Sykelig overvekt og fedmeoperasjon

Sist endret: 19.04.2019




Personer med sykelig overvekt kan på visse vilkår tilbys operasjon. Med sykelig overvekt menes BMI over 40, eller over 35 dersom man har annen sykdom som følge av overvekten. Sykelig overvekt reduserer livskvaliteten og leveutsiktene og øker risikoen for kroniske lidelser som hjerte-karsykdom, diabetes, søvnforstyrrelser, galleblæresykdom, polycysisk ovariesyndrom, slitasjegikt, depresjon og visse typer kreft og fører dessuten til nedsatt fruktbarhet. Det er viktig å være klar over at operasjon er siste utvei. Fastlegen kan for eksempel heller ikke henvise rett til operasjon, men må henvise til spesialist i indremedisin på sykehuset som vurderer behovet for henvisning videre til et senter for sykelig overvekt etter først å ha utelukket andre, f eks hormonelle årsaker til overvekten. Halvparten kommer til målet uten operasjon ved hjelp av andre metoder og undervisning i løpet av den 6-12 måneder lange forberedende perioden.

Om fedmeoperasjon

MAGE OG TARM HOS UOPERERTE: Når vi spiser mat så passerer denne spiserøret før den havner i magesekken. Fra magesekken passerer maten videre til den første delen av tynntarmen (duodenum). Derfra videre til resten av tynntarmen (jejunum og ileum). Det er fra tynntarmen maten spaltes og suges opp til blodet. Prinsippet ved slankeoperasjoner er å redusere størrelsen på magesekken slik at man blir tidligere mett, og/eller redusere den delen av tynntarmen maten passerer. Jo mindre strekning med tynntarm maten må passere, desto mindre av maten (kaloriene) rekker å absorbert til blodet.

Neste bilde vil illustrere en gastric bypass-operasjon. Den reduserer både magesekkens størrelse og reduserer strekningen av tynntarm som maten må passere. Dette fører til både tidligere metthetsfølelse og mindre kaloriopptak.

Det er viktig å være klar over at man ikke kutter vekk noen del av tynntarmen, men bare kobler magesekken (den nå forminskede magesekken) et lenger stykke nede på den. Den øverste delen av tynntarmen blir med andre ord til overs. Det er viktig å ta vare på denne delen og ikke kutte den av fordi det er jo her galleblæren og bukspyttkjertelen tømmer saftene sine inn. Disse saftene er nødvendige for fordøyelsen.


GASTRIC BYPASS: Etter operasjonen vil kun en liten bit av magen bli benyttet som magesekk. Magens volum blir med andre ord kraftig redusert. Dette forklarer den tidlige metthetsfølelsen. Deretter kopler de på denne nye og kraftig forminskede magesekken innpå tynntarmen et godt stykke nedpå tynntarmen. Maten vil nå ta snarveien forbi nesten hele magesekken samt et godt stykke av tynntarmen. Jo mer av tynntarmen som bypasses, desto mindre deler av den blir igjen for å suge opp kalorier. Dersom BMI er over 50 kobler de seg innpå ekstra langt nede, slik at enda mer av det øvre tarmavsnittet omgås (bypasses). Siden den første delen av tynntarmen er viktig for å suge opp B12-vitamin og jern fra maten så må de som gjennomgår fedmeoperasjon ta disse som tilskudd utenom siden maten ikke kommer i kontakt med denne delen av tynntarmen lenger.


GASTRIC SLEEVE OPERASJON: Her fjernes en del av magesekken. Metoden kombineres ofte med gastrisk bypass over for mennesker med BMI over 50 og kalles da duodenal omkobling /"switch").


GASTRIC BAND SURGERY: Justérbar gastrisk innsnøring. Her kan magesekkens volum justeres etter behov. Før i tiden utførte man tilsvarende operasjoner ved hjelp av å sy et bånd omkring øvre delen av magen, men dette hadde ingen justeringsmuligheter og ga kroniske besvær med (sure) oppstøt.


ANTI-PACING: Det prøves for tiden også ut en metode som går ut på at man opererer inn elektroder som kobles på den nerven (vagusnerven) som blant annet er med på å styre apetitten gjennom å påvirke tarmens bevegelse å utskilling av hormoner.

Utvelgelse av pasienter

All kirurgi tar sikte på å unngå komplikasjoner. En måte å unngå dette på er å sørge for at man ikke plukker ut pasienter som har større sjanse for å få det verre etter operasjonen enn de ville fått det foruten. Dette kan være en vanskelig jobb. Det er viktig at pasienten får ta del i beslutningen. For at dette skal være mulig trenger pasienten masse informasjon. Dette fås under den 6-12 måneder lange forberedelsen til den eventuelle operasjonen. Forberedelsen består i opptrening av kondisjonen, gruppemøter med fagfolk og pasienter i tilsvarende situasjon, og teoretisk opplæring.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Det foreligger resultater fra studier og erfaringer som viser at fedmeoperasjon har fordeler fremfor tradisjonelle slanke- og kostholdsmetoder hos de riktig utvalgte pasientene. Men noen rammes av alvorlige bivirkninger og komplikasjoner. For å redusere sannsynligheten for dette velges de som egner seg for operasjon ut i løpet av en lang forberedende periode hvor man har tett kontakt med hele vektreduksjons-teamet som består av fagfolk fra en rekke fagmiljøer: Kirurg, indremedisiner, diabetessykepleier, fysioterapeut, anestesilege og klinisk ernæringsfysiolog.

Operasjonen foregår ved kikkhullsmetoden. Dette reduserer faren for komplikasjoner og får i tillegg pasienten raskere på beina etter operasjonen.

Før noen legges under kniven skal tradisjonelle metoder ha vært forsøkt seriøst og i tilstrekkelig lang tid. Dette skjer i spesialiserte opplegg og er fordelaktig selv om man tidlig har funnet ut at det er operasjon som vil være den beste løsningen, siden det bedrer kondisjonen. Dette reduserer i sin tur risikoen for komplikasjoner og fører til raskere tilfriskning. Programmet plukker ut dem som ikke egner seg for operasjon og/eller dem som kan komme til målet uten operasjon.

Prognose

Vekttapet

Vekttapet angis etter hvor stor del av overvekten man har klart å bli kvitt. Overvekten er det man veier for mye i forhold til idealvekten. Idealvekten er den vekten man må ha for å oppnå en BMI på 25 eller mindre. Dersom nåværende vekt er 150 kilo og idealvekten er 70 kilo så er overvekten 80 kilo.
Klarer man å bli kvitt 50% eller mer av overvekten, i dette eksempelet 40 kilo så regnes operasjonen som vellykket. Det er vanlig å bli kvitt minst 60 % av overvekten. Men etter omkring 2 år stanser vektreduksjonen opp og da er det mange som legger på seg opptil 10 kilo igjen. Ved duodenal omkobling viste en undersøkelse at det er vanlig å gå ned enda mer (70-75% av overvekten).

Livskvaliteten

SOS-studien viser at de som oppnådde BMI på under 30 opplevde like god livskvalitet som normalvektige.

Fedmerelaterte kroniske sykdommer

Det oppnås en betydelig reduksjon eller total tilheling av høyt blodtrykk, diabetes og søvnbesvær (obstruktiv søvnapné) og en bedring av mengden fettstoffer i blodet.

Levealderen

Enkelte studier antyder at overlevelsen er bedre blant dem som gjennomgår operasjon enn de som ikke gjennomgår det, men de studiene man har til nå har enkelte mangler. Det trengs bedre studier.

Komplikasjoner

A) Komplikasjoner til selve operasjonen

  • Dødsfall: 0.5-1.1 % av alle som opereres dør. Sansynligheten øker dersom pasienten er mann og/eller har høy alder. Dødeligheten er også større dersom kirurgen har mindre erfaring. Det er derimot vanlig at det alltid er to kirurger som opererer og at minst én av dem har lang erfaring.
  • Anastomose-lekkasje (lekkasje i skjøter): Lekkasje i skjøter skjer hos omkring 2 % av alle som blir operert (2 av 100 opererte).

B) Komplikasjoner etter operasjonen

     1. Redusert oppsuging av næringsstoffer

Siden maten ikke passerer gjennom, men forbi den øverste delen av tarmen så må pasienten innfinne seg med å ta en del tilskudd etter operasjonen. Det er nemlig en del stoffer i maten som suges opp i dette området:

  • Jern
  • Kalsium
  • Vitaminer: Multivitaminer og B12-vitamin
  • D-vitamin

     2. Diaré, gallestein, overflødig hud

  • I tilfelle det oppstår diaré kan man ta midler mot dette, slik som Imodium, etter behov.
  • Illeluktende avføring: Både diaré og illeluktende avføring er vanligst ved duodenal omkoblingsoperasjon. Dette er den varianten som foretas ved BMI over 50.
  • Håravfall: Forbigående
  • Gallestein kan dannes i tiden umiddelbart etter operasjonen på grunn av særlig hurtig vekttap i den perioden og man får utskrevet resept på midler som reduserer risikoen for dette.
  • I tilfelle mye overflødig hud kan man diskutere kosmetisk kirurgi av dette når vekten har stabilisert seg og man ikke antas å gå ned særlig mye mer. Foretar man slik korreksjon for tidlig kan man tenkes å måtte gjenta denne operasjonen.
  • Betennelsesdempende som ibux, voltaren og ibuprofen og tilvarende (NSAIDs, eller ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter som det kalles) bør unngås for å redusere faren for at det dannes magesår i den lille magesekkresten som man nå har.

     3. Dumpingsyndrom

  • Hos uopererte slipper magesekken maten videre ned til tarmen i små porsjoner over tid, mens hos opererte har ikke magen lenger denne styringen og alt man spiser havner rett i tarmene. De store mengdene med partikler gir et plutselig økt strekk på tarmen som dermed stimuleres til å bevege seg raskere. Det gir med andre ord diaré. I tillegg suger alle partiklene i maten til seg vann og kan føre til lavt blodtrykk. Dette ses spesielt når maten inneholder mye karbohydrater, siden disse suger til seg mye vann. Strekket på tarmen fører også til stimulering av nerver som senker blodtrykket enda mer. Symptomene er plagsomme og består av svetting, svimmelhet, hjertebank, slapphet, kvalme, diaré og tretthet innen 60 minutter etter matinntaket (30-60 minutter etter). I tillegg kan man en time eller to etter dette også få følingsymptomer i tilfelle det ble inntatt for mye karbohydrater. Den raske dumpingen av alle karbohydratene ned i tynntarmen fører til en kraftig blodsukkerstigning. Kroppen responderer med å overkompensere insulinutskillingen i så stor grad at det oppstår lavt blodsukker, og dermed føling.

Kilder
Tidsskriftet for den norske legeforening
SOS-studien
 Fotolia 33240490 xs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon