Søvnvansker og sovemedisin

Sist endret: 02.02.2019




Hva er god søvnhygiene? Hvis jeg må, hvordan brukes sovemedisin? Hvilke typer finnes det?

Istock 000007980637xsmall

Om søvnforstyrrelser

Til enhver tid har omtrent ti prosent av befolkningen søvnplager. Noen er plaget kontinuerlig, mens andre har bare forbigående plager. De som er kontinuerlig plaget har gjerne en syklus hvor de sover dårlig to-tre netter før de henter seg inn med en tilnærmet normal søvn neste natt.

Kjente årsaker til søvnvansker er de som oppstår natt til mandager eller etter ferier, på grunn av en omstilling. Dette sklir over. Tar man sovetabletter i dårlige perioder risikerer man overgang fra ´dårlige og gode perioder´, til bare dårlige perioder. Andre årsaker kan være smerter, pustebesvær, urolige omgivelser som trafikk, naboer, hunder eller fugler, eller rastløse bein, medisiner, skiftarbeid, tanker, dårlig søvnhygiene, angst eller depresjon.

Søvnhygiene

Man kan være trøtt som bare det gjennom hele dagen, men så fort leggetid nærmer seg blir man lys våken. Dette er fordi man har lært seg å knytte negative forventninger om å klare å få sove. Siste tiden mot leggetid går med på å grue seg til ikke å få sove og hvor kjedelig dette er og hvor tøft det blir på jobben neste dag. Dette skaper stress og stress frigjør adrenalin i kroppen. Adrenalin motvirker tretthet.
Hvordan skal man bryte en ond sirkel som dette?

Søvnhygiene:

  • Ikke spise eller trene siste tre timene før leggetid
  • Ikke utsette seg for sterkt lys på kvelden.
  • Diskutér ferdig problemer og bekymringer på dagtid.
  • Sov ikke på dagtid.
  • Forsøk å unngå te, kaffe, alkohol, cola og røyk på kvelden. Substansene virker aktiverende tilsvarende adrenalin.
  • Forsøke å legge seg og stå opp til regelmessige tider.
  • Dersom man ikke har sovnet innen tretti minutter så stå opp, men unngå sterkt lys.
  • Lesing og TV på sengen er ikke tillatt. Kroppen skal forbinde sengen i størst mulig grad med søvn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Man bør stå opp til regelmessige tider uansett hvor lite man har sovet. Dette gjør oss trettere til neste kveld. Sovner en heller ikke da er det opp etter tretti minutter etc som nevnt over, og opp til samme tid neste morgen allikevel, selv om man dette neste døgnet blir enda mer trett og neste dag blir tøff. Dette til tross for at man kun har sovet et par-tre timer eller mindre denne natten også. Og slik skal man fortsette inntil man neste kveld eller kvelden etter der selvfølgelig faller i søvn. Man sover kanskje ikke så lenge, men det man sover da er en dyp søvn, og dyp søvn er meget restituerende. Samtidig mens dette tøffe programmet pågår for å stille tilbake den biologiske døgnklokken i hodet skal man følge alle de andre søvnhygieniske rådene. Mange av de søvnhygieniske rådene fungerer ikke dersom man har problemer eller bekymringer man ikke har ryddet opp i, men dersom bekymringen "bare" består i at man ikke får sove så er dette måten å gjøre det på. Dersom bekymringen oppstår som følge av dårlig søvn, dvs man har ikke tilsvarende bekymringer i perioder man sover bedre og har mer overskudd, så er dette også måten å hanskes med søvnvansken på.

De fleste sover mer enn de tror. Veldig mange påstår de nesten ikke sover på nettene i det hele tatt, men i beste fall har dubbet litt bort i løpet av natten. Søvnregistreringer viser at her tar man feil.

Søvnbehov

Mange eldre mennesker har et mindre behov for søvn. Dette kan ha mange forklaringer, men redusert aktivitet både fysisk og også mentalt, kan være én del av forklaringen. Man må skille mellom søvnbehov og søvnvansker. Man bør ikke ta sovemedisin "bare" for å slippe at natten skal bli så lang. Mange føler at de ikke har noen gode sysselsettingstilbud. Kanskje synes de det er uvant eller ubehagelig å oppsøke nye miljøer. Det er spesielt tungt for den som er blitt enke eller enkemann. Det blir plutselig mye tid til overs. Legen har godt kjennskap til hvilke tilbud kommunen har. Sovemedisin kan gjøre en uopplagt på dagtid og ustø på natt med fare for fall.

Sovemedisin

Sovemedisin brukt lenger enn fire uker gjør oss avhengig og forårsaker dårligere kvalitet på søvnen.

De fleste som kommer til legen er overbevist om at de bare skal benytte sovemedisinen en kort periode for å bryte en ond sirkel, eller bare hver tredje dag for en litt lenger periode. Det ender derimot ofte opp med at man etter en stund risikerer å ta tabletten for sikkerhets skyld, og forklaringen kan være at det venter en reise, et viktig møte på jobben, selskap, overtid eller ett eller annet som forklarer hvorfor man bare være opplagt i morgen. Slik er livet. Det er alltid noe det lønner seg å være opplagt til neste dag. Før man aner det har man altså tatt tabletten fast, og dette er tabletter man blir avhengge av og som reduserer søvnkvaliteten.

Istock 000012095765large

Typer sovemedisin

  • Sovetabletter: Dette er benzodiazepiner, benzodiazepinliknende medikamenter, naturpreparater, allergimedisiner eller melatonin. Benzodiazepinene og de benzodiazepinliknende gir dårligere REM-søvn, dvs dårligere dyp søvn. De fører til avhengighet, dårligere motorikk, reduserte logiske funksjoner og glemskhet, både for tidligere minner og fremtidig planlegging. De kan misbrukes da de og gir ruseffekt. Den dempende og for noen angstlindrende effekten kan og føre til misbruk. Riktig bruk er forbigående, eller sjelden bruk, mot innsovnings- eller søvnvansker. Tatt for ofte i for lang tid fører de til søvnvansker når man slutter med dem. Jo raskere tabletten tas opp av kroppen, desto raskere innsovning kan man oppnå, men desto mer ruseffekt kan dem også ha og desto større er potensialet derfor også for misbruk. Dette er tilfellet for tablettene med virkestoffene diazepam (Stesolid, Vival), nitrazepam (Apodorm, Mogadon) og flunitrazepam (Rohypnol).
    • Benzodizepinliknende: Disse tas ved leggetid pga de virker raskere, men har kortere virketid
      Zopiklon: Imovane, Zopitin og Zopiklone.
      Zolpidem: Stilnoct og Zolpidem
      Stesolid
    • Benzodiazepiner: Disse tas en stund før leggetid (30-60 minutter), men har lenger virketid.
      Sobril
      Andre:
      Doksylamin (Zonat)
      Klometiazol (Heminevrin)
    • Naturpreparater
      Pasjonsblomst: Pascoflair, Sedix
      Valerinarot: Valerinatinktur, Valerina Forte, Valerina Natt.
    • Sterkt søvnfremkallende og vanedannende:
      Diazepam (Stesolid, Vival), nitrazepam (Apodorm, Mogadon) og flunitrazepam (Rohypnol, må søkes om).
  • Søvnrytmeregulerende:
    Melatonin: Circadin (langtidsvirkende/depot) for søvnvansker, Melatonin (hurtigvirkende; legen må søke om dette) for forstyrret søvnrytme.
    Vanlig 2 mg depottablett Circadin benyttes mot vanlige søvnvansker, mens hurtigvirkende 3 mg som benyttes mot forstyrret søvnrytme må det søkes om.
    Melatonin hurtigvirkende: Egentlig ingen sovemedisin, men en medisin som brukes forbigående for å endre søvnrytmen, slik som ved hjemkomst fra reiser til land hvor solen står opp og går ned til helt forskjellige tider sammenliknet med her i Norge, dvs dersom man reiser langt øst (solen står tidligere opp og klokken er lenger ut på dagen sammenliknet med her hjemme) eller langt vest (solen står senere opp, dvs det er tidligere på dagen sammenliknet med her). Tatt på morgenen gir Melatonin utsettelse av søvntrangen. Det er vanlig å kombinere med lysbehandling (10000 lux) på morgenen i ca 30 minutter. Lysbehandlingen gir naturlig tretthet etter ca 12 timer.
    Samme dose tatt kveld fremskynder søvntrangen. Man tar da dosen 1-2 timer i forkant av det tidspunktet man kunne tenke seg å falle i søvn.
    Brukt som vanlig sovemedisin er det ikke vist at den har like god effekt, og i så fall bare på mennesker over 55 år. Det benyttes da langtidsvirkende (depot) tabletter på 2 mg og de tas 1-2 timer før man legger seg. Medisinen blir allikevel mye brukt til yngre mennesker som har ADHD, i doser på 2-6 mg.
  • Allergimedisiners bivirkning: En del medisiner mot allergi har tretthet som bivirkning. Spesielt Vallergan er mye benyttet som sovemiddel. Mange plages imidlertid at man blir lite opplagt et stykke utover neste dag ("hangover"), men ikke alle. De brukes og på barn i perioder.
  • Annet: Remeron, Tolvon og Nozinan er medisiner mot angst, depresjon eller smerter, men som mange også sover godt på. Det er mange leger som finner god indikasjon på å benytte slike dersom søvnbesværene er knyttet til depresjon, angst eller smerter. Slik kan man slå to fluer i en smekk. Medisinen benyttes helst forbigående, men er ikke like avhengighetsskapende som sovetablettene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Medisiner mot søvnvansker bør benyttes forbigående. Innsovningstabletter er som regel å foretrekke. Effekten av alle typer tabletter avtar etter en stund og mange opplever et behov for å øke dosen. Effekten av søvnhygiene vedvarer lenger.

Er det lov å kjøre bil om man benytter sovemedisin?

Med tanke på sertifikatet har man lov til å benytte 7.5 milligram innsovningstablett ( f.eks Zopiklone) på kvelden eller 10 milligram sovetablett ( f.eks Sobril) tatt kvelden før, uten at fastlegen får rapporteringsplikt til fylkeslegen. Men dette gjelder kun så lenge det ikke påvirker kjøreferdigheten, reaksjonshastigheten eller oppmerksomheten.

Forfatter:
Pål Branæs



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon