Sykkeltest (arbeidsbelastnings-EKG)?

Sist endret: 01.07.2014




Fastlegen kan henvise pasienten til sykkeltest dersom han for eksempel lurer på hvorvidt blodårene til hjertet begynner å gå tett. Pasienten sykler samtidig som belastningen økes så han blir mer og mer sliten. En lege følger med på EKG på en skjerm for å avdekke hvorvidt det oppstår tegn på at blodårer er tette. Da avbrytes testen og pasienten sendes videre til kontrastundersøkelse av hjertet.


Sykkeltest

Sykkeltest – stresstest – Arbeids-EKG – AKG

Ved denne testen sykler pasienten med elektroder festet på brystkassen som registrerer hvordan hjertet arbeider (EKG). Motstanden på sykkelen økes gradvis så pasienten blir stadig mer sliten og dersom det er en innsnevring på en av hjertets blodårer vil ikke hjertemuskelen få nok oksygen/blod og pasienen får brystsmerter og legen kan se det på EKGet.

Sykkelbelastningstesten er derfor en metode å stresse hjertet på under kontrollerte forhold (utføres på sykehus), hvor legen samtidig ser etter forandringer på EKG-et forenlig med trange blodårer til hjertet, og lytter til hva pasienten forteller av ubehag underveis.

Når er det aktuelt med sykkeltest?

  • Dersom man har symptomer som gir mistanke om begynnende tetting av blodårer til hjertet (kransarteriene). Kvinner kan ha vage symptomer og bør henvises på tynnere grunnlag. Menn har oftere klassiske symptomer med krampende smerter i brystet med utstråling til venstre arm og opp til kjaken. Man kan kaldsvette og være varm. Smertene forsvinner innen tretti minutter (for begge kjønn) dersom man avbryter den fysiske eller psykiske belastningen. Dersom smertene ikke forsvinner innen tretti minutters hvile eller ved hjelp av nitroglyserin er sannsynligheten stor for at et hjerteinfarkt har skjedd. Disse pasientene skal rett til behandling, ikke utredning.

  • Om man mistenker at blodtrykket stiger sterkt under fysisk belastning.

  • Når man ønsker å se hvordan en atrieflimmer reagerer på økt belastning (mange med atrieflimmer blir nemlig tungpustet under aktivitet).

  • Når man ønsker å teste en persons arbeidskapasitet (det er vanskelig å avgjøre om redusert arbeidskapasitet skyldes forhold i hjerte eller lunge. Sykkeltesten kan medvirke til å finne årsaken).

  • Om det er et yrkeskrav

  • Dagen etter innleggelse for angina hvor blodprøver og hjerterytmeovervåking viste at det sannsynligvis ikke dreide seg om angina likevel. Da stresser de hjertet skikkelig på sykkeltesten for å forsikre deg om hva du tåler og for å forsikre deg selv om at dine brystsmerter ikke skyldes trange blodårer. Selvsagt er det også en kontrollsjekk for legene at de ikke vurderte feil.

  • Vurdering av hjertesvikt.

Hvordan tolkes sykkeltesten?

Pre-test sannsynlighet: Beregning av fremtidig risiko

Det er ikke nok å bare lese EKG-strimmelen, man må også ta hensyn til det som kalles pre-test sannsynlighet. Dette er en generell beregning av hvor stor risiko man har for å få hjertesykdom i fremtiden, uavhengig av resultatet på sykkeltesten. En høy skår på pretest sannsynlighet betyr høy fremtidig risiko for hjertesykdom og de kan velge å sende pasienten til angiografi (kontrastundersøkelse) selv om det ikke vises noe sikkert galt på arbeids-EKGet. Er de i tvil kan de sende pasienten til noe som kalles MR scintigrafi først.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

EKG-forandringer

Under ser du et normalt EKG. Det viser at blodårene er åpne selv under belastning. Linjene du ser her viser de elektriske impulsene fra fremre deler av hjertemuskulaturen. Alle er normale.

Fotolia 28386189 xs

Under ser du et EKG  som viser angina under belastningen. Dette er et tegn på begynnende innsnevring av blodårer. Siden innsnevringer bare er i startfasen vil både smerten og EKG-forandringene returnere innen tretti minutter etter endt belastning, ofte mye før. Legg merke til området kardiologen (hjertespesialisten) kaller for ST-segmentet. Når dette er nedsenket og avflatet (sammenlikne med det normale over) er dette et definitivt tegn på redusert blodtilførsel. På bildet under er det bare tatt med et par av radene på bildet, men ved å se på hvilke(n) rad(er) som viser slike ST-forsenkninger kan man si noe om hvilken del av hjertet som har redusert blodtilførsel og dermed også hvilken blodåre som har begynt å gå tett. Kravet for å stille diagnosen redusert blodforsyning (iskemi) er at det foreligger slike forandringer i flere linjer (avledninger). Den endelige bekreftelsen får man når man gjør kontrastundersøkelse av hjertet. En slik pasient vil nemlig sendes videre til en slik undersøkelse (koronar angiografi).

Hjerteinfarkt: ST-segmentet har reist seg (nederste bildet). Kardiologer sier at "ST-segmentet er elevert". Dette er en akuttsituasjon. Sykkeltesten avbrytes umiddelbart. Du sendes ikke til utredning, men til behandling. Deretter til videre utredning.

Angina ekg
Ekg hjerteinfarkt


Symptomer under belastningen

Symptomer som måtte oppstå underveis i belastningen tas hensyn til (besvimelse, nærbesvimelse, brystsmerter, kvalme, smerter i arm, hals, mage eller rygg…). Symptomer og/eller sykehistorien kan inneholde elementer som gjør at det ikke skal mye funn til på arbeids-EKGet før man henviser videre til kontrastundersøkelse, eventuelt gå videre til myokardscintigrafi (først).

Noen sendes til mer nøyaktige tester: Myokardscintigrafi

De kan også velge å gjøre myokardscintigrafi som er en stresstest (sykkel/tredemølle) etter injeksjon av et radioaktivt middel som likner på Kalium og som derfor tas opp av hjertemuskelen der blodforsyningen er normal (åpne blodårer). Dette er en mer nøyaktig test enn belastnings-EKG og kan gi bedre svar i de tilfellene der pasienten har hatt angina-suspekte brystsmerter under sykkelbelastningen uten at det syntes noe på EKG-et, eller hvor det har syntes noe på EKG-et, men pasienten ikke har hatt symptomer.

Blodtrykket

En annen ting man tar hensyn til under stresstesten er blodtrykket. Dersom de registrerer et blodtrykksfall eller manglende blodtrykksøkning kan dette være et signal om at angiografi er nødvendig.

Koronar angiografi – kontrastundersøkelse av hjertet

Anastomose

Ved angiografi sprøyter de kontrastmiddel (røntgentett væske som synes på røntgenbilder) inn i en blodåre (håndledd eller lyske), og når kontrastmiddelet ankommer kransarteriene tas røntgenbilde. Resultatet ser slik ut som på bildet. På dette bildet vises et angiogram fra en pasient som hadde helt tett kransarterie, men hvor blodet har funnet en vei forbi det trange partiet. Dersom det ikke finnes slike blodårer oppstår først angina (begynnende tetting) og til slutt hjerteinfarkt (helt tett åre). Mange mennesker bruker ikke kroppen fysisk og får ikke anginavarsler, men går rett inn i hjerteinfarktet.

LES OGSÅ: Hva er forskjellen på angina og hjerteinfarkt, utblokking og bypass?

Blokking av blodårer

PCI: Stenting

Oppdages situasjonen i tide kan kirurger åpne den tette åren med en ballong de fører inn i det tette området. Ballongen er flat når den føres inn i proppen, og blåses deretter opp. Blodproppen squeezes inn i åreveggen. Det legges så inn et metallgitter, et stent, for å holde den levrede proppen på plass.

Bypass-operasjon

Dersom proppen, det tette området, sitter så langt ut i en blodåre at den har blitt så smal at de ikke kommer til med utblokkingsutstyret (blodåren smalner mer og mer av på sin ferd) må de legge en blodåre rundt det tette området, akkurat som på bildet. Dette er det de kaller bypass-operasjon. "They are passing by…"

Blodprøven Troponin avgjør om du bør ta MR etter en normal kontrastundersøkelse

Den som har blitt innlagt på sykehus og hvor det er blitt tatt Troponin som har vist seg å være forhøyet og derfor blitt sendt til angiografi, bør ha MR av hjertet før de sendes hjem selv om angiografien ikke viser noe. Ikke for å teste om kransarteriene er åpne eller ikke, for der kan vi stole på angiografien. Det er for å påvise andre former for hjertesykdom som gir brystsmerter, høy Troponin og normal angiografi. Undersøkelser har nemlig vist at så mange som 72 prosent av de som innlegges med brystsmerter og troponinstigning  har alvorlig hjertesykdom:

Sykdommer som gir brystsmerter og forhøyet troponin, men hvor angiografien er normal

Andre spesielister påpeker at et MR er vanskelig å tolke og innebærer en grad av usikkerhet og at metoden krever høy kompetanse. Det kan være aktuelt å kreve en viss stigning av troponin før det er aktuelt å gå videre med MR. Stressbetinget hjertesvikt kan dessuten også utredes med ultralyd av hjertet. Sist, men ikke minst blir det dyrt om alle som hadde troponinstigning, men normal angiografi skulle til MR før de sendtes hjem. En viss utvelgelse må de selvsagt foreta.




Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon