Utbrent eller deprimert? Da er du sikkert et ja-menneske

Sist endret: 09.12.2017




Det er enkelte trekk som går igjen hos de som blir utbrent. De sier sjelden nei og blir aldri helt fornøyd før de rundt seg er fornøyd. Positive bemerkninger preller av, mens negativ kritikk suges inn. Utbrenthet kan føre til depresjon som krever tablettbehandling. Søk hjelp i tide. Kan man be om sykmelding for dette?

Fotolia 12331225 xs


Det er normalt å bli sliten av å jobbe.

Man har alltid blitt sliten av å jobbe. Det er normalt og medfører ikke automatisk sykmelding mener NAV. Men hva mener vi med sliten? Finnes det flere grader av eller måter å være sliten på?

Noen blir slitne av jobben til tider, mens andre blir utbrent. Det er viktig å skjelne mellom disse to tilstandene da det blant annet betraktes som normalt å bli sliten av å jobbe. Å bli normalt sliten og lei gir ikke grunnlag for en "time-out" i form av en sykmelding. Det forventes at vi tilrettelegger fritiden så vi får overskudd til arbeidet, og ikke motsatt. Det godtas med andre ord ikke at vi trapper ned på arbeidet ved hjelp av sykmelding en periode for å henge med på tempoet i fritiden eller i hjemmet. Det er viktig at trening, familie, arbeid, søvn og kosthold står i forhold til hverandre. Det er summen av all energibruken som er viktig. Hver og en aktivitet sett for seg behøver ikke se så overveldende ut, men sover man litt lite og spiser litt dårlig i tillegg til litt mye fritidsaktiviteter og litt ekstra innsats på hjemmefronten så kna det allikevel gå på overskuddet løs.

Kan man sykmeldes for utbrenthet?

Diagnosen utbrenthet gir i utgangspunktet ikke grunnlag for sykmelding, men i ekstreme tilfeller kan man drive seg så langt at man blir kvalm av bare å tenke på eller nærme seg arbeidsplassen. Hodepine, magesmerter, svimmelhet, nakke- og muskelsmerter kan oppstå. Ikke minst hjertebank og søvnvansker. Familien blir nedprioritert og sex og samliv er forduftede begreper. Familien drives på ren rutine. Søvnmønsteret forandres, konsentrasjonen og derfor også hukommelsen blir dårligere. Spisemønsteret endres. Du stiller deg likegyldig til det som før var berikende, interessant og morsomt og du har ikke motivasjon til å dra i gang eller bli med på noe utover det som har med jobb å gjøre: Du har fått depresjon og det er i mange tilfeller riktig å imøteses med en gradert eller full sykmelding. Varigheten på slik sykmelding kan variere fra noen dager til mange måneder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Blir vi slitne nok holder adrenalinet oss gående

Dersom det ender med sykmelding er det svært viktig at du ikke oppretter et hjemmekontor i stedet om du har arbeid som tillater det. Dette er svært uheldig med tanke på dine muligheter for å komme deg til hektene igjen. Jobbtelefonen må også legges vekk i dette tidsrommet. Jobben må ut av hodet for en stund. På den annen side, legger du deg rett i sofaen foran TV-en er også dette feil. Saken er nemlig den at du i perioden du har vært stresset har "gått på adrenalin". Stress frigjør kortison i kroppen som i sin tur fører til at det slippes ut adrenalin i blodet. Så lenge du har vært stresset har du altså gått på adrenalin som har gjort det mulig for deg å holde deg så lenge på bena. Forsvinner stresset forsvinner adrenalinet og du kan ramle ned i kjelleren. Dette kan du unngå ved å opprettholde noe "stress"/adrenalin ved å holde deg fysisk aktiv, helst ute i dagslyset siden dagslys også hjelper direkte mot depresjonen. Gå turer, mal huset, rak i hagen, gå i butikken; det du liker mest, uten å bli for fysisk sliten.

Det er ja-mennesker som blir utbrent

Hvordan kunne jeg la det gå så langt at jeg ble utbrent?
Du er kanskje et menneske med liten evne til å si nei, og kanskje husker du ikke engang når du selv realiserte noen av dine ønsker eller krav. Har du det best først når de rundt deg har det bra? Suger du til deg negativ kritikk mens du lar positiv kritikk prelle av? Disse problemene kan ha, selv om det høres irriterende kjent ut, sitt opphav i barndom og oppvekst. Tenker du bakover i tid kan det være du ser et hjem og foreldre hvor tendensen til å gi ris var større enn tendensen til å gi ros? For at du selv skulle få det bra måtte du sørge for at dine foreldre hadde det bra først? Gjøre lite ut av deg?
Man fortsetter å søke foreldrenes bekreftelse også inn i det voksne livet, selv etter foreldrenes død. Når man ønsker å blidgjøre sin sjef, eller kanskje riktigere sagt ønsker å unngå represalier (medbragt frykt fra oppveksten) så er det egentlig fortsatt mor og/eller far man forsøker å tilfredsstille, bare i andre former.

Når denne mekanismen er forstått og ikke minst erkjent, gjelder det å finne ut hvilke deler av livet ditt hvor du kan trekke ned noen gardiner, eller dempe noen baller, for å spare mer av energien til deg selv. 

Benytt opptråkkede stier. Søk hjelp hos profesjonell terapeut.

Det er fornuftig å gå til regelmessige samtaler med en terapeut. Dette kan være en psykolog, psykiatrisk sykepleier, gestaltterapeut eller en psykomotorisk fysioterapeut. Disse kan fastlegen sette deg i kontakt med. Psykiatrisk sykepleier kan du også selv søke om via kommunen du bor i. De fleste kommuner skal også ha et akutt-team som kommer hurtig inn i tilfeller du føler deg så langt nede at du frykter for kraftig forverring av din helsetilstand eller kanskje frykter for ditt liv. Sørg for å ha slike telefonnumre tilgjengelig. Slike team er svært gode rådgivere også over telefonen og kan snu svart til hvitt på dager, kvelder eller netter hvor plutselig alt kastes over en og ting ser som mørkest ut. 

Angst

Alle har vi evnen til å reagere med angst og dette er en viktig egenskap. Tenk om du ikke følte angst når det var nødvendig? Sjansen for å falle fra store høyder ville være overhengende. Eller tenk deg at du befant deg i et rom fullt av sinte muskelbunter og du skyldte hver av de tusen kroner og du ikke hadde fem øre til noen av dem? Da ville en angst kommet godt med så bena kunne fraktet deg langt og raskt derfra.

Blir et menneske bare slitent nok så oppstår en angst uten tilsynelatende grunn, og når som helst. Dette kalles panikkangst og er en følelse av livreddhet med hjertebank, tungpust, klem i brystet, slitenhet, fryktfølelse og pitringer i lepper og hender, prikker for synet og svimmelhet. Angsten vil forsvinne når du har samlet kreftene og blitt kvitt depresjonen. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Behandling av depresjon

Depresjon bør ofte behandles med tabletter. Er man deprimert er dette en svært nødvendig medisin som skyter fart i tilfriskningen. Pillene inneholder de samme stoffene som vi har i hjernen vår fra før og som stimulerer de områdene som gjør at vi føler oss vel og ser lyst på livet. Har vi vært mentalt slitne lenge blir vi tappet for disse signalstoffene og som det tar svært langt tid å samle opp igjen siden de ikke finnes i maten.

Beroligende medikamenter er derimot ikke heldig, i det minste ikke over tid (lenger sammenhengende inntak enn 2-4 uker regnes som lengre tid). Slike (Vival, Sobril, Stesolid, Alopam etc) maskerer bare symptomene uten å behandle tilstanden. Når du slutter å ta dem så kan problemene dukke opp igjen, uendret.

LES OGSÅ: Bruker du avhengighetsskapende medisin? Vet du hva dette er? Og hva tenker egentlig legen din om dette?

Fotolia 460773 xs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon