et område i hjernen som sørger for å holde oss våkne ble utslitt etter en viss tid, og sloknet. I den senere tiden har man klart å finne ut at det ikke er en utmattelse av områder i hjernen som er årsaken, men at det heller foregår en aktiv slukkeprosess, eller kortslutningsprosess. Dette fant man ut etter at man så at mennesker som hadde mistet forbindelsen mellom nedre pons og området som holder oss våkne (se bildet nedenfor), ikke klarte å inngå søvn lenger. Dersom noen har kreft, blødning eller betennelse mellom pons og RES klarer ikke de kortsluttende signalene fra pons å nå RES/våkenhetsområdet lenger. Da klarer man ikke å sovne.

Pons: Dette CT-bildet viser Pons, en del av hjernestammen. Ovenfor Pons finnes et område som kalles det retikulære aktiverende systemet (RES), et område som sørger for å holde oss våkne. Når dette systemet/området (RES) hemmes så faller vi i søvn fordi aktiveringen opphører. Hemmende signaler viser seg å komme fra et område i Pons (nuclei raphe). Skulle det oppstå en lidelse som hindrer de hemmende signalene å komme fra Pons og til det området som holder hjernen aktiv så klarer vi ikke å sovne. Slike lidelser er svært sjeldne.


Området i nedre del av Pons kalles nuclei raphe. Disse kjernene har nervefibre som sender ut serotonin. Man mener at serotonin er viktig for å igangsette søvn. Gir man medisiner som hemmer dannelsen av serotonin til dyr så vil ikke dyret klare å sove.

Trenger vi søvn?

Nervesystemet ser ut til å være helt klart avhengig av søvn, mens forsøk har vist at kroppen ellers klarer seg godt uten søvn.

Søvn er viktig for:

  • Bevare energi
  • Modning av nervesystemet
  • Tilrettelegging for læring og hukommelse
  • Bevare "forstanden"/kognisjonen, dvs logisk sans, evne til språk, abstrakt tankeevne etc.

Uten søvn kan vi bli trege i tankegangen, oppleve redusert fysisk prestasjonsevne, endre personlighet og til og med bli psykotiske. Man foretatt dyreforsøk som viser at rotter dør etter å ha blitt holdt våkne i 2-3 uker.

Vi har forskjellige søvnfaser

Som nevnt over skiller vi mellom non-REM søvn og REM-søvn. Grovt talt kan vi si at man sover lettere i REM-fasen og kroppen kan da ha rykninger. Dette er rykninger som enkelte apparater kan registrere og benyttes i blant annet iPhone apps. Dersom man våkner i REM-fasen, altså i den fasen man sover lettest, så blir oppvåkningen enklere. Sleeptracker og iPhone-appen fungerer ved at den registrerer bevegelse, og da sannsynligheten er størst for å registrere bevegelse under REM-søvn så kan den aktivere vibrasjon mens du sover som lettest og gir deg en bedre oppvåkning.

REM-fasene begynner ca. hvert 90. minutt. Dette vil si at det kan passe bra å våkne etter 1.5 timer, 3 timer, 4.5 timer, 6 timer, 7.5 timer eller 9 timer. Men REM-varigheten øker også utover natten, slik at det er enklere å treffe REM-fasen på morgenkvisten enn tidlig på natten. Akkurat når det gjelder app´ene og denslag så grovinnstiller man jo et intervall man ønsker å våkne opp så man ikke våkner i en REMfase som finner sted på natten.

Givende dager gir dypere søvn og enklere oppvåkning

Det er enklere å stå opp til noe vi gleder oss til. Motivasjonen gjør at vi ikke blir så trøtte, eller merker, eller fokuserer på, at vi er like trøtte da. Står man opp til noe som ikke er like fristende er det tyngre å starte dagen. Det å skulle stå opp til en dag man kanskje ikke gleder seg aller mest til kan også gjøre selve søvnen mer urolig.

En og annen natt med lite søvn kan gjøre deg opplagt

I de tilfellene man har lagt deg sent uten å ha følt tretthet dagen etter kan det kanskje dreie seg om at en har fått for lite søvn. Dette gir en form for stress og frigjør adrenalin, og adrenalinet gjør en våken. Dette går bra en natt eller to, men så må en begynne å betale for det i form av tretthet.

En annen forklaring på hvorfor en og annen natt med mindre søvn kan gjøre oss mer opplagt er at vi tilfeldigvis våkner i en REMfase, mens vi vanligvis våkner i en non-REM fase. Er man stadig trøtt og legger seg og står opp til samme tid hver dag kan man forsøke å legge seg/stå opp en halvtime før eller etter det man pleier.

Hva kan vi gjøre for å bedre søvnplagene?

Før man søker etter noen "quick-fix" må man være sikker på at forutsetningene for en god natts søvn er på plass.

  • Frykten for ikke å få sove er vanligste årsak til søvnvansker. Forsøk å avdramatisere. Hva er egentlig det verste som kan skje om du er trøtt neste dag? Har ikke dette gått bra før?
  • Unngå nikotin eller kaffe etter kl 17 (for de som legger seg kl 23 +/- 1 time)
  • Medisiner: Med eller uten resept. Sjekk under avsnittet bivirkninger i pakningsvedlegget. Spesielt kan nevnes medisin som inneholder oppkvikkende stoffer: Ritalin, enkelte slankepiller, betablokkere, kortison, visse astma- og KOLS-medisiner og Kinidin.
  • Sykdommer: En rekke sykdommer kan påvirke søvnen forbigående på grunn av feber eller smerter, men ikke alle sykdommer er like opplagte og må letes målrettet etter for å oppdages: Stoffskifteproblemer, jernmangel/anemi, søvn-apné (plutselige oppvåkninger på grunn av kortvarige pustestans), bekymringer/stress/angst/depresjon, rastløse bein, snorking hos seg selv eller sidepersonen.
  • Omgivelsene: Støy? Trening/måltid/alkohol rett før sengetid? Riktig temperatur på soverommet? Soving på dagtid? Skiftarbeid?CPAP
  • Man bør forsøke å ikke sove på dagen uansett hvor trøtt man er.
  • Vi må forsøke å legge oss til samme tid hver dag.
  • Forsøke å stå opp til samme tid hver dag. Dersom man er konsekvent justerer REM-søvnen seg etter oss og ikke omvendt. Fungerer ikke dette så bør vi forsøke å forskyve leggetiden til ønsket oppvåkningstidspunkt treffer en REM-fase.
  • Helgene bør ha omtrent samme legge- og stå opp tider som ellers i uken. Det viser seg at det ikke er så effektivt som man en gang trodde å ta igjen all tapt søvn i løpet av helgen.
  • Unngå oppkvikkende stoffer, mat eller aktivitet rett før sengetid.
  • Forbind sengen med søvn og ikke til TV, lesing eller andre oppkvikkende aktiviteter, med unntak av sex.
  • Sovner man ikke etter en halvtime så bør man stå opp litt, men ikke utsete seg for lys. Har en vinduspost med litt utsikt kan man sitte å titte ut litt og deretter legge seg igjen.
    Ikke få panikk av en dårlig natts søvn eller to. Svært mange opplever at det går litt i rykk og napp gjennom uken. Hver tredje natt omtrent sover disse litt tyngre.
  • Si til deg selv: "Hva er egentlig det verste som kan skje om jeg ikke sover alle timene i natt?". Og: "Hva er det verste som har skjedd hittill? Med tanke på alle de andre gangene jeg har sovet dårlig?".
  • Har du problemer så må disse forsøkes å diskuteres og eventuelt løses på dagtid slik at ikke alle spørsmålene dukker opp når man legger deg. Sett av tid på dagen for diskusjon eller grubling omkring problemer eller annet som måtte dukke opp i tankene og som kan være årsaken til at man blir lys våken og får hjertebank så snart hodet lander på puta. Problemer eller depresjon kan føre til senere innsovning, men også lettere oppvåkning.
  • Vurder helsesjekk med blodprøver og medisingjennomgang (bivirkninger, doseringer…) hos fastlegen.

LES OGSÅ: Søvnvansker? Disse midlene er å foretrekke


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon