Spirometri ("pusteprøve")

Sist endret: 01.12.2018




Alt for få tar den såkalte pusteprøven (spirometri) hvor man blåser inn i et rør og kan få påvist astma og KOLS. Ved hjelp av å lese av grafen til pusteprøven kan man raskt og enkelt få vite om en person har slik sykdom eller ikke.

Hva er spirometri?

En spirometriundersøkelse ("pusteprøven") tester hvor mye (FVC) luft du puster ut og hastigheten (FEV1) på denne luften, etter at man først har trukket pusten helt inn. Man skal puste helt ut (minst seks sekunder), og så raskt og hardt man bare orker. Uten sykdom i lungene er prosessen over på noen få sekunder, men dersom det er langtkomne innsnevringer i luftveiene kan det ta opptil et halvt minutt å tømme lungene helt. Man trenger ikke pine pasienten så lenge. Testen viser  nok informasjon til å avsløre diagnosen før den tid. Hos unge kan lungene være tømt før seks sekunder. Personalet har da en annen måte å kontrollere at det er pustet ut tilstrekkelig lenge nok til å få pålitelige verdier. De kan hente ut kurver med volum på y-aksen og tid på x-aksen. Når kurven har vært flatet ut i ett sekund har pasienten pustet tilstrekkelig lenge nok ut.

 Resultatet av testen fremstilles både som tall og som en kurve. X-aksen (horisontalen) viser antall liter og y-aksen viser luftstrømshastigheten (flow).

Forberedelse til testen

Pasienten skal ikke ta korttidsvirkende pustemedisiner (anfallsmedisiner, dvs medisinene som tas ved behov, virkestoffene salbutamol, terbutalin og ipratropium) de siste 6 timene eller langtidsvirkende (forebyggende medisin som tas daglig, virkestoff: formoterol, salmeterol) siste 12 timer eller 24 timer (virkestoffene tiotropium og indacaterol). dersom man skal forsøke å stille en diagnose på nytt, men dersom diagnosen allerede er stilt med sikkerhet kan, og ofte skal pasienten ha inntatt medisinen sin som vanlig som en sjekk på at pasienten har effekt av medisinen (dvs tar den på riktig måte og i riktig dosering). Per 2018 er det kun et fåtall (30%) som vet hvordan man skal bruke pustemedisinen sin korrekt. Dette har fremkommet etter at apotekene i 2016 begynte å få betalt av staten for å teste teknikken til pasienter som bruker pustemedisin. 

Feilkilder

FEILKILDER VED SPIROMETRI: Den grafiske fremstillingen fra testen kan også benyttes til å sjekke om testen er skikkelig utført. Feilkilder kan være at apparaturen er stilt inn feil, dvs at man har lagt inn feil kjønn, alder, rase eller høyde i programinnstillingen.  Spesielt høyden må man være oppmerksom på kan synke med årene, slik at man skal ikke automatisk stole på en tyve år gammel høydemåling, fra militæret eller gymnaset til eksempel. Noen sitter i rullestol og man ikke reise seg for å bli målt. Da kan man måle avstanden fran fingertupp til fingertupp når vedkommende sitter med helt utstrakte armer til sidene. Dette tilsvarer nokså nøyaktig høyden stående. Dersom man ikke motiverer pasienten ved å heie og "pushe" kan man få dårligere verdier enn det pasienten egentlig har. Klærne må være løse. Pasienten skal sitte. Neseklype kan benyttes, men målingene som foretas på et fastlegekontor blir nøyaktige nok uten neseklype for de aller fleste. Høyden må måles uten sko. Ikke spising eller røyking siste timen før testen. Rett i rygg, blikk fremover, dvs ikke bøy i nakken. Man bør oppfordres til å gå på do først så man ikke kvier seg for å ta i skikkelig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Tolkning av resultatet


RESULTATER FRA SPIROMETRITESTER: Dersom det er innsnevringer i luftveiene, slik som ved KOLS, så ses det som kalles "hengekøye"-form på kurven. En normal kurve skal skråne noenlunde jevnt ned til baselinjen. Ved obstruktive lungelidelser som KOLS, astma, emfysem og bronkitt klarer man ikke å puste luften like raskt ut på grunn av innsnevringer i luftrørene (betennelse). Dette fører til hengekøyemønster pga pasienten klarer å blåse mindre luft ut i løpet av de første sekundene i forhold til hva en normalperson klarer. I tillegg vil hele kurven forskyves mot venstre. Dette har å gjøre med at pasienter med KOLS har økt dødvolum (residualvolum) i lungene sine. Dette har de fordi de ikke puster helt ut. De puster altså mye grunnere. Da får de hjelp av lungevevets og brystkassens tilbakefjæring til å puste ut. Det at en person har økt dødvolum kan til dels ses på pasientens brystkasse, at den står mer reist, på en måte som når en mann brysker seg og skal gjøre at han ser sterk ut; "blåser" seg opp. Det kan og måles av lungelegens måleutstyr, men ikke hos en fastlege. Slikt økt dødvolum (residualvolum) tyder altså på at man puster grunt, eller på et høyere nivå av luft i lungene, hvilket tyder på at pasienten ønsker hjelp med utpusten pga luftveiene er trange (obstruksjon: KOLS eller astma). 


Referanseverdier

FVC: Forsert (betyr så hardt man klarer) Vital Kapasitet, eller Forced Vital Capacity. Det totale maksimale volum av luft man klarer å puste ut etter å først å ha trukket pusten helt inn.
FEV1: Den mengde luft man klarer å puste ut det i løpet av det første sekundet.
FEV1/FVC (kalles også FEV1%, dvs FEV1 i prosent av FVC): En brøk som viser hvor mye en klarer å puste ut det første sekundet (FEV1) i forhold til hvor mye man totalt klarer å puste ut (FVC). Dersom FEV1 blir lav uten at FVC blir særlig mye lavere så blir brøken lav, noe som er typisk for obstruktive lungelidelser som KOLS og astma som har verdier under 70%. Ved restriktive lidelser er denne verdien gjerne 90 % eller høyere.
RV: Residualvolumet (restluften/dødluften) er mengden luft som er i luftveiene etter at man har pustet helt ut. Det går nemlig ikke an å tømme lungene helt. RV måles i lungevolumsboks hos spesialist i lungemedisin. Denne måleverdien benyttes ikke, og er ikke viktig, i fastlegemedisinen.
FRC: Functional Residual Capacity, eller funksjonell residualkapasitet. Dette er restluften etter en vanlig utpust, slik vi puster til vanlig, eller i lungenes "hvilestilling". Dette er heller ingen parameter fastlegene har nytte av.
TLC: Total Lung Capacity, total lungekapasitet. Dette er lungene totale lutfmengde, restluften (RV) inkludert. Benyttes ikke på fastlegekontoret da den ikke er viktig den heller for å påvise eller følge astma eller KOLS.
PEF: Peak Expiratory Flow, eller maksimal luftstrømshastighet. Dette er toppen på grafen. Gir lite tilleggsinformasjon. Er man interessert i PEF-verdiene er det bedre at pasienten måler det selv hjemme over tid med et lite håndholdt apparat for å påvise endringer i pusten som tidlig tegn på at en forverring i pusten kan stå for dør slik at medisin kan startes eller trappes opp så tidlig som mulig, hvilket kan redusere grad og varighet av et oppbluss/tilbakefall. 
 

RV, FRC og TLC kan ikke måles direkte, men krever at du puster i en slik lungevolumboks. Dette kalles også kroppsplethysmografi. Kassen er lufttett og registrerer derfor trykk- og omkretsendringen.

Følgende referanseverdier kan brukes som en grov mal på hva som er normalt. Spennet er stort siden resultatene som nevnt er avhengige av alder, rase, vekt og høyde. Det varierer dessuten hvilken type referansemateriale de ulike instrumentene har. Noen benytter norske referansepasienter, mens andre bruker engelske kullarbeidere som referansemateriale og de forventes jo å ha dårligere lungefunksjon enn (norske) folk som ikke arbeider med kull. Kanskje er ikke referanseverdiene så normale allikevel med andre ord, dersom man bruker disse som referanse. Det betyr i praksis at man burde sette grensen for obstruksjon høyere enn 70% dersom man bruker kullarbeidere som "normalen". Referansematerialet som ligger i instrumentene skiller heller ikke de veldig unge eller de veldig gamle ut, men sier at alle aldersgrupper har like god lungefunksjon, hvilket ikke er tilfellet, selvsagt. De yngste har bedre lungeverdier enn snittet nedenfor tilsier, mens de eldste har dårligere verdier som snitt, sammenliknet med verdiene nedenfor. Selv en normal lunge kan hos en gammel person nærme seg grenseverdien på 70% uten å ha luftveisobstruksjon (innsnevring) og man bør ha i mente at grensen bør settes til 65% hos de aller eldste og at FEV1/FVC altså bør være lavere enn 65% før man kaller det KOLS i denne aldersgruppen. Likeledes med de yngste. De har bedre lungefunksjon enn snittet nedenfor og grensen må vurderes satt til 75%, dvs at verdier under 75% kan tilsvare en obstruksjon (KOLS eller astma). 

Kvinner

  • FVC 3,5-5,5 liter
  • FEV1 3-4,5 liter
  • FEV1/FVC (FEV1%) 75-85 %
  • PEF 400-500 liter

Menn

  • FVC 4-7 liter
  • FEV1 3,5-5,5 liter
  • FEV1/FVC (FEV1%) 75-85 %
  • PEF 500-650 liter

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Man skal gjøre minst to tester og de to (beste) testene skal ikke ha større forskjell mellom testforsøkenes FEV1- og FVC verdier enn 0,15l  

Blir FEV1 betydelig mer redusert enn FVC blir FEV1/FVC-brøken lavere enn 70% og det oppstår hengekøyeform på grafen, hvilket tilsier at pasienten har en luftveisobstruksjon. Da kan det være enten en astma eller en KOLS. Pasienten bes da puste inn en medisin som ved astma utvider luftveiene igjen, og pusteprøveresultatet blir da helt normalt. Ved KOLS, som er en kronisk innsnevring av lufteveiene derimot, så skjer ingen normalisering. Innsnevringen (obstruksjonen) er irreversibel. Dette betyr at pasienten har en KOLS. Reversibilitet, dvs normalisering av kurvens tallverdier og utseende betyr at pasienten har en astma. 

Reversibilitetstest

En reversibilitetstest innebærer at man tar pusteprøven en gang til, minst 15 minutter etter å ha tatt en korttidsvirkende pustemedisin, på korrekt måte. Det har i senere studier vist seg at det er riktigere å benytte spray i et såkalt inhalasjonskammer når man foretar sllike reversibilitetstester, i stedet for å puste inn medisinen fra en spray eller en såkalt diskus eller tyrbohaler rett gjennom munnen. MAn skal benytte 0,4 mg salbutamol (Ventolin) eller 1 mg terbutalin (Bricanyl). På Felleskatalogen sine sider kan man se demonstrasjonsvideoer av hvordan man skal benytte akkurat den inhalasjonsdevicen man bruker: Felleskatalogen-pasienter-bruk av inhalatorer

Kriterier for reversibilitet:

  • Voksne: Økning i FEV1 på minst 12% OG 200 milliliter. KOLSere kan lett overstige bedring på 12% bare ved å ha en bedre dag og dermed avlegger bedre test, uten at de har egentlig reversibilitet, siden små endringer gir store prosentverdier når man opererer med lave verdier. Derfor kravet om 200 milliliter i tillegg.
  • Barn: Økning i FEV1 på minst 12 %. Da barn ikke har KOLS er det bare astma som gir en slik reversibilitet og 200 milliliterskravet frafaller.

Vær klar over at astmatikere i normal fase, eller med velbehandlet sykdom har normal spirometri. 

LES OGSÅ: Astma: Årsaker

Lenke til svært nyttig oversikt over alle typer inhalasjonsmedisiner, dosering og hvilken device de inhaleres ved hjelp av: Sykehusapoteket.no

 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon