Tretthet og slapphet. Få sjekket om du har sykdom eller mangler noe.

Sist endret: 23.04.2010




Hva bør egentlig sjekkes hos legen om du kommer for tretthet og slapphet? Det finnes ofte en løsning og det viser seg at pasienten i mange tilfeller har rett i sine mistanker om hva det kan være. For mange er svaret at de har for mange forpliktelser å leve opp til, men det kan også skyldes lavt stoffskifte, høyt blodtrykk, sukkersyke, giktsykdommer, hjerterytmefeil, B12-mangel, lav blodprosent, jernmangel eller andre tilstander. Dette bør sjekkes ut før du slår deg til ro, med mindre stress åpenbart er forklaringen.

Hva kan årsaken til tretthet eller slapphet være?

Når du kommer til fastlegen og forteller at du er trett og slapp ringer det ikke noen bestemt bjelle hos legen. Tretthet og/eller slapphet er ikke symptom på én bestemt sykdom.
Har du kanskje allerede en mistanke om hva trettheten og slappheten skyldes? Slikt som at du ikke har spist eller sovet riktig i forhold til hvor mye energi du har tatt ut på jobb, trening, venner, fritid og familie? Men først ønsker du sikkert å utelukke sykdom.

Under legebesøket kan legen oppleve at pasientene kan vente litt med å utlevere mistankene sine av frykt for at legen skal tro det samme som en selv og med det avfeie en utredning. Årsakene hos yngre, dvs opptil 30-40 års alder er gjerne stess eller jernmangel eller andre ufarlige årsaker, men det må utredes hvorvidt du kan ha et lite magesår som har blødd over tid, det har blitt mistet mye blod i menstruasjon, det foreligger vitaminmangel, stoffskiftesykdom, diabetes, giktsykdom, kreft, depresjon, infeksjon (spesielt på hjertet: myokarditt) lavt blodtrykk, trange blodårer eller rytmefeil i hjertet. Hva om noen av medisinene du eventuelt bruker ikke går sammen eller du er overdosert? Kan det tenkes det dreier seg om ME?

LES OGSÅ: Hva er symptomene på ME og hvordan utredes det?

Det er en stor utfordring for fastlegen å finne den ene syke blant så mange friske

Selv om årsakene ramset opp over er sjeldnere enn stress og overbelastning er det alltid en og annen som faktisk har disse lidelsene. Og det fremstår ikke som opplagt hvem av oss dette måtte være. Derfor må det spørres om symptomer, gjøres en helsesjekk og tas blodprøver for disse tilstandene før man eventuelt kan konkludere med at symptomene skyldes overbelastning. I motsetning til sykehuseleger som får tilsendt (sorterte/utvalgte/delvis utredete) pasienter som med høy sannsynlighet faktisk er syke jobber fastlegen med pasienter som med høyere sannsynlighet er friske. De aller fleste fastlegen får inn på legekontorene har altså ingen alvorlig sykdom. Derfor er det atskillig vanskeligere for en fastlege å oppdage sykdom enn det er for en sykehuslege. Dette må fastlegen hele tiden sørge for ikke styrer undersøkelse- og intervjumetode, eller utholdenheten. Fastlegen må aldri satse på at en pasient statistisk sett sikkert er frisk og satse på at legevakten eller sykehuset fanger det opp hvis statistikken slår feil.

En rekke sykdommer kan altså gi tretthet og slapphet, men det er gjerne ikke tretthet eller slapphet som kommer først. Den som har lungesykdom, sukkersyke, stoffskiftesykdom, nyresykdom eller hjertesykdom opplever gjerne andre symptomer først, slik som  tungpust, tørste, forstoppelser, frysninger, vektendring eller hevelser for å nevne noe. Når så disse symptomene har fått herje i kroppen en stund kommer trettheten og slappheten.

Et unntak kan være kreftsykdom hvor tretthet og slapphet, sammen med vekttap kan være de tidligste symptomene.

LES OGSÅ: Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

Blodprøver og kroppslig undersøkelse er en god start på utredning av tretthet og slapphet. Blodprøver kan også avdekke en lang rekke andre tilstander. Sammen med informasjon om hvilke symptomer du har kan blodprøver oppdage nesten alle tilstandene nevnt over, mens et spørreskjema (Montgomery And Åsberg Depression Rating Scale) kan være en god innledning for å oppdage depresjon.

Kronisk tretthetssyndrom / ME (myalgisk encefalitt) / postviralt tretthetssyndrom

Dette diagnostiserer man ved å utelukke alle andre årsaker til trettheten. I tillegg må trettheten ha vart i minst seks måneder.
Syndromet består av tretthet, muskelvondt, leddsmerter, halsvondt, ømme lymfeknuter, konsentrasjonsvansker og derfor også hukommelsesvansker, og ikke minst søvnvansker. Man vet på langt nær alt om dette syndromet ennå. Dersom man ikke henvises til et ME-senter (sørg for å få bekreftet om NAV godkjenner senteret) må man som regel innom både indremedisinsk og nevrologisk spesialist for å få utelukket alle medisinske og nevrologiske lidelser som kan gi symptomer som likner på ME. Når alt dette er utelukket og man i tillegg fyller de andre kriteriene for ME så får man diagnosen.

LES OGSÅ: Hvordan behandles ME?

Medisiner kan være årsaken til tretthet og slapphet

En rekke medisiner kan gi tretthet og slapphet. Spesielt blodtrykksmedisiner, kortison og medisiner mot angst/depresjon, søvnvansker, allergi og schizofreni. Det går an å ta blodprøver for mengden av enkelte av medikamentene for å se om du over- eller underdoseres.

Istock 000015037921xsmall

Hvordan utreder fastlegen tretthet og slapphet?

Så hva skjer egentlig når du kommer til legen? For det første har du allerede oppgitt når du bestilte timen hva du har bestilt timen for. Derfor har legen fått muligheten til å forberede seg før når han henter deg inn. Han har tittet på tidligere diagnoser og blodprøvesvar og hvilke medisiner du bruker. Deretter betraktes du allerede før du setter deg i stolen. Ansiktsuttrykk, bekledning, talemåte, blikkretninger, blekhet, avkledning, hvordan du setter deg, sitter, håndhilser og mer. Dette kan gi inntrykk av slapphet, depresjon, blekhet, angst, skjelvinger, avmagring, kraftløshet, ustøhet og mye mer.
Deretter bes du fortelle om årsaken til besøket, og legen gir deg i disse tilfellene god tid til å prate, for ofte viser det seg at du som kjenner deg selv best er nær ved å stille diagnosen. Dersom det viser seg å være jobb-, stress- eller søvnrelatert kommer dette gjerne tidlig frem. Om det viser seg å være frykt for alvorlig sykdom kan det tenkes du holder litt på kortene av frykt for ikke å få den beroligende undersøkelsen som ønskes. For å avgjøre om det foreligger alvorlig sykdom spørres det om vekttap (kreft, høyt stoffskifte…), om du fryser lett (lavt stoffskifte), om du har sett blod i avføringen (betennelse eller kreft i tarm…), om du har vannlatingsbesvær, er mye tørst (diabetes), har brystsmerter, feber, leddvondt, pustebesvær osv. Etter hvert som spørsmålene besvares styres man gjerne i retning av en mistanke og følger den, i tillegg til at det kan tas en del blodprøver som hjelp. I enkelte tilfeller er det aktuelt å få med seg en hjemmetest for usynlig blod i avføringen eller testen kan gjøres der og da.

Du og legen blir deretter enige om hvordan dere skal følge dette opp. Enten ringer legen deg eller du kommer til en oppfølgingstime.

Dessverre finner ikke legen årsaken hos én av tre som søker hjelp for dette, men legen kan med større sikkerhet avkrefte alvorlig sykdom, og dette er for mange svaret de er på jakt etter.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon